Kavliprisen innen nanovitenskap til fire pionerer
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.
Testing av familier på fire personer eller flere, vil være en måte å redusere koronasmitte-spredningen på. Dette viser en datasimuleringsmodell ved NTNU. Modellen har i første omgang blitt brukt til å vurdere hva som er den beste testingsstrategien for Oslo.
NTNU-forskere fant nylig en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Universitetet produserer nå tester på løpende bånd, på oppdrag fra Helsedirektoratet. 100.000 tester i uka lages, og det blir trolig skalert opp til det mangedobbelte om kort tid.
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Fuglesang fyller ennå luften. Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.
Norske sykehus har måttet begrense testing av korona fordi det ikke er god nok tilgang på testutstyr. Nå har forskere ved NTNU og St. Olavs hospital utviklet en test som kjapt og sikkert kan påvise koronasmitte. På under én uke.
Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.
De kalles organiske solceller, er lette å forme og billige å lage. De ikke er like effektive som de vanlige solcellene vi kjenner, men fungerer bedre når lyset er svakt, som innendørs.
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
Silisium kan fremstilles mer miljøvennlig enn det som er vanlig i dag. EU støtter forskning på en ny metode.
– Den særnorske gjæren kveik kutter gjæringstiden drastisk. Det er en kjempefordel, sier stipendiat Christian Schulz ved NTNU.
Du har sikkert erfart at kjelen med pasta koker over i det øyeblikket du ser en annen vei. Men kan kjerringrådet om at en tresleiv over kjelen hindre at det koker over? Vi har spurt forsker og bobleekspert Kristian Etienne Einarsrud.
Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.
Dennis Meier og forskergruppa han leder skal lage verdens minste elektroniske nettverk. EU har så stor tro på forskningen at Meier får et ERC Consolidator Grant. Dette gir ham økonomisk støtte i fem år.
Antakelig trengs karbonfangst for å få ned nivået av karbondioksid i atmosfæren. Et overraskende materiale kan kanskje hjelpe oss.
At byggeklosser bygger med seg selv høres merkelig ut, men Onsager-professor Daan Frenkel ser at det kan være mulig.
Den danske fysikeren senket lysets hastighet. Til sist stanset hun lyset helt. Hun besøkte nylig NTNU.
Det høres litt rart ut, men noen materialer kan bli sterkere når de utsettes for påkjenninger. Hvorfor det, og hvorfor gir de til slutt etter likevel?
Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.
Planter flest har nok av fiender, fra insekter og andre beitende vesener til sykdommer, tørke og mange andre påkjenninger. Hvordan kan planter skille mellom ulike typer angrep og forsvare seg mot dem?