ERC: Gener og elektroner får millioner
To førsteamanuenser ved NTNU får 43 ERC-millioner for å forske på molekylmodeller og på genvariasjoner som kan påvirke dyrs overlevelsesevne.
Førsteamanuensene Ida-Marie Høyvik og Stefanie Muff har mottatt hvert sitt ERC Consolidator grant fra Det europeiske forskningsrådet. Denne typen stipend er knyttet opp mot fremragende enkeltforskere.
Høyvik er tilknyttet Institutt for kjemi, mens Muff tilhører Institutt for matematiske fag.
Ida-Marie Høyvik får støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Foto: Per Henning, NTNU
Molekyler med et variabelt antall elektroner
Høyviks forskningsprosjekt er kalt «Molecules as electronically open quantum systems» eller bare OpenQuantum. Hun mottar 2 millioner euro, rundt 23 millioner kroner, for å forske på såkalte bølgefunksjonsmodeller for molekyler der antallet elektroner varierer.
– Tradisjonelt beskriver slike modeller molekyler som har et fast antall elektroner. For et isolert molekyl kan elektroner nemlig verken forsvinne eller komme til. Men i virkeligheten er molekyler sjelden alene, og da kan molekylene utveksle eller dele elektronene sine. Det endrer molekylenes egenskaper, sier Høyvik.
Det finnes ellers lovende eksperimenter der andre forskere viser hvordan molekyler kan manipuleres og undersøkes ved å sende en strøm av elektroner gjennom dem.
– Bølgefunksjonsmodellene som vi skal utvikle i OpenQuantum, gjør det mulig å lage et overordnet rammeverk for situasjonene der molekyler må behandles som om det er åpent for elektronutveksling, sier Høyvik.
Dette teoretiske rammeverket kan deretter kanskje bli brukt for å finne nye måter vi kan manipulere og katalysere kjemiske reaksjoner.
Pengene skal brukes for å ansette stipendiater og postdoktorer. Hun vil også bruke en liten del av pengene for å kjøpe nødvendig regnekraft på store datamaskiner.
- Les også: Sånn former gjenstander språket vårt
Vil forutsi dyrenes gener
Stefanie Muff er statistiker. Hun mottar 1,7 millioner euro, nær 20 millioner kroner, til prosjektet Prediction of genetic values and adaptive potential in the wild. Muff jobber med å forutsi genotyper ut fra tilgjengelig genmateriale. Det kan blant annet brukes innenfor arbeid for bevaring av arter, for eksempel for å finne dyrene som er best skikket til å overleve i naturen.
– Jeg jobber tett sammen med evolusjonsbiologer, sier Muff.
Stefanie Muff. Foto: NTNU
Dyrebestander over hele verden har gått kraftig ned de siste tiårene, først og fremst fordi vi mennesker ødelegger leveområdene deres, men også fordi vi overforbruker flere arter, for eksempel gjennom jakt og fiske. Andre trusler er klimaendringer, forurensning og fremmede arter som utkonkurrerer de lokale.
Muff ønsker å finne statistiske metoder som kan bidra til bedre å forstå evolusjon, men også for å si noe om robustheten til ville dyrepopulasjoner, for eksempel om en gruppe dyr kan tilpasse seg endringer i miljø og klima fort nok for å unngå at de dør ut. Større variasjon kan blant annet gjøre en art mer tilpasningsdyktig.
– Slike metoder er nyttig for forskere som skal prøve å finne ut hvor sannsynlig det er at en art overlever i en verden i stadig forandring. Metoden kan også være til nytte for dem som trenger å plukke ut enkeltindivider til avl, sier Muff.
- Les også: Hvor mye betyr blokader i krig?
Fornøyde ledere etter tildelingen fra ERC
– Vi på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk er stolte og glade for at Stefanie Muff har blitt tildelt ERC consolidator grant, sier Ingelin Steinsland. Hun er prodekan for forskning ved fakultetet.
Det er fabelaktig å få anledning til å forske på matematikk og bruk av data for å forstå naturen, sier hun. Stefanie Muff går foran og bruker matematiske metoder for å løse et av de største problemene vi har i det moderne samfunnet, nemlig tap av biodiversitet.
– Vi gratulerer begge forskerne og håper det inspirerer flere til å gå for ERC, sier Steinsland.
Mer om ERC-grants
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) ble opprettet av EU i 2007, og er den fremste europeiske finansieringsorganisasjonen for fremragende forskning. Hvert år finansierer ERC de aller beste, kreative forskerne for å drive prosjekter basert i Europa.
- NTNU har et mål om å sende flere søknader og øke tilslagsprosenten i ERC-utlysningene. Universitetet har hatt en positiv utvikling og økt prosjektportefølje fra Horisont 2020 til Horisont Europa.
- ERC-stipendene deles i Starting, Consolidator, Advanced og Synergy Grants.
- ERC har finansiert over 10.000 toppforskere og over 16.000 prosjekter, i tillegg til ph.d.-studenter og andre ansatte som jobber i sine forskerteam.
- ERC har som mål å tiltrekke seg toppforskere fra hele verden for å komme til Europa.
Like entusiastisk er Magnus Rønning, prodekan for forskning ved Fakultet for naturvitenskap:
– Vi gratulerer Ida-Marie Høyvik. Vi er stolte av at hun er blitt tildelt ERC consolidator grant i sterk internasjonal konkurranse, sier Rønning.
Prosjektet er innenfor et spennende felt i rask utvikling. Ida-Maries forskning på bølgefunksjonsmodellene vil bringe ny kunnskap som strekker seg langt utenfor hennes eget fagområde, påpeker han.
– Våre gratulasjoner går også til Stefanie Muff og hennes studier. Tildelingene er en inspirasjon for oss alle, og vi gleder oss til å følge prosjektene videre.
