Digitaliseringen gjør samfunnet og politikken mer sårbar for manipulasjon. Denne nye og komplekse ytringsoffentligheten må politikere, kommuner, selskap, nettbrukere og velgere lære å forholde seg til. Illustrasjonsfoto: iStock/Delpixart

Mistenkelige debattanter sprer desinformasjon og skjuler sine spor

Skjulte nettverk og falske nyheter utfordrer demokratiet i Norge. I en fersk studie fant vi et sett av brukere som var involvert i påfallende mønstre i spredning av desinformasjon.

Den kontroversielle reklamen til SAS om skandinavisk kultur skapte nylig så mye røre i sosiale medier at den ble fjernet fra YouTube. Videoen fikk raskt flere tusen negative reaksjoner og minst 2000 kommentarer av til dels rasistisk og antisemittisk karakter. Den hurtige spredningen av reaksjoner og de digitale medienes følelsesladde eksplosivitet minner om funn fra en fersk studie vi gjennomførte for å avdekke eventuelle forsøk på utenlandsk informasjonspåvirkning av det norske lokalvalget i 2019.

En utfordring for demokratiet

Studien er den første av sitt slag i Norge. Vi fant ingen bevis for at utenlandske påvirkningsforsøk fant sted. Derimot oppdaget vi at skjulte nettverk og falske nyheter i sosiale medier utgjør en utfordring for demokratiet.

Våre funn ligner observasjonene og advarselen fra PST, om at digitaliseringen gjør samfunnet og politikken mer sårbar for manipulasjon. Denne nye og komplekse ytringsoffentligheten må politikere, kommuner, selskap, nettbrukere og velgere lære å forholde seg til.

Mer konkret fant vi mistenkelig spredning av informasjon og flere påfallende koblinger mellom nettverk. Analysen vår indikerer ikke at informasjonsspredningen omhandlet valget eller var rettet mot valgprosessen. Likevel er det mulig å oppfatte aktørene som aktive påvirkere av offentligheten via sosiale medier.

Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er basert på åpne kilder. Vi undersøkte et stort utvalg av brukergenerert innhold fra kommentarfelt i sosiale medier, og i tradisjonelle og alternative medier.

Kan ikke utelukke utenlandsk påvirkning også i Norge

Både det amerikanske presidentvalget i 2016, Brexit-avstemningen i 2016 og det franske valget i 2017 har vært under lupen for russisk påvirkning.

I vår studie fant vi ikke indikasjoner på utenlandsk informasjonspåvirkning i forkant av eller under valget, heller ikke spredning av desinformasjon fra utenlandske aktører. Men grunnet prosjektets begrensede rammer, måtte vi utelate kilder som Instagram og YouTube. Vi kan derfor ikke utelukke at forsøk på utenlandsk innblanding forekom.

I undersøkelsen brukte vi blant annet såkalte kryssanalyser som «ser» mulige koblinger mellom mistenkelige påvirkningskilder og kommunikasjonsmønstre. Slik fant vi et sett av brukere som var involvert i påfallende og til dels mistenkelige mønster i spredning av desinformasjon.

Falske nyheter spiller på følelser

Markører for mulig desinformasjon utledet vi fra kjente saker på Faktisk.no og fra typiske kjennetegn på desinformasjon. Falske nyheter spiller ofte på følelser, deriblant overraskelse, hat og fordommer som avspeiles i språklige kjennetegn. I tillegg kan det spilles på polariserte enkeltsaker som klima («klimahysteri» vs. «klimakrise»).

Vi fant at spredningen og koblingene omfatter brukere med både lukkede og åpne profiler. Blant de åpne så vi et mønster av koblinger mot «superbrukere» med mange følgere, og som hyppig sprer innhold. Mellom superbrukerne så vi noen mellomledd som kun følger og følges av superbrukerne.

Fem nettsteder var overrepresentert som arena for disse aktivitetene. Tre av dem er kjent som alternative medier, mens to har en mer ytterliggående form som er langt mindre brukt og kjent i offentligheten.

Påvirkingsmulighetene er komplekse, effektive og i stadig utvikling

Vi så at tilsynelatende norske aktører også deltar i andre, mer skjulte og ytterliggående fora, med koblinger på nettet. Noen av disse aktørene inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående fora til mer moderate nettsteder.

Vi så også tegn til at kommunikasjonen i økende grad krypteres og foregår i lukkede fora. Både på åpne sider og krypterte kanaler ble det oppfordret til å spre desinformasjon. Aktørene modererte språkbruken når de postet ytringer på medier som når ut til en bredere offentlighet.

Stormen mot SAS-filmen kan være nok et tegn på at den som behersker spillet i sosiale medier, har mange knapper å trykke på. I vår studie var det vanskelig å avdekke aktørenes motiver og beveggrunner, men funnene er en påminnelse om at de teknologiske mulighetene for påvirkning er komplekse, attraktive og i stadig utvikling. Vi må derfor løfte blikket utover falske nyheter og forstå hvordan mistenkelige debattanter i sosiale medier opererer.

Fremtidens digitale påvirkningsmuligheter er så store at ressurser pluss nye metoder og analyser trengs om samfunnet skal fange opp hvordan demokratiske valg kan bli påvirket.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv torsdag 27. februar 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.