Hvordan får vi fuglene til å synge sammen?

Folkeforskning, eller citizen science, går ut på at folk flest samler inn informasjon eller på andre måter bidrar til forskning. Dette kan gi profesjonelle forskere mye materiale å jobbe videre med.

Men hvordan får vi mest mulig ut av all informasjonen?

– Vi jobber med såkalt citizen science innen biodiversitet. Vi ser på hva vi som forskere kan gjøre med observasjoner som entusiaster rapporterer inn, sier doktorgradskandidat Wouter Koch ved Fakultet for naturvitenskap ved NTNU.

Koch er med i ett av ni forskningsprosjekter som har med såkalt digital transformasjon å gjøre. Det betyr mer eller mindre at du skal gjøre verden enda mer digital enn den allerede er. Seks doktorgradsstudenter med ulik bakgrunn er med på delen om biodiversitet, eller artsmangfold.

–  Jeg har selv hatt citizen science som hobby i mange år, så det er nok ikke helt tilfeldig at jeg endte opp med dette prosjektet, mener Koch.

Folkeforskning kan bidra med spennende data. Men ikke all folkeforskning er like ryddig som den store hagefugltellingen. Vi må lære hvordan vi bruker dataene best mulig. Foto: Shutterstock, NTB VIS MER

Folkeforskning gir massivt materiale

Den store hagefugltellingen er blant de største folkeforskningsprosjektene. Over 10.000 fugleinteresserte deltar hvert år.

Den siste helga i januar teller entusiaster fra hele landet fugler som de ser i hagen sin. Denne tellingen har pågått helt siden 2008, og brukt riktig kan den gi mye nyttig informasjon om hvordan det står til med fuglebestandene våre.

–  Hagefugletellingen er et kjempebra eksempel i denne sammenhengen, og ikke bare fordi det er folkeforskning, der alle kan bidra. Men fordi hagefugltellingen bruker en fast metode, og gjennomfører prosjektet i samme perioden hvert år i mange land, åpner det for sammenligninger slik at vi kan få viktig informasjon om status og trender, sier Koch.

Du kan for eksempel lese om en art øker eller minker i antall, men også om arter sprer seg eller holder seg til andre områder enn før.

–  Vi har alt fra biologer til statistikere som ser på dette fra sitt fagfelt. Selv jobber jeg med identifisering av arter ved hjelp av kunstig intelligens, sier Koch.

Noen ganger kan data fra folkeforskning være utfordrende å jobbe med fordi dokumentasjon, spredning og så videre varierer mer.

Det første resultatet av arbeidet hans er en side hos Artsdatabanken som kan hjelpe til med å identifisere bilder av viltlevende arter som du finner i Norge. Den kan du prøve her.

• Les også: Hvem kan ha satt disse dyresporene?

Store mengder data

–  Masse data kommer fra citizen science, mye mer enn forskningen har produsert, så det er en enorm ressurs.  Men noen ganger kan det være utfordrende å jobbe med fordi dokumentasjon, spredning og så videre varierer mer, sier Koch.

Alt dette blir for mye å behandle manuelt. Forskerne ved NTNU skal altså bidra til at vi kan bruke materialet best mulig.

Verden er så stor at profesjonelle folk ikke kan rekke over mye av det. Folkeforskning ser ut til å være en verdifull ressurs. Foto: Shutterstock, NTB VIS MER

–  Jeg skal koordinere dette forskningsprosjektet innenfor digital transformasjon, men studentene har ordnet dette så godt selv at jeg ikke trenger å gjøre så mye, sier Bob O’Hara, professor ved Institutt for matematiske fag ved NTNU.

Professor O’Hara sier folkeforskere samler inn store mengder data fra naturen. Det gjelder ikke bare undersøkelser som Hagefuglprosjektet, men også andre observasjoner som folk gjør.

–  Mange fuglekikkere vil for eksempel føre en liste over hvilke arter de har sett. I den digitale verdenen finnes det flere verktøy for å hjelpe dem med å dele disse listene med resten av verden, sier O’Hara.

Må dokumentere for å forstå

Økologer, folk som studerer levende veseners forhold til miljøet, vet godt om de store mengdene med data som samles inn. Det gjelder ikke bare av fugler, men også pattedyr, planter, insekter og andre arter.

– Økologene er så klart bekymret for nedgangen i artsmangfoldet. En grunnleggende del for å forstå det som skjer er simpelthen å dokumentere det. Dette krever mye arbeid, og verden er så stor at profesjonelle folk ikke kan rekke over mye av det. Så folkeforskning ser ut til å være en verdifull ressurs, sier professor O’Hara.

• Les også: Slik kan du hjelpe insektene

Smarte metoder

Dette prosjektet skal altså se på hvordan vi kan bruke data fra folkeforskning i sånn at vi kan få fornuftig informasjon av det.

– Dataene er ofte ikke perfekte, men vi jobber med smarte metoder for å ta oss av den delen av saken, og ser på hva slags informasjon vi kan få ut og deretter presentere for publikum, avslutter O’Hara.

NTNU finansierer prosjektet, men jobber sammen med Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning (NINA), siden begge disse organisasjonene er interessert i både å samle inn og bruke data fra folkeforskning.