Et nei til all genteknologi er en etisk kortslutning
Vanlig avl gir store og ukontrollerte endringer i arvematerialet til dyr og planter. Skulle “føre-var-argumentet” brukes like blindt her som i genteknologidebatten, ville verden sulte.
Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. Dette innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblad og gjengis her med TUs tillatelse.
Regjeringen skal nå ta stilling til en av de viktigste NOU-ene som er utgitt på lenge. Her har et offentlig utvalg drøftet en mulig oppmyking av Norges genteknologilov, og samfunnet rundt hadde 22. februar som frist til å komme med høringsinnspill.
Ut fra føre-var-prinsippet vil et mindretall i utvalget bevare loven omtrent som den er. Kanskje har disse medlemmene glemt noe vesentlig:
Nærmere bestemt at tradisjonell avl gir langt større endringer i genene til dyr og planter enn det flertallet i utvalget åpner for gjennom sitt viktige, men likevel begrensede oppmykingsforslag.
Ville ha sultet
Endringene som avl gir, er dessuten tilfeldige og ukontrollerte. Det samme gjelder når gener endres spontant i naturen.
Om føre-var-prinsippet skulle brukes med samme blinde, nesten fanatiske iherdighet på disse organismene, ville verden sulte.
For da måtte vi betakke oss for å spise de fleste planter og dyr som dagens matproduksjon er basert på.
Drømmer er blitt virkelige
Noen norske særinteresser sier bastant nei til at mat og fôr i Norge skal romme organismer som har fått arvestoffet endret med genteknologi. Bondelagets nettsider speiler denne holdningen.
Derfor er det ikke gitt at dagens regjering vil følge flertallet i utvalget og myke opp loven.
Desto viktigere er det å minne om at på de 30 årene siden dagens lov kom, har genteknologien skapt muligheter vi før bare kunne drømme om: Covid-vaksiner, immunterapi mot kreft og kolesterolreduserende medisiner.
Det er en etisk kortslutning å hevde at et “nei takk for sikkerhets skyld” til enhver endring, er best. Jeg våger denne påstanden, når teknologien det takkes nei til beviselig kan gi mat som forbedrer menneskers liv.
EU reviderer sine regler
Bakteppet for NOU-en er at EU er i ferd med å revidere sitt regelverk på feltet. Et arbeid som trolig ender med en oppmyking.
Via EØS-avtalen kan Norge vedta nasjonale reguleringer som tilsvarer EUs. Eller velge mer restriktive regler, ikke mer liberale.
Til nå har Norge og EU vært veldig restriktive med å tillate målrettede endringer i genmaterialet til planter og dyr. Men vi tillater altså endringer som gjøres tilfeldig og i stor skala gjennom avl.
Logikken synes å være at det er ok å endre på gener – så lenge vi ikke vet akkurat hva vi gjør!
Avlsarbeid har pågått gjennom årtusener
Mennesket har drevet jordbruk i over ti tusen år. Nesten like lenge har vi prøvd å gi planter og dyr ønskede egenskaper ved avl: Få frem varianter som gjør landbruket mer produktivt og maten vår mer næringsrik, pluss varianter som kan stå imot sykdommer og klimaendringer.
Lenge var avl kun basert på å velge individer som spontant hadde litt bedre egenskaper enn de andre. Så begynte vi å jobbe mer målrettet, blant annet ved å bruke utvalgte okser til å befrukte mange kyr.
Alt dette handler om å gi gener små endringer.
Tilfeldige kombinasjoner
Vi mennesker og dyr får avkom med gener som er en tilfeldig kombinasjon av foreldrenes. Men hvert individ blir genetisk unikt.
Encellede organismer på sin side, som gjær, utvikler seg særlig gjennom spontane endringer (mutasjoner) i genmaterialet. De kan forårsakes av virus, UV-lys eller stoffer i miljøet.
Etter hvert brukte menneskene dette også i planteavl, gjerne med kjemikalier, for å få endringer til å skje fortere. Også da blir endringene tilfeldige. De fleste vil gi dårligere produksjonsorganismer. Noen få gir forbedringer. Disse har landbruket lett etter.
Presise og forutsigbare endringer
Moderne bioteknologi har radikalt endret vilkårene for denne “jakten”.
Eksempelvis den såkalte CRISPR/Cas-teknologien. Den gir presise, forutsigbare endringer i genene, ofte kalt genredigering. Det hele er strengt regulert, gjennom omfattende søknadsprosedyrer. Her hjemme så strengt at slik redigering knyttet til matproduksjon i praksis er nær ulovlig.
Men mange land vurderer genredigerte organismer mer ut fra egenskaper enn fra teknologien bak endringene. I fjor innførte England en ordning som gjør at målrettet genredigering kan klassifiseres som presisjonsavl.
“Golden Rice” mot A-vitaminmangel
“Golden Rice” er et eksempel på verdier som kan høstes slik. Den dyrkes nå på Filipinene, 20 år etter at teknologien var klar.
Genredigering gjør at denne risen har økte nivå av beta-karoten, et stoff som blir til A-vitamin i kroppen vår. Viktig, fordi A-vitamin-mangel kan gi blindhet og økt dødelighet fra vanlige sykdommer, og fordi slik mangel er vanlig i fattige land.
Genredigert medisin for mennesker
Den første medisinen som er basert på genredigering med CRISPR/Cas og beregnet på mennesker, ble godkjent i Storbritannia på tampen av fjoråret: En terapi mot to blodsykdommer. Antakelig en engangsbehandling. Altså at pasientene blir friske for alltid, i motsetning til ved andre mulige behandlingsmåter.
Trolig er dette startskuddet for genredigerte medisiner også mot andre sykdommer.
Føre-var-prinsippet, som mange motstandere av genteknologi støtter seg til, er i utgangspunktet en veldig klok tanke. Men når vi har så presise verktøy som det dagens teknologi gir oss, er det i mine øyne uklokt å bruke argumentet til å forhindre ethvert fremskritt.
Tiden er inne for å si sin mening til politikere og beslutningstakere. Alle bør se fornuften i å bruke avl som er presis og målrettet, heller enn grov og tilfeldig.
