Disse folkene lå slektningene dine med
Du er sannsynligvis litt neandertaler. Kom på slektstreff på Vitenskapsmuseet.
Ingen vet hva som skjedde da vi, Homo sapiens, for første gang traff neandertalerne. Men vi vet at vi møttes.
Vi vet at vi i tusenvis av år bodde side om side i Europa og Asia. Og vi vet at vi fikk barn sammen. Derfor har du sannsynligvis en bit neandertaler-DNA i deg.
Synes du ikke det er så stas i være litt neandertaler? Det er ikke så rart.
Homo stupidus?
Da det første neandertalerskjelettet ble funnet i Neandertal i Tyskland i 1856, mente vitenskapsfolk at dette var snakk om en uintelligent huleboer. Den tyske zoologen Ernst Haeckel gikk så langt som å gi dette første individet navnet Homo stupidus.
Intelligent, oppfinnsom og medfølende. En slags drømmemann. Illustrasjon: Tom Björklund
Selv om navnet ikke festet seg, har neandertaler siden blitt brukt som et skjellsord: En betegnelse på noe primitivt og kognitivt tilbakestående.
I utstillingen “Neandertalerne”, som åpnet 11. mai på Vitenskapsmuseet i Trondheim, får vi et ganske annet bilde av vår nære slektning. Utstillingen har tidligere gjort suksess blant publikum i Århus og København – og fått glitrende anmeldelse i danske aviser – før den nå tar turen til Trondheim.
– Dette er en fantastisk utstillingsopplevelse for både barn og voksne, sier formidlingssjef ved Vitenskapsmuseet Tove Eivindsen.
Det intelligente mennesket
– Neandertalerne var intelligente mennesker. De levde i små grupper på et kjempestort område i en periode på over 300.000 år.
Det forteller arkeolog Trine Kellberg Nielsen. Hun har forsket på neandertalere og var faglig ansvarlig for utstillingen da den ble lagd ved Moesgaard museum i Århus.
– I disse gruppene jaktet de store dyr, som elefanter og mammuter. Det forteller oss at dette var strategisk dyktige jegere med god evne til samarbeid. At de levde i så lang tid, viser oss dessuten at de hadde god evne til å tilpasse seg ulike miljøer, sier Kellberg Nielsen.
Det innovative mennesket
Arkeologiske funn gjør at vi nå vet at neandertalerne var både nevenyttige og kreative. De tilberedet mat over ild. Funn av håndøkser og andre redskaper, viser at de var dyktige håndverkere, med lokale håndverkstradisjoner i ulike deler av verden. De var også innovative: Faktisk ble verdens første kjente lim produsert av neandertalerne.
Et skjellsord? Primitiv? Neandertalerne rådde grunnen alene i Europa i 300.000 år. Illustrasjon: Tom Björklund
– På neandertalernes håndøkser har vi funnet mikroskopiske rester av bek lagd av bjørkebark. Bek et restprodukt etter produksjon av tjære og har fungert som en form for urlim, forklarer Trine Kellberg Nielsen. – Sannsynligvis har det blitt brukt for å feste øksene til et håndtak – slik at du ikke risikerer å skjære deg når du bruker redskapet.
Det empatiske mennesket
Neandertalerne hadde etter alt å dømme også estetisk sans. Vi har flere eksempel på at de brukte vakre materialer, som for eksempel bergkrystall, i redskaper. De malte også hulevegger og samlet koraller og fossiler, som de bar med seg og kanskje pyntet seg med.
Mye tyder også på at neandertalerne var omsorgsfulle mennesker. Gruppen var essensiell for neandertalernes overlevelse, og funn viser også at de tok godt vare på hverandre.
– Neandertaleren som ble funnet i 1856 hadde på ett eller annet tidspunkt brukket armen. Selv om bruddet hadde grodd, må det ha vært vanskelig for ham å bruke armen i etterkant, forklarer Trine Kellberg Nielsen.
– I Frankrike er det funnet et skjelett av en gammel neandertalermann, som har hatt langt framskredent gikt. Han hadde mistet de fleste av tennene sine, men overlevde likevel i mange år etterpå. Dette er to eksempel som viser at neandertalerne tok vare på både syke, skadde og gamle, noe som forteller oss at de var empatiske mennesker.
Neandertalerne tok vare på de syke og gamle. Illustrasjon: Tom Björklund
Neandertalerne begravde også sine døde, men det er ikke mulig å si om dette ble gjort av praktiske årsaker, eller om de hadde ritualer knyttet til gravleggingen.
Hvor mye neandertaler er du?
Intelligent, kreativ og omsorgsfull – det er kanskje ikke så rart at formoren din ble så pass sjarmert av neandertalerne at det ble barn.
Alle mennesker med bakgrunn utenfor Afrika, har derfor litt neandertaler-DNA i seg. De fleste er mellom 1 og 4 prosent neandertaler. Neandertalerne levde aldri i Afrika, og det er årsaken til at folk der har lite eller ingen spor av neandertaler i seg.
For 40.000 år siden døde neandertalerne ut, og man kan spørre seg hvorfor de ble borte – mens vi overlevde – hvis de var så smarte og dyktige?
Det vet vi ikke helt.
– Neandertalerne var intelligente mennesker, forteller arkeolog Trine Kellberg Nielsen. Foto: Medie afdelingen Moesgaard; MOMU
Homo sapiens innvandret
Neandertalerne levde 300.000 år alene i Europa, før Homo sapiens kom. I tillegg til at de levde i små grupper, og det var aldri særlig mange av dem. Genetiske analyser viser dessuten at det var veldig liten variasjon i arvematerialet deres. Det kan ha gjort dem mer sårbare for endringer.
Enda viktigere er det kanskje at det for 60.000 til 80.000 år siden kom en innvandringsbølge med Homo sapiens fra Afrika til Europa – så mange at de snart ble flere enn neandertalerne. Når vi etter hvert begynte å få barn sammen, ble kanskje neandertalerbefolkningen etter hvert så utvannet av Homo sapiens at de forsvant.
Eller, de forsvant jo aldri helt. De lever videre, i deg og i meg.
