– Slik kan vi løse problemet med plast i havet
Tallrike tiltak har blitt satt i gang for å redusere plastforurensningen i Norge. Bare noen få av dem kan gi omfattende endringer, viser ny studie.
Årlig havner mange millioner tonn plast i havet. Plastforurensning av verdenshavene er et alvorlig og raskt økende miljøproblem.
Nå leter forskere ved NTNU etter en løsning som kan ta ondet ved roten.
– De løsningene vi har i dag, går stort sett ut på å rydde opp etter at vi er ferdige med å bruke plasten. Vi sorterer, vi resirkulerer og vi plukker plast i fjæra. Men kan vi tenke oss løsninger som totalt endrer måten vi produserer og forbruker plast på?
Det er doktorgradsstudent Natalya Amirova som stiller spørsmålet. Hun er del av et tverrfaglig forskningsprosjekt ved NTNU, som har som mål å finne hovedkilder og løsninger for plastforurensning i norske hav- og kystområder.
– Marin plastforsøpling er et enormt problem for det marine økosystemet. Så langt mangler vi gode løsninger for å stoppe denne strømmen av plast på avveie, sier prosjektkoordinator Siv Marina Flø Grimstad, førsteamanuensis ved Institutt for internasjonal business ved NTNU i Ålesund.
Fakta om plastforurensning
A global assessment of marine litter and plastic pollution.
Sett på over 50 tiltak
Prosjektet har som mål å drive utviklingen i retning et plastfritt hav ved å utforske løsninger knyttet til økonomi, teknologi og psykologi. Amirova har brukt en helhetlig og psykologisk tilnærming når hun har studert den lange listen av tiltak som er iverksatt i Norge de siste tiårene.
Stipendiat Natalya Amirova ved Institutt for psykologi, NTNU
– Plastforurensning er et komplekst samfunnsproblem. Derfor ser vi etter måter å få til systemendringer. Vi ser etter løsninger som fullstendig kan endre måten vi tenker på, enten vi er produsenter, politikere eller forbrukere, sier forskeren.
I studien har Amirova gått gjennom 52 tiltak i Norge, de eldste så tidlig som på 1980-tallet.
Her er praktiske tiltak som årlig strandrydding, innsamling av gamle fiskegarn fra havbunnen, fjerning av mikroplast fra avfallsvann og bruk av nedbrytbar plast i fiskeutstyr.
Men også overordnede tiltak som informasjonskampanjer, innføring av kildesortering, nettbaserte karttjenester som viser tapte fiskeredskap i sjøen, samt nasjonale strategier.
Mye rydding, lite reduksjon
Gjennomgangen viste at de fleste løsningene handler om resirkulering, rydding av strender, fjerning av mikroplast og å bruke alternative materialer, uten at de berører selve årsaken til forurensningen.
Også andre studier viser at tiltak mot plastforurensning i Norge først og fremst handler om opprydding og resirkulering.
Kun tre av de over 50 tiltakene ble vurdert til å kunne gi dyptgripende endringer:
- Kommunenettverket KIMO (Kommunenes internasjonale miljøorganisasjon)
- Regjeringens strategi for sirkulær økonomi
- Det internasjonale havpanelet
Felles for de tre tiltakene er at de legger vekt på såkalte pro-sosiale og pro-økologiske verdier (verdier som setter miljøet, menneskers velferd og fellesskapet i sentrum).
- KIMO-nettverket fremhever politisk likhet og miljøvern
- Strategien for sirkulær økonomi er motivert av økologisk bærekraft
- Havpanelet promoterer ansvarlig havforvaltning
Velger bort adferd som gagner samfunnet
Samtidig peker Amirova og kollegaene på noen klare begrensninger hos de tre.
Planene mangler definerte mål og tidsfrister, noe som gjør det vanskelig å evaluere om de har noen innvirkning på plastproblemet.
Havpanelet og Regjeringens strategi for grønn sirkulær økonomi er dessuten preget av materialistiske eller såkalte ytre verdier (altså verdier som er motivert av belønning, anerkjennelse eller mål utenfor selve aktiviteten) der de prioriterer økonomisk velstand over havets helsetilstand, sier Amirova.
– Samfunnsmessige materialistiske verdier omfatter finansiell suksess, status og økonomisk vekst, og lignende. I den andre enden av verdispekteret har vi såkalte iboende verdier, som sosial likhet, miljømessig og menneskelig helse og velvære, kunst og kreativitet, sier Amirova.
– En nyhetssak som forteller at havet er verdens syvende største økonomi, gir oss et materialistisk syn på havet, sier Amirova.
Forskning viser at hvis vi er mer eksponert for materialistiske verdier, har vi en tendens til å velge en adferd og beslutninger som er forbundet med disse verdiene, samtidig som vi velger bort adferd som gagner samfunnet og naturen. Amirova viser til den amerikanske psykologen Tim Kasser og hans arbeid om samfunnsendringer.
– Ifølge Kasser kan slike endringer i samfunnet skje når beslutningstakere på ulike samfunnsnivå blir utsatt for og handler i tråd med pro-sosiale og pro-økologiske verdier, heller enn materialistiske verdier og målsettinger.
Et spørsmål om påvirkning
Hun peker på hvordan alle disse ulike verdiene blir kommunisert til oss.
Befinner man seg midt på Times Square i New York vil man være omringet av reklameplakater for å kjøpe ting. Står man derimot i Trondheim sentrum vil man være omgitt av mer ulike budskap, også pro-sosiale og pro-økologiske. Her vil man finne oppslag som oppfordrer befolkningen til å ikke kaste avfall i toalettet, eller plakater for festivaler og museer.
– I dag er særlig sosiale medier med nyheter og annonser med på å avgjøre hvordan vi oppfører oss til daglig. Det gjelder også hvordan vi ser på havet.
– En nyhetssak som forteller at havet er verdens syvende største økonomi, gir oss et materialistisk syn på havet, sier Amirova.
– Men havet handler ikke bare om penger, det bidrar også til vår fysiske og psykiske helse. Det er flere sosiale og økologiske verdier knyttet til havet. Når vi tar beslutninger bør vi huske dette og ikke oppfatte havet kun som en handelsvare.
Her ser du Amirova fortelle om marin plastforsøpling. Saken fortsetter under videoen.
I studien, som ble publisert i PLOS Sustainability and Transformation i juni i år, har Amirova og de andre forskerne flere forslag til hvordan man styrke potensialet for endring, der man legger mer vekt på havets iboende verdi.
Stikkordene er
- relasjonell miljøtenkning (der man tenker at forholdet mellom mennesker og natur er gjensidig og sammenvevd)
- sirkulær økonomi
- ansvarlig havforvaltning («ocean stewardship»).
Mer «zero waste» i bybildet
Forskerne foreslår å bytte ut økonomi som indikator for fremgang, og heller bruke mål for havets helsetilstand som indikator.
– Slik kan myndighetene vurdere tiltak basert på vannkvalitet, biodiversitet og andre indikatorer, fremfor å prioritere økonomiske indikatorer.
Alle deltakerne i prosjektet Sweet Spot. Foto: Siv Marina Flø Grimstad
De foreslår også at det etableres klare mål og tidslinjer for reduksjon av plastavfall tidlig i plastens verdikjede. Videre foreslår de å øke støtten til grasrottiltak og småskala-virksomheter som jobber for å unngå eller redusere produksjon og bruk av plast.
– For eksempel, ved å støtte lokale initiativ og småbedrifter som har «zero waste»-profil, kan man øke tilstedeværelsen av disse i forhold til de store bedriftene. Slik kan vi ikke bare redusere plastforbruket, men også støtte opp om lokalsamfunn, sier Amirova.
Forskerne foreslår også å redusere andelen «profittbasert reklame» til fordel for «non-profit»-budskaper. De foreslår også å fremme mindre materialistiske samfunn med mer sirkulær livsstil.
Prosjektleder Grimstad mener Amirovas arbeid er viktig ettersom problemet med marin plastforsøpling er større enn noensinne, til tross for økt fokus.
– Skal vi ha håp om å bedre situasjonen og unngå at det i 2050 er mer plast enn fisk i verdenshavene slik mange spår, må vi ha en holdningsendring helt ned på individnivå. Dette må igjen føre til en adferdsendring, som er det Natalya fokuserer på, sier Grimstad.
Sweet Spot-prosjektet
er et tverrfaglig samarbeid for å identifisere de viktigste kildene og hot-spot-områdene for plastforurensning i norske farvann.
Prosjektet bruker en tverrfaglig tilnærming for å undersøke løsninger som kan gi en varig endring på problemet med plastforurensning.
Det tverrfaglige aspektet omfatter maskinlæring, kunstig intelligens, laboratorieanalyser, adferdsendringer, styring av forsyningskjeder og forretningsmodeller.
Seks doktorgradsstillinger er knyttet til prosjektet. Det skal utvikles nye metoder for å oppdage og håndtere marin forsøpling gjennom utvikling og bruk av et ubemannet autonomt fartøy (UAV) for automatisk datainnsamling, laboratorieeksperimenter skal brukes for å beregne nedbrytningshastigheten til makroplastgjenstander i vannmiljø, og det skal velges ut og tas prøver av strandsand for karakterisering og kvantifisering av mikroplastforurensning.
Det skal også gjennomføres en organisasjonsnettverksanalyse (ONA) i verdikjedene for plastbasert fiskeutstyr, utvikles nye forretningsmodeller for produsenter av plastbasert fiskeutstyr, og til slutt identifiseres nøkkelparametere som trengs for å utvikle et effektivt tiltak for å endre atferd – både på individ- og gruppenivå.
Referanse: Natalya Amirova, Maraja Riechers, Isabel Richter: Assessment of the transformative potential of interventions in addressing coastal and marine plastic pollution in Norway: A literature review PLOS Sustainability and Transformation, Published: July 23, 2025 https://doi.org/10.1371/journal.pstr.0000186
