Bildet viser Bernt-Erik Sæther foran et bilde av gråspurv.
Naturkrisa er en av de største utfordringene menneskeheten nå stå ovenfor, sier professor Sæther. Arter forsvinner i et omfang som knapt har skjedd tidligere i jordas historie. Foto: Per Henning, NTNU

NTNU-professor får 28 millioner kroner fra EU for å berge arter

Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.

Det europeiske forskningsrådet (ERC) gir et prestisjetungt Advanced Grant til professor Bernt-Erik Sæther ved Institutt for biologi ved NTNU. Støtten er på 2,5 millioner euro (rundt 28 millioner kroner) over fem år.

Pengene går til å finne ut hvordan vi kan berge arter som står i fare for å dø ut.

– Målet er å utvikle tommelfingerregler for å identifisere hva som skal til for å unngå at en art dør ut i et område på kort sikt. Samtidig må vi sikre at en bestands evne til å tilpasse seg endrete miljøbetingelser blir varig over tid, sier professor Sæther.

Arter dør ut raskt

Naturkrisa er en av de største utfordringene menneskeheten nå stå ovenfor, sier professor Sæther. Arter forsvinner i et omfang som knapt har skjedd tidligere i jordas historie. Siden artene er byggesteinene i alle økosystemene på jorda, blir konsekvensene store når arter dør ut raskt.

– Bidragene fra naturen vi alle er avhengige av står i fare for å gå tapt, sier professor Bernt-Erik Sæther.

Arter. Bildet viser gråspurv.

Forskerne studerer gråspurv for å avdekke hvilke faktorer som bestemmer sjansen for at en øy-bestand dør ut eller ikke. Foto: Thomas Kvalnes, NTNU

Det femårige prosjektet som Sæther leder, har fått navnet Eco-Evolutionary Rescue of Fragmented Populations (EcoEvoRescue).

Mer om ERC-stipend

  • Det europeiske forskningsrådet (ERC) ble opprettet av EU i 2007, og er den fremste europeiske finansieringsorganisasjonen for fremragende forskning. Hvert år finansierer ERC de aller beste, kreative forskerne for å drive prosjekter basert i Europa.
  • ERC-stipendene deles i: Starting, Consolidator, Advanced og Synergy Grants.
  • ERC har vært en del av Horisont 2020-programmet, Det fortsetter som en del av rammeprogrammet Horisont Europa.

Menneskelig aktivitet hovedgrunn

Arter dør i all hovedsak ut på grunn av endringer i miljøet skapt av ulike former for menneskelig aktivitet.

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har identifisert disse hovedårsakene i prioritert rekkefølge:

  • Endret arealbruk, som snauhogst av skoger og drenering av myrer for å gi plass for landbruk, industri og bosteder for en stadig økende menneskebefolkning.
  • Nest verst er den direkte utnyttelsen av naturens mange arter, fra jakt og overfiske til sanking av ved.
  • Deretter kommer klimaendringer, foran forurensning og fremmede arter som spres i områder der de ikke hører hjemme.

Bruker matematiske modeller og gråspurv

Sæther og hans gruppe vil bruke avanserte matematiske modeller for å beskrive levedyktigheten til bestander av gråspurv på øyer langs Helgelandskysten. Her har forskere ved NTNU jobbet siden begynnelsen av 1990-tallet. De har detaljert kunnskap om nesten alle individene av gråspurv som befinner seg innenfor et stort geografisk område.

Dette modellsystemet vil de bruke for å avdekke hvilke faktorer som bestemmer sjansen for at en øy-bestand dør ut eller ikke.

– Ved hjelp av avanserte molekylærgenetiske teknikker kan vi også konstruere stamtavler for flere titalls tusen gråspurver i dette systemet, sier professor Sæther.

Forskerne vil bruke denne informasjonen til å finne hvilke egenskaper som gjør at noen individer er bedre enn andre til å føre sine gener videre til etterfølgende generasjoner.

Arter. Bildet viser tre gråspurver.

Gråspurvbestandene på Helgelandskysten er studert i detalj fra før. Foto: Henrik Jensen, NTNU

Svært omfattende analyse

Forskere har sjelden kontroll med nesten alle individer av en art innenfor et stort geografisk område.

– Det gjør dette prosjektet til en av de mest omfattende analyser av Darwins grunnleggende teori om evolusjon gjennom det naturlige utvalg som noensinne er gjennomført i en vill bestand, sier professor Sæther.

Disse resultatene skal i sin tur brukes til å forstå hvor raskt dyr og fugler kan tilpasse seg til endrete miljøforhold, og dermed overleve.

Langsiktig satsing lønner seg

Dette tverrfaglige EU-prosjektet er et resultat av langsiktig satsing over lang tid på denne type forskning ved NTNU.

– Om vi greier å få de banebrytende resultatene vi satser på, vil dette utvilsomt ha betydning for å utarbeide konkrete tiltak som kan redusere omfanget av naturkrisa også på globalt nivå, sier professor Sæther.

Prosjektet inngår derfor som en viktig del av Gjærevollsenteret for framtidsanalyser av naturmangfold. Dette flerfaglige forskningssenteret ble etablert av NTNU for sikre grønn omstilling og bærekraftig utvikling. Et overordnet mål med senteret er å danne en arena for rask implementering av topp grunnforskning inn i praktisk forvaltning. Dette EU-finansierte prosjektet vil bidra til at dette blir mulig.