Arter kan dø ut når klimaet endrer seg hurtig
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.
Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.
Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid mot plast i havet. Men hvorfor er dette et problem? Vi har samlet noen av Geminis saker om plastforurensning.
For første gang vant kunstnerisk forskning den regionale finalen i forsker Grand Prix.
For å redusere fettinnholdet i matprodukter, må stivelse tilsettes så maten får god konsistens. Cellulose ser ut til å kunne ta over denne rollen i lettprodukter vi spiser. I tillegg er den kalorifri.
Mer enn fem millioner NTNU covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå produserer NTNU tester for andre land.
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.
Mange som får monumenter etter seg er store på ulike måter. Men ved NTNU får noen av de aller minste denne æren.
NTNU søker nå etter 13 toppledere. Disse er to viserektorer, to prorektorer, åtte dekaner og én museumsdirektør.
Når fremtidens beredskapsplaner legges må kunnskapsberedskap stå sentralt. Ved å sikre oss gode kunnskapsmiljø bygger vi opp noe som er klart til bruk på kort varsel.
Innavlede fugler lever kortere og får færre unger. Innavl er like skadelig uavhengig av miljøet de lever i.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
I verkstedene ved NTNU lages elementer som er avgjørende for den nye covid-19-testen som forskere ved universitetet har utviklet. Akkurat hvilke elementer det dreier seg om, er hemmelig.
Hvordan skal datadingsene bli enda mindre og kraftigere? Kanskje er forskere i Norge på sporet av en løsning.
Du har neppe noen ulemper ved å bli kjønnsmoden og formere deg tidlig. I hvert fall ikke om du er et villsvin.
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.
Testing av familier på fire personer eller flere, vil være en måte å redusere koronasmitte-spredningen på. Dette viser en datasimuleringsmodell ved NTNU. Modellen har i første omgang blitt brukt til å vurdere hva som er den beste testingsstrategien for Oslo.
NTNU-forskere fant nylig en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Universitetet produserer nå tester på løpende bånd, på oppdrag fra Helsedirektoratet. 100.000 tester i uka lages, og det blir trolig skalert opp til det mangedobbelte om kort tid.
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Fuglesang fyller ennå luften. Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.