PFAS Bildet viser menneske på skitur.
Fluorholdige stoffer i skismurningen har fått stor oppmerksomhet, men dette er bare en begrenset del av problemet med såkalte PFAS. Foto: Shutterstock, NTB

Giftige fluorstoffer – ikke bare i skismurning

Giften i skismurningen din forsvinner i grunnen aldri. En norsk innsjø og flere flyplasser er fulle av den, og det er nok kroppen din også.

Fluor i skismurning har til tider fått stor oppmerksomhet, men er bare en begrenset del av problemet med giftene i gruppen PFAS.

PFAS er en stor gruppe giftstoffer, og du er høyst sannsynlig full av dem.

For PFAS er en stor gruppe fluorholdige, menneskeskapte giftstoffer, og du er høyst sannsynlig full av dem. Giftene brytes ikke ned, og hoper seg isteden opp, både i naturen og i kroppen din.

– På grunn av den omfattende bruken blir mennesker og dyr over hele verden kontinuerlig eksponert for PFAS, sier doktorgradsstudent ved NTNU Håkon Austad Langberg, som har studert flere av dem de senere årene.

PFAS brukes i mange forskjellige produkter, og slett ikke bare skismurning som havner permanent i bakken i skiløypene, men også i brannskum, teflon, vann- og fettavstøtende papir, i tekstilimpregnering og mye mer.

Flere helseskader kan spores tilbake til PFAS.

Det finnes tusenvis av forskjellige PFAS, sier Langberg.

PFAS Feltarbeid Tyrifjorden.

Giftstoffer som PFAS kan for eksempel hope seg opp i fisken. Her fra prøvetaking i innsjøen Tyrifjorden der helsemyndigheter advarer mot å spise fisken. Foto: Håkon Austad Langberg, NTNU

Må forstå for å gjøre noe med dem

Flere helseskader kan spores tilbake til PFAS. Giftene er enten vist eller mistenkt for å øke risikoen for blant annet nyre- og testikkelkreft, skade på lever, forstyrrede kolesterolnivåer, redusert fertilitet, hormonforstyrrelser, negative effekter på utvikling hos barn og svekket immunsystem.

Langberg har blant annet undersøkt hvordan PFAS fra norske enkeltkilder oppfører seg i miljøet.

Det vil si hvor de havner, for eksempel i vann eller sjøbunn, hvordan de transporteres i miljøet og hvordan de tas opp i næringskjeden.

Under feltarbeidet i Tyrifjorden fant Håkon Austad Langberg og kollegene store mengder av fluorholdige giftstoffer. Foto: Hege Mentzoni Grønning, NTNU

For vi må forstå hvordan ulike gifter oppfører seg i miljøet  om vi skal vurdere risikoen, gi riktige råd om mat og drikke med mulig PFAS-forurensning og for å rense forurensede områder.

Undersøkte innsjø og flyplasser

Langberg jaktet på PFAS nær store utslippskilder, og fant store mengder.

Jeg undersøkte Svalbard lufthavn og Bodø lufthavn som begge er forurenset på grunn av bruk av brannskum, og Tyrifjorden som er forurenset av en fabrikk som har produsert papirprodukter, sier han.

Flyplassene Langberg undersøkte har avrenning ut i havet. Marine fisk og krabber i nærheten av flyplassene hadde høyere nivåer av PFAS enn det vi finner i andre områder, men på grunn av stor vannutskiftning i havet var allikevel nivåene begrenset. 

Norske kvinner og barn får i seg for mye av giften PFAS, fastslo Folkehelseinstituttet i fjor. Fisk er ofte kilden.

Tross navnet er Tyrifjorden i Viken fylke egentlig en innsjø, og dermed kan vi få en spesielt sterk opphopning av giftstoffer der.

Norske kvinner og barn får i seg for mye av giften PFAS, fastslo Folkehelseinstituttet i fjor. Fisk er ofte kilden. Mattilsynet advarte mot å spise fisk og å drikke vann fra ferskvann nær flyplasser. Tilsynet advarte spesielt mot å spise fisk fra Tyrifjorden.

PFAS Brannøvelsesområdet ved Svalbard lufthavn.

Brannøvingsfeltet på Svalbard. Her er det stor avrenning til havet, og dermed blir ikke giftstoffene like konsentrert som nær en innsjø. Foto: Håkon Austad Langberg, NTNU

Brytes bare ned til andre PFAS

PFAS står for per- og polyfluoralkylstoffer. Ingen av de mange tusen stoffene brytes ned i miljøet. Vel, det er ikke helt sant. Noen av dem brytes ned, men da til andre PFAS-varianter som igjen ikke brytes ned. PFAS som kan gjøres om til ikke-nedbrytbare PFAS kalles forløper-PFAS.

I engelskspråklige medier kalles de gjerne «forever chemicals».

Har du først sluppet disse giftene ut i naturen, blir stoffene altså for alle praktiske formål værende der for bestandig eller til de aktivt ryddes opp.

I engelskspråklige medier kalles de gjerne «forever chemicals», sier Langberg. Evighetskjemikalier.

Stoffenes egenskaper, og dermed oppførselen i miljøet, forandrer seg når forløper-PFAS gjøres om til ikke-nedbrytbare PFAS. Mange forløper-PFAS blir mer vannløselige når de omgjøres. Mer vannløselige stoffer er ofte mer tilgjengelige for opptak i organismer og kan også transporteres raskere med vannstrømmer.

Siden ulike PFAS brukes i ulike produkter, er det mulig å finne ut hvilken utslippskilde som har forurenset hva.

For eksempel er det brukt andre typer i brannskum enn de som er brukt for å gjøre papir vann- og fettavstøtende, forklarer han.

Bildet viser Tyrifjorden.

Tyrifjorden kan se idyllisk ut, men alt er ikke så uskyldsrent som du kan fristes til å tro. Foto: Håkon Austad Langberg, NTNU

PFAS brukes mange steder

Vi finner mange kilder til PFAS-forurensning på grunn av lokal bruk, enten av giftene direkte eller produkter som inneholder dem. Miljøet i nærheten av slike punktkilder har ofte vist seg å ha høye konsentrasjoner av giftene, både i vann, jord og sjøbunn, og i fisk og andre dyr.

Av de mest undersøkte punktkildene er fabrikker der det produseres PFAS, og steder der det er brukt PFAS-holdig brannskum, slik som på flyplasser, sier Langberg.

Mennesker som drikker vann eller spiser planter, fisk eller andre dyr fra slike områder kan bli eksponert for betydelige nivåer av PFAS i tillegg til den kontinuerlige eksponeringen som vi alle opplever.

Langberg fant spesielt høye nivåer i innsjøen Tyrifjorden.

Papirfabrikk forurenset innsjøen

Ved å se på sammensetningen av påviste PFAS i Tyrifjorden, konkluderte vi med at en fabrikk som har produsert papirprodukter var kilden til forurensningen i innsjøen.

I Tyrifjorden er det sluppet ut PFAS som er lite vannløselige. Giftene ligger på innsjøbunnen og kan over tid tas opp i næringskjeden.

I Tyrifjorden er disse forløper-PFAS en kontinuerlig kilde til gift i næringskjeden ved at de tas opp av bunnlevende dyr som senere spises av fisk, konkluderer Langberg.

Opptak av slike forbindelser i fisk foregår vanligvis fra vannet rundt fisken, men i Tyrifjorden er altså vannkonsentrasjonene lave, og opptak av giftene skjer i stedet via fiskens diett.

På denne måten overføres stoffene i næringskjeden og omgjøres over tid til de ikke-nedbrytbare PFAS som påvises i betydelige mengder i fisk.

PFAS Bildet viser vannprøvetaking ved Svalbard lufthavn.

Vannprøvetaking ved Svalbard lufthavn: Foto: Håkon Austad Langberg, NTNU

Lærdom for fremtiden

Forurensningen i Tyrifjorden ville ikke blitt oppdaget om det bare ble tatt prøver av vannet. Derfor må vi også ta prøver av for eksempel sjøbunn og ulike dyrearter om kilden til PFAS-forurensningen er ukjent, eller det er sluppet ut PFAS med ukjent oppførsel i miljøet, sier Langberg.

Dette er første gang det er rapportert at produksjon av papirprodukter  fører til betydelig lokal forurensning. Konklusjonen er at mengdene som er sluppet ut i Tyrifjorden er svært høye.

Sannsynligvis er produksjon av papirprodukter en stor og oversett kilde til forurensning også andre steder, mener Langberg.

Dette illustrerer behovet for å vurdere risiko fra kjemikalier i forbrukerartikler, både under produksjon, i bruksfase og etter produktets levetid.

Det er derfor bra at dette fokuseres på i EUs «Chemicals strategy for sustainability», legger veileder Sarah Hale til. Hun er seniorspesialist ved Norges Geotekniske Institutt.

Resultatene fra avhandlingen gir verdifull informasjon om forurensede områder. Den nye kunnskapen kan brukes senere for å identifisere forurensningskilder, gjøre risikovurderinger og vurdere opprensningstiltak.

Arbeidet er en del av et større prosjekt kalt Reducing the negative effects of flourinated substances on the environment and humans som er finansiert av Forskningsrådet via prosjekt 268258.

Kilder:

Håkon A. Langberg, Gijs D. Breedveld, Gøril Aa. Slinde, Hege M. Grønning, Åse Høisæter, Morten Jartun, Thomas Rundberget, Bjørn M. Jenssen and Sarah E. Hale. Fate and transport of forever chemicals in the aquatic environment. Partitioning and biotransformation of mixtures of Per- and Polyfluoroalkyl Substances (PFAS) from different point sources and resulting concentrations in biota. https://doi.org/10.1021/acs.est.0c04587

Håkon A. Langberg, Hans Peter H. Arp, Gijs D. Breedveld, Gøril A. Slinde, Åse Høiseter, Hege M.Grønning, Morten Jartun, Thomas Rundberget, Bjørn M.Jenssen, Sarah E. Hale. Paper product production identified as the main source of per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) in a Norwegian lake: Source and historic emission tracking. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2020.116259

Håkon A. Langberg, Gijs D. Breedveld, Hege M. Grønning, Marianne Kvennås, Bjørn M. Jenssen and Sarah E. Hale. Bioaccumulation of Fluorotelomer Sulfonates and Perfluoroalkyl Acids in Marine Organisms Living in Aqueous Film-Forming Foam Impacted Waters. https://doi.org/10.1021/acs.est.9b00927

Aasim M. Ali, Håkon A. Langberg, Sarah E. Hale, Roland Kallenborn, William F. Hartz, Åse-Karen Mortensen, Tomasz Maciej Ciesielski, Carrie A. McDonough, Bjørn Munro Jenssen and Gijs D. Breedveld. The fate of poly- and perfluoroalkyl substances in a marine food web influenced by land-based sources in the Norwegian Arctic. https://doi.org/10.1039/D0EM00510J