Forskere bekymret – finner 16.000 kjemikalier i plast
Forskere har funnet over 16.000 ulike kjemikalier i plast. Rundt en fjerdedel av disse kjemikaliene kan være skadelige for helsa og miljøet.
Forskere har funnet over 16.000 ulike kjemikalier i plast. Rundt en fjerdedel av disse kjemikaliene kan være skadelige for helsa og miljøet.
Plast kan inneholde kjemikalier som påvirker både hormonbalanse, forbrenning og overføring av kroppens signaler.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.
Veiprising kan snart erstatte bompenger. Men om det vil redusere og regulere bilbruken, vet ikke forskerne enda.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Miljøgifter er rundt oss overalt, og påvirker helsa vår. Plast er en enorm kilde til miljøgifter. Av og til spiser vi rett og slett gift. Det går blant annet utover fruktbarheten vår.
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
Det er det ingen som vet per i dag. Derfor jobber et forskerteam med å få en grundig oversikt over plastforbruket vårt. Resultatet blir en åpen database der du kan finne informasjon om all plast i Norge.
Magnetene i vindmøller kommer fra Kina. Materialene i el-bil batterier kommer i hovedsak fra Kongo. I dag fraktes viktige mineraler og metaller til Europa fra ustabile land langt unna. Kan vi sikre tilgangen på hjemmebane? Her er forskernes tre strategier for å løse problemet.
Slagg fra metallindustrien inneholder ofte verdifulle stoffer, men i svært små mengder. Derfor blir store verdifulle landarealer brukt som deponier for det tidvis giftige avfallet. Nå vil vi gjøre dette avfallet om til ressurs ved hjelp av hydrogen.
Nordmenn bidrar med over dobbelt så mye klimagassutslipp gjennom flytrafikk enn hva som er gjennomsnittet på verdensbasis.
Med strengere krav til utslipp vil det bli omstilling i årene fremover, men hvordan vil denne foregå?
Hvilke organismer vil overleve og hvilke vil bukke under når klimaet endrer seg? En liten fiskelarve har gitt overraskende innsyn i hvordan hjernen reagerer når temperaturen stiger.
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.
Kunstgress er vanskelig å gjenvinne, og det finnes ingen åpenbare returløsninger på markedet. Men nå skal forskere lete etter en løsning.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Å bruke ikke-resirkulerbart plastavfall som brensel i stedet for kull, kan hindre enorme mengder plast i å havne i havene våre. Samtidig reduseres CO2-utslippene. Det viser en nylig gjennomført SINTEF-ledet pilotstudie i Vietnam.
Oljefyring i boliger og næringsbygg er nå forbudt i Norge. Gamle oljetanker må egentlig fjernes, men få velger å kvitte seg med dem. Det er for dyrt for mange.
Det er nesten umulig å unngå helt at barn får i seg mikroplast. Men forskere har råd til foreldre som vil prøve å redusere mengden.
Store deler av verdens befolkning lever i områder med dårlig luftkvalitet. Ved NTNU forskes det på en løsning for å overvåke lufta på en mye mer effektiv måte.
Fargestoffer er ofte giftige. Med nanoteknologi og naturens egen metode kan forskere finne effektive måter å lage ugiftige, resirkulerbare og bærekraftige farger på isteden.