Mikroskopbilde av levende hjerteceller.
Minihjertene hjelper forskere til å finne ut hvordan arvelig hjertesykdom kan behandles og kanskje forebygges.

Alle hjerters dag

Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.

Vanessa Solvang er masterstudent på bioteknologi og har valgt å fordype seg innen celle- og molekykærbiologi. Hun bruker store deler av tiden på å dyrke fram og studere minihjerter. Dette skjer på Laboratoriesenteret ved NTNU.

Her dyrkes det fram både minihjerter, minihjerner, minilunger og miniøyne som forskerne bruker for å studere sykdommer og mulige behandlingsmetoder.

Lages av kroppens urceller

Foto. Kvinne i arbeid på laben.

Vanessa Solvang på laben i ferd med å mate hjerteceller. Foto: NTNU

Metoden for å skape minihjertene som Vanessa og mange andre bruker i sine studier, starter med at det hentes hudceller fra mennesker som har en hjertefeil.

– Vi tar en hudbiopsi fra pasienter med ulike hjertedefekter. Ut fra hudcellene dyrker vi fram fibroblaster. Dette er en celletype som vi deretter dyrker fram stamceller fra som er utgangspunktet for videre produksjon til hjerteceller, forklarer Vanessa Solvang.

Stamceller er kroppens urceller. I et foster i mors liv utvikler stamcellene seg litt etter litt til ulike celletyper. Noen blir for eksempel lungeceller og danner lunger, noen blir bruskceller og danner nese og ører – og noen blir hjerteceller og bygger et hjerte.

I laboratoriet skjer det samme, med da i små petriskåler og under menneskelig styring og kontroll.

– Det er utrolig hvordan man kan bruke stamceller til alt mulig!

Bankende minihjerter

Teamet som Vanessa Solvang jobber i, styrer altså stamcellene til å bli hjerteceller, små bankende hjerteceller som trenger kontinuerlig næring og stell for å leve og pulsere. I og med at byggematerialet til disse stammer fra mennesker med en hjertefeil, vil de ha med seg denne informasjonen i genene.

Og det er nettopp dette forskerne er interessert i år studere: De vil prøve å forstå hjertefeilen og genmaterialet til hjertefeilen og studere sykdomsforløpet. Målet er å finne behandlingsmetoder og kanskje på sikt kunne forebygge arvelige hjertesykdommer.

– Kunnskap er nøkkelen til å finne løsninger, sier Solvang.

Hun understreker at i noen tilfeller er det også vel så viktig å studere friske hjerteceller for å bedre forstå deres funksjonalitet og respons på ulike stimuli.

Minihjertene ligner på menneskehjerter

De dyrker fram det som kalles hjerteorganoider. Det er hjerteceller som sammen danner strukturer som i et hjerte i et levende menneske.

– Fordelen med hjerteorganoider er at det ligner på hjertevevet i menneske. Det gjør at vi lettere kan studere og forstå hvordan et menneskehjerte fungerer, og vi kan studere et sykdomsforløp. Det er også tenkelig at man med denne kunnskapen kan finne behandlingsformer for ulike hjertesykdommer, sier Solvang.

Forskningen som gjøres på minihjertene er et samarbeid mellom Hjerteavdelingen og Barneavdelingen ved St. Olavs hospital samt forskningsgruppen for medisinsk genetikk ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

Vanessa Solvang er en del av forskningsteamene til professor Magnar Bjørås som er en av proajektlederene bak arbeidet med NTNUs koronatest.

Koronaen har ikke påvirket studieløpet

I tillegg til å dyrke fram hjerteceller, lager Vanessa Solvang protokoller.

– Hovedfokuset i masteroppgaven min er å etablere en robust protokoll for produksjonen av hjerteorganoider fra humane stamceller. Dette innebærer utprøving av ulike kjemikalier – både hvilke typer og konsentrasjoner – som kreves for å kunne dirigere stamcellene til å bli hjerteceller, forklarer hun.

I tillegg går arbeidet ut på å finne den beste teknikken for å få cellene ansamlet i slike 3D strukturer som er vist i videoen.

Masteroppgaven leveres i mai, og til tross for koronapandemien opplever hun at studiene har gått fint.

– Koronaen har ikke påvirket mitt studieløp. Jeg har stort sett jobbet på laben, i trygge omgivelser og med svært god smittekontroll. I tillegg er det et fantastisk godt miljø her, understreker hun. Planen er å fortsette videre med doktorgrad innen samme fagfelt.

Valentine’s Day

Valentine’s Day har på norsk fått navnet Alle hjerters dag, ettersom det er dagen da det virkelig myldrer av hjerter i alle utgaver og overalt. Foreløpig har ikke Vanessa Solvang lagt noen konkrete og romantiske planer for dagen sammen med kjæresten, men en ting er sikkert: Hun skal en tur på laben for å stelle med minihjertene sine.

– Stamceller er kresne og de trenger mat og stell hver dag, også på en søndag.

Og kanskje litt ekstra på Alle hjertes dag.