Er gutter mest motiverte og jenter mest medfølende?
I åttende klasse skårer gutter høyere på alt som handler om motivasjon. Jenter er best på medfølelse. Men bildet er litt mer nyansert.
I åttende klasse er det store kjønnsforskjeller på motivasjon og medfølelse, som igjen henger sammen med hvor psykologisk hardføre elevene er. I hvert fall når elevene vurderer seg selv.
– Flere faktorer påvirker motivasjonen vår. Vi ville se hvordan ungdomsskoleelever selv synes de ligger an når det kommer til disse faktorene, sier doktorgradsstudent Vegard Renolen Litlabø ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Hele 7260 ungdomsskoleelever deltok, litt flere jenter enn gutter. De gikk gjennom en spørreundersøkelse i 8. klasse.
Flere former for motivasjon
Denne illustrasjonen viser de forskjellige faktorene som elevene fikk spørsmål om. Illustrasjon: NTNU
Elevene skulle vurdere seg selv når det kommer til:
• Lidenskap
• Pågangsmot
• Vekstorientert tankesett, troen på at innsats gjør deg bedre
• Mestringstro, troen på at dette får jeg til
• Mot
• Skoletrivsel
• Skoletrygghet
• Medfølelse (med andre, med seg selv, som de mottar)
• Menneskelig blomstring, som handler om å oppfylle potensialet sitt
Kjønnsforskjellene er generelt små for alt unntatt punktet «medfølelse for andre», men ett påfallende trekk går igjen.
Gutter skårer høyest på motivasjon, men
– Gutter rapporterte signifikant høyere nivåer av lidenskap, pågangsmot, vekstorientert tankesett, mestringstro, mot, skoletrivsel og skoletrygghet. De rapporterte også om høyere grad av medfølelse med seg selv, sier Litlabø.
Jentene vurderer seg stort sett høyest på to ting:
– Jenter skåret signifikant høyere på medfølelse for andre. De mener også at de mottar mer medfølelse fra andre.
For menneskelig blomstring, som handler om hvor godt du greier å oppfylle potensialet ditt, skåret kjønnene mer eller mindre likt.
Tilsynelatende nesten rent bord for guttene, altså. Men bildet blir litt mer komplisert. For forskerne så også på sammenhenger mellom de ulike faktorene.
Noen sterkere sammenhenger hos jentene
– Gutter skåret høyere på alle faktorene rundt motivasjon. Det er helt tydelig når vi ser på faktorene hver for seg.
Vegard Renolen Litlabø. Foto: Magnus Mjømen
– Men jenter viste sterkere sammenhenger mellom mestringstro, pågangsmot og vekstorientert tankesett.
Det betyr at vi må se de forskjellige faktorene sammen. Jenter viser en større sammenheng mellom det å tro på at de skal få til noe, det å stå på og det at de skal greie å bli bedre.
– Jenter er også mer påvirket av å kjenne seg trygge på skolen. Da trives de bedre, og skårer enda høyere enn gutter på medfølelsen de får fra andre og som de har med seg selv.
Dessuten er det ikke sånn at gutter automatisk er dårlige på medfølelse heller.
– Gutter ser ut til å bli mer medfølende med andre når de mottar mer medfølelse, eller er mer medfølende med seg selv, sier Litlabø.
Dette kan være et tegn på at guttene har et større behov for sosial emosjonell læring, altså å utvikle ferdigheter for å forstå og håndtere følelser, bygge gode forhold med andre, ta ansvarlige valg og sette mål.
Jenter bør bli snillere med seg selv, gutter mer medfølende
Så hva betyr dette for elevene selv og for folk rundt dem som gjerne vil at elevene skal få det bedre?
– Det betyr at jenter særlig kan ha nytte av økt mestringstro og selvrettet medfølelse, konkluderer forskerne.
Kanskje må jentene rett og slett oppmuntres til å tro mer på egne ferdigheter, være snillere med seg selv og behandle seg selv bedre.
Mange gutter har altså allerede nok av dette, men de kan trenge noe annet.
– Gutter kan ha utbytte av å utvikle større medfølelse for andre. Dette er ikke bare til fordel for guttene, men for hele skolemiljøet, sier Litlabø.
Det er nødvendig å forske mer for å undersøke hvordan disse mønstrene utvikler seg over tid.
Referanse:
Renolen Litlabø, Vegard; Haga, Monika; Richter, Isabell; Sigmundsson, Hermundur. “Exploring Gender Differences in Norwegian Eighth-Grade Students: The Role of Passion, Grit, Growth Mindset, Self-Efficacy, Compassion, Courage and Well-Being”. Front. Educ., 14 January 2026. Sec. Psychology in Education Volume 10 – 2025 https://doi.org/10.3389/feduc.2025.1703538
