vaksineskepsis i Toronto
Vaksineskeptisk? Gemini har spurt forskere som arbeider med bioteknologi, vaksiner, tillit i befolkningen og juks i mediene, om hva som er sant og usant når det gjelder vaksiner. Illustrasjonsfoto fra kovid-demonstrasjon i Canada/Shutterstock

Her oppklarer forskere tjue vanlige misforståelser om vaksinen

Synes du argumentene mot å ta Covid-vaksine høres gode ut? Her går forskerne gjennom 20 påstander om vaksine og koronavirus og forteller hva vitenskapen sier.

Vaksiner: Europa protesterer mot koronatiltakene. I noen land har det vært voldelige opptøyer. I Norge møtes de siste restriksjonene fra regjeringen med kritikk fra flere hold.

Samtidig byr sosiale og alternative medier på mange meldinger om at vaksinene er farlige, at de bør unngås og at det ligger konspirasjoner bak. Da samfunnsdebattant og lege Kaveh Rashidi sa på «Nytt på nytt» på NRK fredag at hele pandemien er oppdiktet, for eksempel, var det mange som tok fleipen hans på alvor.

I Norge har godt over 90 prosent av den voksne befolkningen fått minst den første dosen med vaksine mot Covid-19. Norge er høyt oppe på verdensstatistikken. Allikevel tviler en del på om den virker, de er redde for bivirkninger, eller de har andre grunner.

Gemini har derfor spurt forskere som arbeider med bioteknologi, vaksiner, tillit i befolkningen og juks i mediene, om hva som er fakta når det gjelder vaksiner.

Dette er vårt ekspertpanel:

  • Anne Spurkland, professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Immunolog og vinner av Forskningsrådets formidlingspris i 2021.
  • Sven Even Borgos seniorforsker ved SINTEF Industri. Bioteknolog med doktorgrad i molekylærbiologi og ekspert på mRNA-vaksiner.
  • Pål Erling Martinussen, professor i statsvitenskap ved NTNU. Forsker på helsepolitikk og helsesystemer, ledelse og organisasjon.
  • Petter Bae Brandtzægg, professor og forskningsleder ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF Digital.
Her er svarene deres på 20 vanlige påstander:

“Vaksinering er unaturlig”

Ikke alt som er naturlig, er bra. Det er naturlig å bli syk. Morfin er et eksempel på et legemiddel som kommer fra naturen, men som er farlig hvis det brukes feil. I steinalderen, før mennesket hadde funnet opp dagens «unaturlige» medisiner, var forventet levealder rundt 30 år. Så sent som i 1750 var den forventede levealderen 35 år.

“Menneskeheten vil utvikle immunitet mot viruset uten at det trengs noen vaksine”

Det kan hende at menneskeheten ville blitt immun mot Covid-19 med tiden. Men hvor mange liv er vi villige til å ofre for å komme dit? Per desember 2021 har viruset ført til over fem millioner dødsfall. Uten vaksine ville tallet vært langt høyere.

“Vaksine kan aldri redde oss helt fra en sykdom”

Jo, vaksiner har utryddet flere alvorlige sykdommer. Kopper var en av de mest fryktede og dødelige sykdommene som rammet mennesker. Den ble erklært utryddet i 1979. Europa ble poliofritt i 2002. Meslinger, derimot, rammer oftere enn før fordi mange ikke er villige til å la barna sine få vaksinen.

“Vaksinene er bare laget for at legemiddelindustrien skal tjene penger”

Vaksiner er noe av det som industrien tjener dårligst på. Det er mye mer å tjene på en medisin som må tas mange ganger enn på en vaksine som bare skal tas to–tre ganger og helst skal sørge for at du holder deg frisk etterpå.

“Vi kan ikke være sikre på at disse vaksinene er trygge. De er utviklet så fort”

Vaksinene har fulgt de samme prinsippene for godkjennelse som lå der før Covid-19 brøt ut. De er godkjent for bruk. Alt som ikke er gjort før, kan inneholde en risiko, men den risikoen har vi tatt fordi vaksinene redder millioner av liv.

“Vi vet ikke hva som er i vaksinene”

Jo, i motsetning til veldig mange andre vaksiner vet vi her hva de inneholder, ned til hvert minste molekyl. Tradisjonelle vaksiner inneholder levende virus og ting som er laget i cellekulturer, som ofte er utrolig komplekse. De nye mRNA-vaksinene er mye mer definerte og kjemisk kontrollerte.

Les mer hos Gemini: Slik virker de tre nye koronavaksinene (fra november 2020).

Illustrasjon med tatstatur for knapp som sjekker fakta og fake news

Mange nettsteder er laget for å spre falske nyheter. Men det er mange kontrollspørsmål du kan stille for å finne ut om du kan stole på det du leser. Illustrasjon: Shutterstock

“Vaksinene er farlige for mennesker med redusert immunforsvar”

Dette er det ingen grunn til å tro. Legemiddelverket har sagt at hvis du går på immunundertrykkende medisiner, skal du snakke med fastlegen din for sikkerhets skyld. Det som derimot kan skje, er at du ikke får fullt så godt resultat av vaksinen: Alle slags vaksiner er avhengige av at du faktisk har et immunforsvar som kan trenes til å reagere på viruset.

“Vaksiner kan gi livsfarlige allergiske reaksjoner”

Noen veldig få får allergiske reaksjoner av både Covid-vaksinene og andre vaksiner. Det er derfor du skal bli sittende på vaksinestedet i 20 minutter etter at du er vaksinert. En slik anafylaktisk reaksjon er alvorlig, men den skjer alltid i løpet av de første minuttene etter vaksineringen og er lett å behandle med adrenalin.

“Vaksiner kan føre til autisme”

Studien som viste sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, var forfalsket. Andrew Wakefield, som offentliggjorde rapporten i 1998 og la grunnlaget for dagens vaksinemotstand, mistet retten til å praktisere som lege og forlot hjemlandet Storbritannia etter at det ble avslørt at han hadde forfalsket testresultatene.

“Vaksiner kan føre til alvorlige sykdommer – se bare på svineinfluensavaksinen”

Noen få fikk narkolepsi etter at de ble vaksinert mot svineinfluensa i 2009. Også blant dem som faktisk fikk svineinfluensa, utviklet flere enn normalt narkolepsi. Tradisjonelle vaksiner inneholder hele virus som er veldig svake, men levende nok til at de lærer immunforsvaret ditt å kjempe imot. Det gjør ikke mRNA-vaksinene mot Covid-19.

“Vaksinen inneholder mikrochips som kan spore og overvåke deg”

Ingen har noen gang funnet mikrochips i vaksinen. Det eksisterer ikke teknologi for å lage chips som er så små at du ikke kan se dem med et mikroskop. Ei heller for å lage prosessorer og chips uten metall. Det er enkelt å sjekke om vaksinene inneholder metall, og det har faktisk vært et tilfelle av feilproduksjon der det kom jernpartikler i noen vaksinedoser. De ble raskt oppdaget.

Mdisinsk team setter kovid-vaksiner

Redd for å bli overvåket av denne gjengen? Da kan det være greit å vite at det ikke eksisterer teknologi for å lage chips som er så små at du ikke kan se dem med et mikroskop. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

“Vaksinen er genmodifisert og vil endre arvestoffet vårt”

Vaksinene som brukes i Norge – fra Pfizer og Moderna – er mRNA-vaksiner uten genmodifiserte organismer. Vaksiner som Astra Zeneca, Janssen og Sputnik inneholder genmodifiserte organismer, men forskning viser ingen tegn på at noen slike vaksiner har noen evne til å skape varige endringer i arvestoffet til den vaksinerte. De er bare midlertidig til stede i kroppen før de brytes ned.

“Vaksinen inneholder proteiner, og det er farlig”

mRNA-vaksinene inneholder ikke proteiner – og om de hadde gjort det, hadde det ikke vært farlig. Vaksinene inneholder derimot en kode som gjør at din egen kropp skal lage proteiner. Det er disse proteinene som lærer immunforsvaret å beskytte kroppen mot viruset.

“Vaksinen fører til en rekke bivirkninger og kan blant annet ta livet av barn”

Astra Zeneca-vaksinen ble raskt stoppet etter at noen fikk blodpropp. Legemiddelverket undersøker meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og blødninger, men dette kan også være vanlige reaksjoner på betennelse. Per 7. desember har Legemiddelverket fått inn 4000 meldinger om alvorlige bivirkninger. Det er én for hver 2200. dose som er gitt. Tallet for barn og unge er langt mindre.

Les mer hos Aftenposten: De fleste bivirkninger er milde og kortvarige.

“Når mange vaksineres samtidig, skaper vi nye virus som vaksinen ikke virker mot”

Når vaksinen stopper de vanlige virusvariantene, er det mulig at det kan åpne for nye mutasjoner som klarer å spre seg til tross for vaksineringen. Da er det viktig å huske hva som er alternativet. Alternativet er ikke ingenting – alternativet er alltid at viruset får spre seg fritt.

“Vi vet ikke noe om langtidsvirkningene av vaksinen”

Logisk sett er det helt riktig, for det er ikke lenge siden de første fikk vaksine. Men fordelen vil oppheve eventuelle ulemper. Sammenlign med å behandle kreft med cellegift: Da får du i deg noe som er veldig giftig, som er laget for å drepe menneskeceller og kan føre til store skader. Likevel bruker vi det, fordi det hjelper mange til å overleve og bli kvitt kreften.

“Det er ingen vits i å vaksinere, for snart kommer det bare en ny mutasjon likevel”

Virus muterer, og tendensen er at de blir mer smittsomme, men mindre farlige etter hvert som tiden går. Normalt skjønner immunforsvaret etter hvert hva som skal til og lager så gode antistoffer at kroppen klarer å stå imot viruset.

“Vi kan ikke stole på det myndighetene sier om virus og vaksine”

I Norge er tilliten generelt høy til politiske institusjoner. De som stoler minst på myndighetene i Norge, er de som har lavest utdannelse og inntekt, i tillegg til de som kommer fra land med helt andre politiske systemer og større korrupsjon. De beslutningene som myndighetene tar, er åpne og offentlige. Du har innsyn i dem og mulighet til å argumentere mot dem.

“De som sier at vi skal vaksinere oss, har personlige fordeler av det”

Norge kommer alltid ut helt i toppen på alle undersøkelser om transparens, åpenhet, demokrati og korrupsjon. Fravær av korrupsjon og det at Norge har et nøytralt byråkrati betyr at ingen av de som tar beslutningene, kan oppnå noe eller har noen personlig vinning av at folk vaksinerer seg.

“Det står på nett at vaksinene ikke er bra”

På sosiale medier kan nesten hvem som helst si nesten hva som helst og nå ut til mange raskt med påstandene sine. Mange nettsteder er laget for å spre falske nyheter. Andre deler informasjon som ikke stemmer, rett og slett fordi de ikke har sjekket. Det er mange kontrollspørsmål du kan stille for å finne ut om du kan stole på det du leser.

De fire forskerne som har gått gjennom de vanligste påstandene fra vaksinemotstanderne og forteller hvorfor de er feil, er:

  • Sven Even Borgos, seniorforsker ved SINTEF Industri. Bioteknolog med doktorgrad i molekylærbiologi og ekspert på mRNA-vaksiner.
  • Anne Spurkland, professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Immunolog og vinner av Forskningsrådets formidlingspris i 2021.
  • Pål Erling Martinussen, professor i statsvitenskap ved NTNU. Forsker på helsepolitikk og helsesystemer, ledelse og organisasjon.
  • Petter Bae Brandtzæg, professor og forskningsleder ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF Digital.