– Ikke undervurder babyer. De er klare til å lære fra første dag
Audrey van der Meer studerer alt fra babysvømming til hva spedbarn lærer før de blir født. Kjernen i arbeidet hennes er at babyer er født for å lære – og at nøkkelen til læring er bevegelse.
Vi er i et lyst rom med blå og gul teip på gulvet, lagt ut i 90 graders vinkel. På én av linjene ligger en liten baby på fem måneder. Hun heter Live.
Rommet er en del av NuLab, et laboratorium for utviklingsnevrovitenskap ved NTNUs Dragvoll-campus.
Live ligger på magen, godt festet til noe som ligner et baby-skateboard – eller kanskje et surfebrett. Skateboardet gjør at hun kan skyve fra med armer og bein for å bevege seg, omtrent som en skilpadde bruker luffene sine.
Fordelen er at hun kan utforske verden rundt seg uten å ha utviklet styrken som trengs for å krabbe.
Forsker Audrey van der Meer følger med. Babyen Live bruker en slags «babyskateboard» for å bevege seg mot moren sin, Ina. Live kan ennå ikke krabbe, så å skyve seg bortover på skateboardet er en ny form for bevegelse for den fem måneder gamle babyen. Hodenettet som Live har på seg, gjør det mulig for forskerne å måle hva som skjer i hjernen hennes når hun for aller første gang beveger seg på denne nye måten. Foto: Nancy Bazilchuk, NTNU
Robotbaby?
Hodet til Live er dekket av en svart nettinghette med fargerike skiver. Skivene er koblet til ledninger som henger ned fra en bevegelig arm over henne. Hele oppsettet ligner nesten på noe fra Hollywood, som om Live er en robotbaby styrt av ledninger.
Ledningene gjør det mulig for van der Meer å se inn i Lives hjerne mens hun lærer å bevege seg på en måte hun aldri har gjort før. Moren hennes, Ina, roper oppmuntrende til Live for å få henne til å bevege seg.
– Tanken er at når babyer bare er i stand til å ligge flatt på ryggen og stirre opp i taket, trenger de ikke avanserte nevrale nettverk som forteller dem om avstand, retning, tid til kollisjon og andre viktige ting, sier van der Meer i den nyeste episoden av 63 Degrees North, NTNUs engelskspråklige podcast.
– Men så snart babyen blir mobil, må den prosessere og fange opp denne informasjonen raskt, pålitelig og effektivt. Vi ser i forskningen vår at starten på selvprodusert bevegelse, i form av krabbing, virkelig gir hjernen et løft.
Inspirert av egne barn
I mange år var den rådende oppfatningen at helt små spedbarn bare var i stand til å utføre refleksbevegelser, som å suge, fordi hjernen deres ikke var tilstrekkelig utviklet til å styre kroppen. Men som ung doktorgradsstipendiat i Edinburgh ble van der Meer overbevist om at tidlige spedbarnsbevegelser var svært målrettede.
Babyen Live har på seg et spesielt hodenett som gjør det mulig for forsker Audrey van der Meer å registrere hva som skjer i hjernen hennes når hun beveger seg på ulike måter. Foto: Nancy Bazilchuk, NTNU
Hvordan innså hun dette? Ved å observere sine egne små barn, selvsagt.
– Jeg la merke til at selv de tidligste armbevegelsene er visuelt styrt. Nyfødte babyer har en ekte interesse for armene sine, og de jobber aktivt for å holde dem innenfor synsfeltet, sier hun i podcasten.
Men å bevise dette var utfordrende. Til slutt utviklet hun en metode som entydig viste at babyene handlet bevisst.
– Vi hadde et eksperiment der vi trakk armene deres bort fra ansiktet og ned mot tærne ved hjelp av små vekter. Da så vi at babyen kjemper mot vektene for å holde hånden sin i synsfeltet. Den andre hånden, som ikke var synlig, ble trukket lenger og lenger ned jo flere vekter vi la på, forklarte hun.
– Det var det første beviset på at bevegelser allerede hos helt nyfødte babyer er viljestyrte og intensjonelle. Det var mitt «aha-øyeblikk».
Flytting nordover og et stort forskningsstipend
En vitenskapelig artikkel om denne forskningen ble publisert i Science i 1995, et av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter. Samtidig flyttet van der Meer og ektemannen – og forskningspartneren – Ruud van der Weel fra Universitetet i Edinburgh, til NTNU.
De mottok et stort stipend fra Norges forskningsråd. Det gjorde det mulig å kjøpe det avanserte hjerneavbildningsutstyret de fortsatt bruker i dag.
Selv om mye av forskningen har konsentrert seg om svært små barn, har utstyret også gjort det mulig å undersøke andre problemstillinger. Ett slikt prosjekt startet da Microsoft kontaktet laboratoriet. Microsoft jobbet med et nettbrett med tastatur og penn. Selskapet kjente til laboratoriets hjerneavbildningsteknologi og ville vite om forskerne kunne se om det var bedre å skrive for hånd eller å taste.
– I utgangspunktet var jeg ganske skeptisk. Jeg tenkte at det neppe ville være mulig å se forskjeller, selv med vårt dyre system, sier van der Meer.
- Les også: Babyer som bryner seg får hjerneboost
Bevegelse involverer hele hjernen
Det tok litt tid å finne riktig eksperimentoppsett for å avdekke forskjellen mellom skriving og tasting.
Men det lyktes. En artikkel fra 2020 om denne forskningen er sett mer enn 330 000 ganger.
– Det vi ser, er at hele hjernen er aktiv når du skriver for hånd og former bokstaver eller tegner. Men bare en liten del av hjernen er aktiv når du taster. Det er fordi du ved tasting bare bruker enkle fingerbevegelser som er nøyaktig de samme for hver bokstav, sier van der Meer.
En oppfølgingsstudie så på konsekvensene av bruk av nettbrett i klasserommet.
Konklusjonen var at håndskrift er bedre for å hjelpe elever med å lære å lese og skrive. Denne studien har hatt rundt 265 000 visninger.
– Når du skriver for hånd, kjenner du bokstavelig talt med hele kroppen og alle sansene dine at en A produseres helt annerledes enn en B, med et helt annet underliggende motorisk mønster. Det krever helt andre muskler, sier van der Meer.
– Det er sannsynligvis grunnen til at barn som har lært å lese og skrive på nettbrett, har problemer med bokstaver som er speilbilder av hverandre. De har ikke kjent med kroppen at de motoriske mønstrene er fundamentalt forskjellige.
Hjerneutvikling og babysvømming
Van der Meer liker å si at bevegelse er hjernens språk. En del av dette er at bevegelse gjør det mulig for små babyer å utforske verden rundt seg.
Det gjelder også babysvømming, blant annet fordi det gir ekstra fysisk stimulering.
I en artikkel fra 2022 fant van der Meer og masterstudent Julie Borge Blystad noen overraskende fordeler ved tidlig fysisk aktivitet.
– Sammenlignet med en tradisjonelt oppdratt norsk gruppe babyer, der barna tilbrakte opptil 90 prosent av den våkne tiden liggende flatt på ryggen, var babysvømmerne mer avanserte motorisk. De begynte å krabbe i gjennomsnitt fem uker tidligere, og de viste også en langt bedre hjerneutvikling, sier van der Meer i podcasten.
Audrey van der Meer er en av ekspertene for episoden «Movement» i Netflix-serien om babyer fra 2020.
Klar til å lære fra dag én
Viktigste budskap til nybakte foreldre er tydelig: Ikke undervurder disse små menneskene.
– Nyfødte og små babyer er mye smartere enn vi ofte gir dem æren for. De er født med en hjerne som er klar til å lære fra første dag, sier hun i podcasten.
Selv etter nesten fire tiår med forskning på nyfødte og spedbarn, lar van der Meer seg fortsatt fascinere av hvor mye en baby lærer tidlig i livet.
– Jeg synes det er helt fantastisk å tenke på. Når du holder en nyfødt baby, klarer den ikke engang å holde hodet sitt oppe. Og i løpet av det første året løper den samme babyen opp og ned trapper, sier sine første ord og har utviklet en helt egen personlighet. Som forsker på utviklingsnevrovitenskap ønsker jeg å forstå de underliggende mekanismene som driver denne utviklingen, sier hun.
Hør podcasten der Audreys arbeid presenteres i første halvdel av episoden.
Kilder:
Jin Wang, Belde Mutaf-Yildiz, F.R. (Ruud) van der Weel, Audrey L.H. van der Meer,
Development of visual motion perception from infancy to early childhood in full-term and premature children: A longitudinal high-density EEG study,
Neuropsychologia, Volume 221, 2026, https://doi.org/10.1016/j.neuropsychologia.
Van der Weel F. R. (Ruud) , Van der Meer Audrey L. H.Handwriting but not typewriting leads to widespread brain connectivity: a high-density EEG study with implications for the classroom.Frontiers in Psychology, Volume 14,2023 https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1219945
Julie Borge Blystad, Audrey L. H. van der Meer. Longitudinal study of infants receiving extra motor stimulation, full-term control infants, and infants born preterm: High-density EEG analyses of cortical activity in response to visual motion. Developmental Psychobiology, 2022 https://doi.org/10.1002/dev.2227
A.L.H. van der Meer, F.R. van der Weel and D.N. Lee. The Functional Significance of Arm Movements in Neonates Science, 3 Feb 1995, Vol 267, Issue 5198,pp. 693-695 DOI: 10.1126/science.7839147
