Flaggermus er ingen trussel mot folkehelsen, men viktig for økosystemene
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Koronaviruset Sars-CoV-2 har siden starten av år 2020 preget mediebildet og hverdagen til millioner av mennesker. I tillegg til nye forskningsartikler kommer det daglig medieoppslag om mulige årsaker til den pågående pandemien.
I krisetider som dette er det naturlig at man leter etter årsaker. En til dels tendensiøs mediadekning har ført til at mange oppfatter flaggermus som årsaken til pandemien. Men stemmer dette?
Sars-CoV-2 er ett av mange ulike koronavirus
”Koronavirus”-begrepet blir ofte brukt i media. Men Sars-CoV-2 (Severe Acute Respiratory Syndrome coronavirus 2), som er viruset som forårsaker den smittsomme sykdommen covid-19, er kun én av mange virustyper i en stor familie av koronavirus.
Koronavirusfamilien forekommer utbredt hos pattedyr og fugler, og i alt er det beskrevet flere hundre – muligens finnes det flere tusen – ulike typer koronavirus. Syv ulike koronavirus er tidligere kjent for å ha blitt smittet til menneske fra dyr eller mellom mennesker.
Vanlig forkjølelse hos mennesker er forårsaket av ulike virus, inkludert ulike koronavirus. Også hos våre europeiske og norske flaggermus er det påvist koronavirus. Disse er imidlertid av en helt annen type enn Sars-CoV-2 og er ikke farlige for mennesker.
Sars-CoV-2 smitter ikke fra flaggermus
Den nøyaktige opprinnelsen til Sars-CoV-2 er per dags dato ukjent. Det har blitt funnet et koronavirus (betegnet som RaTG13) i en flaggermusart (Rhinolophus affinis) i familien hesteskoneser.
I laboratorieforsøk har dette viruset ikke vært i stand til å smitte menneskelige celler på grunn av ulike bindingsevner i overflateproteiner. Viruset er 96 prosent genetisk likt med Sars-CoV-2. Altså samme grad av genetisk likhet som mellom mennesker og sjimpanser.
Det er derfor veldig lite sannsynlig at viruset har blitt overført direkte fra flaggermus til menneske.
I Tyskland har det nylig blitt gjort forsøk hvor man kunstig infiserte flaggermus av arten egyptflygehund (Rousettus aegyptiacus) med Sars-Cov-2. Dyrene viste ingen symptomer, og klarte ikke å overføre viruset til andre flaggermus. Det er verken påvist at flaggermus har Sars-CoV-2 eller at viruset smitter fra flaggermus til menneske.
Et mer sannsynlig scenario er at viruset opprinnelig ble overført til menneske fra andre vertsdyr, og at det deretter har utviklet seg videre til å smitte effektivt fra person til person.
Er flaggermus en viktig kilde til zoonoser?
En zoonose er en virus- eller bakteriesykdom som overføres til mennesker fra andre dyr. I media fremstilles det til dels som at flaggermus er bærere av flere zoonoser enn andre dyr. Dette er ikke riktig.
En nyere gjennomgang viser at gnagere er bærere for 61 prosent, mens flaggermus står for 30 prosent. Det viser seg at antall zoonoser er proporsjonalt med antall arter innenfor en dyregruppe. Gnagere og flaggermus er de mest artsrike dyregruppene blant pattedyrene, men de er ikke opphav til relativt sett større antall zoonoser enn man skulle forvente ut fra antallet arter som finnes.
Husdyr er overrepresentert som kilde til zoonoser
Den gruppen dyr som er sterkt overrepresentert som bærere av zoonoser, er menneskenes husdyr.
Domestiserte dyr (husdyr) har vært bærere av 50 prosent av zoonosene vi kjenner til i dag, og dette dreier seg om bare 12 forskjellige dyrearter. Nærkontakt mellom domestiserte dyr og mennesker gjør at smitterisikoen er mye større enn den er mellom ville dyr og mennesker.
Studier har vist at huskatter og hunder kan være bærere av Sars-CoV-2. Man har funnet høye antistoffnivåer hos katter som levde sammen med mennesker som var smittet med viruset. I laboratorieforsøk infiserte katter hverandre med Sars-CoV-2. Hvorvidt katter eller hunder kan infisere mennesker, er foreløpig ikke kjent.
Mennesket forårsaker selv de fleste zoonosetilfellene
For at dyr skal kunne smitte mennesker med virus, kreves nærkontakt. Massedyrehold og markeder som selger ville dyr til mat og tradisjonell medisin, har tidligere vist seg å gi ideelle forhold for virus-utbrudd forårsaket av zoonoser (f. eks. svineinfluensa, SARS).
Tett kontakt mellom ulike arter og utveksling av kroppsvæsker mellom døde, levende og skadede ville dyr, øker muligheten for at sykdomsfremkallende organismer hopper over på nye vertsdyr, muterer, og sprer seg videre i høyt tempo.
Slik utviklet SARS-CoV-1 seg og muligens også SARS-CoV-2.
Videre viser studier som ser etter årsaker til zoonoser at sannsynligheten for smitte av sykdommer fra ville dyr – ikke avhenger av om dyrene er pågående ovenfor mennesker, men snarere at menneskene i økende grad trenger seg inn i dyrenes leveområder, slik at leveområdene forringes eller forsvinner helt.
Dette medfører en økt kontakt mellom mennesker og ville dyr, som igjen kan føre til utbrudd av nye zoonoser.
Når smitte fra dyr til menneske skjer, er det i de fleste tilfeller ikke dyrene som er årsaken til videre spredning av eventuelle epidemier. Dette gjelder også for covid-19-pandemien, som ikke spres til menneske fra ville dyr, men fra menneske til menneske, og som raskt oppnår global utbredelse fordi mennesket er en svært mobil art som raskt ferdes mellom kontinenter.
- Les også: Sånn lærer du noen av vårfuglene
Er det farlig å ha flaggermus i huset?
I industrialiserte samfunn har mange flaggermusarter sine ynglekolonier i menneskeskapte strukturer som broer, kirker, låver, og ikke minst, bolighus. Dette gjelder også de fleste flaggermusartene i Norge.
I motsetning til mus gnager ikke flaggermus på isolasjon eller trevirke, og de frakter heller ikke inn noe reirmateriale.
Under vanlige lufteforhold tørker avføringen (som for det meste består av insektskall) og urin veldig fort inn, og sjenerende lukt eller lyder er som regel ikke noe problem for dem som har flaggermus i boligen sin. Problematiske situasjoner er som oftest av psykologisk karakter; noen oppfatter flaggermus som ekle eller skumle og vil ikke ha dem i huset. Men det å ha flaggermus i boligen sin er – fra et folkehelseperspektiv – kun ytterst sjeldent problematisk.
I vår del av verden er det kun virussykdommen flaggermusrabies som beviselig kan være farlig for mennesker. Men smitten oppstår kun ved nærkontakt med flaggermus og kan enkelt unngås ved at man ikke tar i levende eller svekkede flaggermus. Dyrene selv vil aldri angripe mennesker.
Hvis man skulle ta i en flaggermus som har rabies uten hansker og bli bitt av den, vil en rask behandling med vaksine og rabies-immunglobulin være tilstrekkelig for å unngå å bli syk. Risikoen for smitte anses som svært lav, men forskere som håndterer flaggermus gjennomgår rabiesvaksinering for å være på den sikre siden.
Det er altså ikke farlig å ha flaggermus boende sammen med oss i hus eller hytte.
- Les også: Mysteriet med den butte billepenis
Verden trenger flaggermus
Flaggermusordenen består av over 1400 ulike arter og utgjør rundt 20 prosent av alle pattedyrarter i verden. Flaggermus finnes i så godt som alle økosystemer unntatt i arktiske strøk. Ulike flaggermusarter livnærer seg av pollen, nektar, frukt, små virveldyr, insekter og andre virvelløse dyr.
Flaggermusene spiller en svært viktig rolle for opprettholdelsen av økosystemenes funksjon og helse, og bidrar til viktige økosystemtjenester, som pollinering og frøspredning. De kontrollerer også bestandene av plagsomme og direkte skadelige insekter rundt husene våre, i jordbrukslandskapet og i byene (se Boks 1).
Eksempler på økosystemtjenester:
Frøspredning: 100 arter av ulike bladneseflaggermus er i Sør- og Mellom-Amerika ansvarlig for frøspredning til 24 prosent av regnskogens trær. Man har beregnet at palmeflygehunden (Eidolon helvum) i snitt sprer minst 150 millioner frø hver natt på det afrikanske kontinent. For små frø er dette avstander fra noen få meter til over 80 km, noe som langt overgår frøspredning gjennomført av aper og fugler.
Pollinering: 500 ulike plantearter blir pollinert av flaggermus i Sør- og Mellom-Amerika. Agave-planten, som brukes til å produsere tequila, blir for eksempel pollinert av bladnesearten Leptonycteris curasoeae.
Biologisk kontroll av skadelige insekter: I sørlige deler av USA har det blitt estimert at tryneflaggermus (Tadarida brasiliensis) alene spiser så store mengder insekter at bomullsplantasjene årlig sparer 122,3 millioner norske kroner i insektmidler de ikke trenger å bruke. Lignende studier i Kenya har understreket at kaffeplantasjer produserer 25 prosent mindre kaffebønner hvis flaggermus ekskluderes.
Tilsvarende har også blitt funnet ved kakaoplantasjer i Indonesia. I Nord-Spania har forskere estimert at dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus), som også er utbredt i Sør-Norge, alene spiser nok pestinsekter til at bøndene kan bruke 238 norske kroner mindre i sprøytemidler per hektar rismark.
Ulike arter av flaggermus spiser store mengder insekter som er vektorer for sykdommer hos mennesker, slik som denguefeber, gulfeber og chikungunyafeber.
Det er estimert at en koloni bestående av 150 nordamerikansk serotine (Eptesicus fuscus), som er nært beslektet med Norges vanligste flaggermus, nordflaggermus (Eptesicus nilssonii), kan spise nærmere 1,3 millioner insekter årlig.
Vi har mye å lære av flaggermus
For oss som studerer flaggermusene og deres forhold til sine omgivelser, er flaggermus fascinerende dyr. Tenk at disse dyrene har vært på jorden i 55 millioner år og har brukt ekkolokalisering som navigeringsmetode i så lang tid!
Saken fortsetter under bildet
Mens vi mennesker oppdaget ultralyd så sent som like før andre verdenskrig. Flyveferdighetene til flaggermus inspirerte allerede Leonardo Da Vinci, og nå utvikles de første dronene som etterligner flaggermusenes effektive og elegante flyveteknikk.
Virkestoffet i spytt til vampyrflaggermusa motvirker koagulering av blod. Dette virkestoffet kan bli effektivt brukt i behandling av hjerneslag og hjerteinfarkt. At flaggermus har et unikt og velfungerende immunsystem har blitt kjent i de senere årene. Immunsystemet er effektivt mot virussykdommer og i bekjempelsen av kreft.
Trolig er dette også årsaken til at flaggermusene kan bli usedvanlig gamle til tross for deres beskjedne kroppsstørrelse. Det skjer mye på alle disse forskningsfeltene, og ny kunnskap kan komme oss mennesker til gode både i kampen for å bekjempe farlige virussykdommer, og bidra til å øke vår forståelse av aldersrelaterte sykdommer.
- Les også: Slik kan du hjelpe insektene
Menneskelig aktivitet truer flaggermus
På verdensbasis er mer enn 20 prosent av alle undersøkte flaggermusarter truet av menneskelig aktivitet. Tap og forringelse av leveområder, tap av tilholdssteder, forstyrrelse, målrettet forfølgelse, overutnyttelse av felles matressurser og mangel på informasjon, er vurdert som alvorlige trusler mot flaggermus. I Europa har mange flaggermusarter opplevd en sterk nedgang i andre halvdel av 1900-tallet.
Alle flaggermusartene er derfor vernet i hele Europa, inkludert i Norge, gjennom EUROBATS-avtalen. Alle norske flaggermus er også fredet etter nasjonalt lovverk. Den utbredte oppfattelsen av at covid-19 er forårsaket av smitte fra flaggermus, har globalt ledet til en raskt økende negativitet overfor disse dyrene, og enkelte steder har dette fått katastrofale følger.
Eksempelvis har myndighetene i Indonesia aktivt gått inn for å utradere flaggermus funnet ved markeder, selv om dyrene tilhører en annen familie av flaggermus enn den påståtte kilden.
Faktabasert kunnskap og samarbeid
Både flaggermusinteresserte fra frivillige foreninger og flaggermusforskere bruker mye tid, engasjement og arbeidsinnsats på å utforske flaggermusenes hemmeligheter. For oss er faktabasert kunnskap viktig. I Norge og i mange andre land samarbeider flaggermusmiljøet med både dyre- og folkehelsemyndighetene og med offentlige naturforvaltningsmyndigheter. På denne måten kan vi sikre en god og kunnskapsbasert forvaltning av flaggermusartene våre, og et godt samliv mellom mennesker og flaggermus.
For mer faktabasert og oppdatert informasjon anbefaler vi siden UNEP/EUROBATS
Kilder til artikkelen:
- National Institute of Allergy and Infectious Diseases 2020.
- Anthony SJ, Johnson CK, Greig DJ, Kramer S, Che X, Wells H, Hicks AL, Joly DO, Wolfe ND, Daszak P, Karesh W, Lipkin WI, Morse SS, Mazet JAK, Goldstein T. 2017. Global patterns in coronavirus diversity. Virus Evolution 3
- Andersen KG, Rambaut A, Lipkin WI, Holmes EC, Garry RF. 2020. The proximal origin of SARS-CoV-2. Naturemedicine
- van den Brandt J, Leijten L, van der Kooij J, Dekker J, Reusken C, Kuiken T. 2010. Absence of associated histopathologic changes in tissues of bats with corona infection. In: Healthy wildlife, healthy people Abstract Book. 152 pp.
- Gloza-Rausch F, Ipsen A, Seebens A, Göttsche M, Panning M, Drexler JF, Petersen N, Annan A, Grywna K, Müller M, Pfefferle S, Drosten C. 2008. Detection and Prevalence Patterns of Group I Coronaviruses in Bats, Northern Germany. Emerging Infectious Diseases 14:626-631.
- August TA, Mathews F, Nunn MA. 2012. Alphacoronavirs Detected in Bats in the United Kingdom. Vector-Borne and Zoonotic Diseases 12:530-533.
- Zhou P, et al. 2020. A pneumonia outbreak associated with a new coronavirus of probable bat origin. Nature 579: 270-273.
- Friedrich-Loeffler-Institut 2020: Pressemelding fra 02.04.2020.
- Lam TT-Y, et al. 2020. Identifying SARS-CoV-2 related coronaviruses in Malayan pangolins. Nature
- Shi J et al. 2020. Susceptibility of ferrets, cats, dogs, and other domesticated animals to SARS-coronavirus 2. Science.
- Xia X. 2020. Extreme genomic CpG deficiency in SARS-CoV-2 and evasion of host antiviral defense. Molecular Biology and Evolution, msaa094.
- Johnson CK, Hitchens PL, Pandit PS, Rushmore J, Evans TS, Young CCW, Doyle MM. 2020. Global shifts in mammalian population trends reveal key predictors of virus spillover risk. Proceedings of the Royal Society B 287:20192736.
- Mollentze N, Streicker DG. 2020. Viral zoonotic risk is homogenous among taxonomic orders of mammalian and avian reservoir hosts. Proceedings of the National Academy of Sciences Apr 2020, 201919176.
- Cheng VCC, Lau SKP, Woo PCY, Yuen KY. 2007. Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus as an Agent of Emerging and Reemerging Infection. Clinical Microbiology Reviews 20:660-694.
- Schmid J, Rasche A, Eibner G, Jeworowski L, Page RA, Corman VM, Drosten C, Sommer S. 2018. Ecological drivers of Hepacivirus infection in a neotropical rodent inhabiting landscapes with various degrees of human environmental change. Oecologia 188:289-302.
- Jones G, Jacobs DS, Kunz TH, Willig MR, Racey PA. 2009. Carpe noctem: the importance of bats as bioindicators. Endang Species Res 8:93-115.
- Boyles JG, Cryan PM, McCracken GF, Kunz TH. 2011. Economic Importance of Bats in Agriculture. Science 332:41-42.
- Kunz, T.H. de Torrez, E.B., Bauer, D., Lobova, T., Fleming, T.H. (2011) Ecosystem services provided by bats. ANNALS OF THE NEW YORK ACADEMY OF SCIENCES. 1223: 1-38.
- Ghanem SJ, Voigt CC. 2012. Increasing Awareness of Ecosystem Services Provided by Bats. In: Advances in the Study of Behavior. 279-302. Elsevier. doi: 10.1016/B978-0-12-394288-3.00007-1.
- Voigt CC, Kingston T (ed.). Bats in the Anthropocene: Conservation of Bats in a Changing World. Springer, Cham. 606 p.
- Racey PA. 2010. Bats and viral diseases: reconciling biodiversity conservation and public health. Plenary talk. 2ndInternational Berlin Bat Meeting: Bat Biology and Infectious Diseases, Berlin.
- Abedi-Lartey M, Dechmann D, Wikelski M, Fahr J. 2015. Seasonal variation in foraging movements determines seed dispersal distances by straw-coloured fruit bats (Eidolon helvum) in tropical African landscapes. 4thInternational Berlin Bat Meeting: Movement Ecology of Bats, Berlin 2015.
- Lopez-Hoffman L, Wiederholt R, Sansone C, Bagstad KJ, Cryan P, Diffendorfer JE, Goldstein J, LaSharr K, Loomis J, McCracken G, Medellin RA, Russell A, Semmens D. 2014. Market forces and technological substitutes cause fluctuations in the value of bat pest-control services for cotton. PLoS ONE 9:e87912.
- Karp DS, Daily GC. 2014. Cascading effects of insectivorous birds and bats in tropical coffee plantations. Ecology 95:1065-1074.
- Maas B, Clough Y, Tscharntke T. 2013. Bats and birds increase crop yield in tropical agroforestry landscapes. Ecology Letters 16:1480-1487.
- Puig-Montserrat X, Torre I, López-Baucells A, Guerrieri E, Monti MM, Ràfols-García R, Ferrer X, Gisbert D, Flaquer C. 2015. Pest control service provided by bats in Mediterranean rice paddies: linking agroecosystems structure to ecological functions. Mammalian Biology 80:237-245.
- Whitaker JO Jr. 1995. Food of the big brown bat Eptesicus fuscus from maternity colonies in Indiana and Illinois. The American Midland Naturalist 134:346-360.
- Morgan P. 2011. Draculing. Stroke Drug from Vampire Bats, Moves Closer to Circulation. Discover Magazine.
- IUCN Red List. 2020. A
- Frick WF, Kingston T, Flanders J. 2019. A review of the major threats and challenges to global bat conservation. Ann. N.Y. Acad. Sci. xxxx: 1-21.
- Isaksen K, Klann M, van der Kooij J, Michaelsen TC, Olsen KM, Starholm T, Sunding CF, Sunding MF, Syvertsen PO. 2009. Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13. 126 s.
- Agreement of the Conservation of Populations of European Bats. 1991.
- https://www.scmp.com/video/asia/3075441/hundreds-bats-culled-indonesia-prevent-spread-coronavirus
Ønskes opplysninger om hvor i kronikken kildene viser til, ta kontakt med artikkelforfatterne.