Ny terapi kan behandle sjeldne og arvelige sykdommer
Forskere er på sporet av å finne behandling for sykdommer som er blitt ansett som uhelbredelige.
DNA og genteknologi
LASTER INNHOLD
Slik virker mRNA-teknologien som førte til nobelprisen i medisin
Forrige uke fikk ungarske Katalin Karikó og amerikanske Drew Weissman nobelprisen i medisin. Det fikk de for sitt arbeid med covid 19-vaksinene; den såkalte mRNA-teknologien. Men hva er den egentlig?
Ørsmå organer kan nå vokse på en mikrochip – det gir oss banebrytende kunnskap
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
Ville stoppe betennelse – fant måte å reparere skader på i stedet
Forskere har oppdaget en ny metode som aktiverer enzymer. Det kan gjøre det mulig å reparere proteiner som er skadet som resultat av arvelige sykdommer, som for eksempel enkelte typer hudkreft.
Utvikler ny kur mot lungekreft
Lungekreft er en av de farligste krefttypene. Behandling finnes, men er krevende, og i underkant av 30 prosent overlever. Men mRNA-teknologi gir håp om å redde flere, fordi den rammer kreftcellene på en helt ny måte.
Håper å bremse muskelsvinn hos eldre med genterapi
Forskere ved NTNU har klart å gjenopprette muskelfunksjonen hos eldre mus med muskelsvinn. Metoden er avansert genterapi. Håpet er at denne metoden på sikt kan benyttes på mennesker for å hindre alvorlig tap av muskelmasse.
Her oppklarer forskere tjue vanlige misforståelser om vaksinen
Synes du argumentene mot å ta Covid-vaksine høres gode ut? Her går forskerne gjennom 20 påstander om vaksine og koronavirus og forteller hva vitenskapen sier.
Fant hvilke gener som er i sving hos mennesker med slitasjegikt
Etter å ha gjennomført den største studien om slitasjegikt i hele verden, er forskerne nå på sporet av medisin som kan bremse slitasjegikt.
Norske rådata for covid-19 legges ut
Rådata om norske koronavirus-gener blir nå for første gang fritt tilgjengelig gjennom den åpne genbanken ENA.
Stort gjennombrudd i forskning på dykkersyke
Forsker ved NTNU fant ut hva som skjer i genene hos dykkere med trykkfallsyke. Gjennombruddet får stor internasjonal oppmerksomhet etter mer enn hundre år med leting etter årsakene til dykkersyke.
Nordisk pris for fremragende forskning tildelt professor ved NTNU
Anders Jahres pris for yngre forskere tildeles i år professor Barbara van Loon ved NTNU. Flere tidligere vinnere av hovedprisen har siden fått nobelprisen i medisin. Det gjelder blant annet May-Britt og Edvard Moser ved NTNU.
Dyrket minihjerner og fant årsaken til sjeldne syndrom
Et protein er skurken bak et stort antall kreftsvulster. Nå er det for første gang vist at samme protein er årsaken til en rekke sjeldne syndrom.
20 år med kartlagte gener. På godt og vondt
I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.
Slik kan fremtiden for det genredigerte mennesket bli
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Hvor sikre er koronavaksinene?
De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
Vil etterligne treningseffekt med genterapi
Genterapi er den mest effektive metoden for å kunne gi helsegevinster man normalt får gjennom fysisk trening. Denne måten å “trene” på vil kunne være til hjelp for de som ikke kan trene på vanlig måte.
Får kroppen til å lage sin egen medisin mot kreft
Se for deg at vi kan instruere kroppen til å lage medisinene den trenger selv. Genteknologien som gjør dette mulig kalles mRNA-terapi, og kan få stor betydning for behandlingen av mange sykdommer. Nå utvikler norske forskere denne medisinen mot den hissigste formen for brystkreft.
Vaksinerevolusjon er underveis – men for hvem?
Manipulerte “instruksjonsbøker” for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Fant samtalen som finner sted i menneskets DNA
Et nytt funn om hvordan celler reparerer seg selv, kan ha betydning for hvordan fremtidens kreftmedisiner skal lages.
Slik påvirker genene bruk av tobakk og alkohol
Data fra 1,2 millioner mennesker viser hvordan tobakk- og alkoholbruk kan knyttes til genene dine og til ulike sykdommer.
Oppdaget ny behandling mot lungebetennelse
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
Hjerteflimmer påvirkes av genene dine
Forskere ser sammenheng mellom bestemte gener og hjerteflimmer. Det gir et viktig bidrag til arbeidet med å kartlegge risikofaktorer.
Har røykegener skylda for drikkingen også?
Gjør gener som kan få deg til å røyke mer, også at du drikker mer alkohol?
Blodmysteriet i Trøndelag
På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning. Og et tilfeldig møte med en sveitsisk forsker.