Norsk tare kan brukes som fiskemat
Oppdrettslaksens fôr består for det meste av soyabønner. Det er mange miljømessige fordeler ved heller å bruke tare som fiskefôr. Men skal det lønne seg, må matindustrien utvikle smartere måter å produsere det på.
Oppdrettslaksens fôr består for det meste av soyabønner. Det er mange miljømessige fordeler ved heller å bruke tare som fiskefôr. Men skal det lønne seg, må matindustrien utvikle smartere måter å produsere det på.
Hvorfor blir det manetoppblomstring noen år? Hvor flytter de seg etter de blir voksne? Hvordan påvirkes de av vind- og vannstrømmene? I GoJelly-prosjektet forskes det på manetens liv. Og også på hvordan slimet fra maneter kan benyttes til å fange mikroplast.
Beitedyr påvirker landskapet. Hva slags virkning har beiting på vegetasjonen?
Enkeltdelene til fremtidens teknologi kommer på plass. Det kan gi mindre, raskere og billigere elektronikk med minimalt energiforbruk.
Hvorfor bør det interessere deg når vitenskapsfolk kontrollerer en nesten uforståelig spinnstrøm? Fordi resultatene en dag kan påvirke hverdagen din.
Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks synker. Men en rimelig løsning kan gjøre laksen enda sunnere.
Forskning på mineraler og materialer er viktig for det grønne skiftet. NTNU, NGU og SINTEF går sammen om å etablere et nasjonalt laboratorium for å forske på mineraler og materialer.
Hvorfor varierer eggstørrelsen hos gråspurv så mye? Er det ikke alltid en fordel å være stor?
Planter må forsvare seg mot både tørke, fiender og sykdom. Men ulike trusler må gi ulik respons. Så hvordan vet plantene hva de angripes av?
Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.
Ved å kombinere to simuleringsteknikker som ikke tidligere er brukt sammen, har forskere ved NTNU funnet en ny måte å undersøke molekylers oppførsel på. Det er gode nyheter for kjemisk industri.
En ny undersøkelse kan avsanne myten om at fisk som blir sluppet ut igjen etter fangst, har det greit. Forskning ved Barriererevet i Australia viser at fisk som har vært oppe i luft og blitt fotografert og håndtert av mennesker, blir veldig stresset. Når den slippes ut igjen, svømmer den tregere og kan lettere bli et bytte.
Kan vindkraft til havs kombineres med en god forvaltning av sjøfugl? Ved hjelp av GPS-logging av sjøfuglers bevegelser, har et forskningsprosjekt et kanskje overraskende svar.
Det kan faktisk finnes gode grunner til å bry seg om virvelstrukturer i helimagneter. La oss prøve å finne dem sammen.
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
Tørr nysnø gjør deg lettere påskebrun – eller brent, enn vått klisterføre.
Til tross for både regn og kulde fungerer solceller godt i Norge, viser forsøk i klimalab. Men én ting bør solcelleeiere være oppmerksomme på, om de vil ha maks effekt av sola.
Biskopen kjempet for naturvitenskap i Norge. 26. februar for 300 år siden ble Johan Ernst Gunnerus født. Samtidig er biblioteket som bærer hans navn 250 år i år.
Virus spres med strømmen i hav og fjord og tar livet av mange oppdrettslaks. Hvor bør oppdrettsanlegg ligge? Og bør alle være i bruk samtidig? Forskere vet nå mer om hvordan virusproblemet kan begrenses.
Det kan utgjøre en større forskjell enn du tror å fjerne en plastpose fra stranda.
Den reduserer utslepp av forureinande gassar, og har forbetra luftkvalitet i byar over heile verda i fleire tiår. Men korleis verkar ein bilkatalysator?
Metallet i smøreosttubene våre bør resirkuleres. Hvor viktig er det at tuben er helt tom? Og at vi tar av korken?
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.