Flaggermus er ingen trussel mot folkehelsen, men viktig for økosystemene

Koronaviruset Sars-CoV-2 har siden starten av år 2020 preget mediebildet og hverdagen til millioner av mennesker. I tillegg til nye forskningsartikler kommer det daglig medieoppslag om mulige årsaker til den pågående pandemien.

I krisetider som dette er det naturlig at man leter etter årsaker. En til dels tendensiøs mediadekning har ført til at mange oppfatter flaggermus som årsaken til pandemien. Men stemmer dette?

Sars-CoV-2 er ett av mange ulike koronavirus

”Koronavirus”-begrepet blir ofte brukt i media. Men Sars-CoV-2 (Severe Acute Respiratory Syndrome coronavirus 2), som er viruset som forårsaker den smittsomme sykdommen covid-19, er kun én av mange virustyper i en stor familie av koronavirus.

Koronavirusfamilien forekommer utbredt hos pattedyr og fugler, og i alt er det beskrevet flere hundre – muligens finnes det flere tusen – ulike typer koronavirus. Syv ulike koronavirus er tidligere kjent for å ha blitt smittet til menneske fra dyr eller mellom mennesker.

Vanlig forkjølelse hos mennesker er forårsaket av ulike virus, inkludert ulike koronavirus. Også hos våre europeiske og norske flaggermus er det påvist koronavirus. Disse er imidlertid av en helt annen type enn Sars-CoV-2 og er ikke farlige for mennesker.

• Les også: Hvordan påvirker klimaendringer gjess på Svalbard?

Sars-CoV-2 smitter ikke fra flaggermus

Den nøyaktige opprinnelsen til Sars-CoV-2 er per dags dato ukjent. Det har blitt funnet et koronavirus (betegnet som RaTG13) i en flaggermusart (Rhinolophus affinis) i familien hesteskoneser.

I laboratorieforsøk har dette viruset ikke vært i stand til å smitte menneskelige celler på grunn av ulike bindingsevner i overflateproteiner. Viruset er 96 prosent genetisk likt med Sars-CoV-2. Altså samme grad av genetisk likhet som mellom mennesker og sjimpanser.

Det er derfor veldig lite sannsynlig at viruset har blitt overført direkte fra flaggermus til menneske.

I Tyskland har det nylig blitt gjort forsøk hvor man kunstig infiserte flaggermus av arten egyptflygehund (Rousettus aegyptiacus) med Sars-Cov-2. Dyrene viste ingen symptomer, og klarte ikke å overføre viruset til andre flaggermus. Det er verken påvist at flaggermus har Sars-CoV-2 eller at viruset smitter fra flaggermus til menneske.

Et mer sannsynlig scenario er at viruset opprinnelig ble overført til menneske fra andre vertsdyr, og at det deretter har utviklet seg videre til å smitte effektivt fra person til person.

Kunstig infiserte egyptflygehund klarte ikke å gi viruset Sars-CoV-2 videre til hverandre eller smitte menneske. Foto: Jeroen van der Kooij © VIS MER

Er flaggermus en viktig kilde til zoonoser?

En zoonose er en virus- eller bakteriesykdom som overføres til mennesker fra andre dyr. I media fremstilles det til dels som at flaggermus er bærere av flere zoonoser enn andre dyr. Dette er ikke riktig.

En nyere gjennomgang viser at gnagere er bærere for 61 prosent, mens flaggermus står for 30 prosent. Det viser seg at antall zoonoser er proporsjonalt med antall arter innenfor en dyregruppe. Gnagere og flaggermus er de mest artsrike dyregruppene blant pattedyrene, men de er ikke opphav til relativt sett større antall zoonoser enn man skulle forvente ut fra antallet arter som finnes.

• Les også: Lotusblad inspirerte forskere til overflateforskning

Husdyr er overrepresentert som kilde til zoonoser

Den gruppen dyr som er sterkt overrepresentert som bærere av zoonoser, er menneskenes husdyr.

Huskatter har vist å ha høye antistoffnivåer av Sars-CoV-2 og i forsøk kunne de gi viruset videre til andre katter. Foto: Jeroen van der Kooij © VIS MER

Domestiserte dyr (husdyr) har vært bærere av 50 prosent av zoonosene vi kjenner til i dag, og dette dreier seg om bare 12 forskjellige dyrearter. Nærkontakt mellom domestiserte dyr og mennesker gjør at smitterisikoen er mye større enn den er mellom ville dyr og mennesker.

Studier har vist at huskatter og hunder kan være bærere av Sars-CoV-2. Man har funnet høye antistoffnivåer hos katter som levde sammen med mennesker som var smittet med viruset. I laboratorieforsøk infiserte katter hverandre med Sars-CoV-2. Hvorvidt katter eller hunder kan infisere mennesker, er foreløpig ikke kjent.

Mennesket forårsaker selv de fleste zoonosetilfellene

For at dyr skal kunne smitte mennesker med virus, kreves nærkontakt. Massedyrehold og markeder som selger ville dyr til mat og tradisjonell medisin, har tidligere vist seg å gi ideelle forhold for virus-utbrudd forårsaket av zoonoser (f. eks. svineinfluensa, SARS).

Tett kontakt mellom ulike arter og utveksling av kroppsvæsker mellom døde, levende og skadede ville dyr, øker muligheten for at sykdomsfremkallende organismer hopper over på nye vertsdyr, muterer, og sprer seg videre i høyt tempo.

Slik utviklet SARS-CoV-1 seg og muligens også SARS-CoV-2.

Videre viser studier som ser etter årsaker til zoonoser at sannsynligheten for smitte av sykdommer fra ville dyr – ikke avhenger av om dyrene er pågående ovenfor mennesker, men snarere at menneskene i økende grad trenger seg inn i dyrenes leveområder, slik at leveområdene forringes eller forsvinner helt.

Dette medfører en økt kontakt mellom mennesker og ville dyr, som igjen kan føre til utbrudd av nye zoonoser.

Når smitte fra dyr til menneske skjer, er det i de fleste tilfeller ikke dyrene som er årsaken til videre spredning av eventuelle epidemier. Dette gjelder også for covid-19-pandemien, som ikke spres til menneske fra ville dyr, men fra menneske til menneske, og som raskt oppnår global utbredelse fordi mennesket er en svært mobil art som raskt ferdes mellom kontinenter.

• Les også: Sånn lærer du noen av vårfuglene

Er det farlig å ha flaggermus i huset?

I industrialiserte samfunn har mange flaggermusarter sine ynglekolonier i menneskeskapte strukturer som broer, kirker, låver, og ikke minst, bolighus. Dette gjelder også de fleste flaggermusartene i Norge.

I motsetning til mus gnager ikke flaggermus på isolasjon eller trevirke, og de frakter heller ikke inn noe reirmateriale.

Flaggermus i hus er ikke en fare for folkehelsen. Bildet viser en skimmelflaggermus som yngler i hus og overvintrer gjerne i høyblokker. Foto: Jeroen van der Kooij © VIS MER

Under vanlige lufteforhold tørker avføringen (som for det meste består av insektskall) og urin veldig fort inn, og sjenerende lukt eller lyder er som regel ikke noe problem for dem som har flaggermus i boligen sin. Problematiske situasjoner er som oftest av psykologisk karakter; noen oppfatter flaggermus som ekle eller skumle og vil ikke ha dem i huset. Men det å ha flaggermus i boligen sin er – fra et folkehelseperspektiv – kun ytterst sjeldent problematisk.

I vår del av verden er det kun virussykdommen flaggermusrabies som beviselig kan være farlig for mennesker. Men smitten oppstår kun ved nærkontakt med flaggermus og kan enkelt unngås ved at man ikke tar i levende eller svekkede flaggermus. Dyrene selv vil aldri angripe mennesker.

Hvis man skulle ta i en flaggermus som har rabies uten hansker og bli bitt av den, vil en rask behandling med vaksine og rabies-immunglobulin være tilstrekkelig for å unngå å bli syk. Risikoen for smitte anses som svært lav, men forskere som håndterer flaggermus gjennomgår rabiesvaksinering for å være på den sikre siden.

Det er altså ikke farlig å ha flaggermus boende sammen med oss i hus eller hytte.

• Les også: Mysteriet med den butte billepenis

Verden trenger flaggermus

Flaggermusordenen består av over 1400 ulike arter og utgjør rundt 20 prosent av alle pattedyrarter i verden. Flaggermus finnes i så godt som alle økosystemer unntatt i arktiske strøk. Ulike flaggermusarter livnærer seg av pollen, nektar, frukt, små virveldyr, insekter og andre virvelløse dyr.

Flaggermusene spiller en svært viktig rolle for opprettholdelsen av økosystemenes funksjon og helse, og bidrar til viktige økosystemtjenester, som pollinering og frøspredning. De kontrollerer også bestandene av plagsomme og direkte skadelige insekter rundt husene våre, i jordbrukslandskapet og i byene (se Boks 1).

Vi har mye å lære av flaggermus

For oss som studerer flaggermusene og deres forhold til sine omgivelser, er flaggermus fascinerende dyr. Tenk at disse dyrene har vært på jorden i 55 millioner år og har brukt ekkolokalisering som navigeringsmetode i så lang tid!

Saken fortsetter under bildet

Flaggermusenes unike flyveegenskaper blir lagt til grunn for utvikling av en ny generasjon droner. Bildet viser en skogflaggermus og er tatt i Aurskog. Foto: Keith Redford og Jeroen van der Kooij © VIS MER

Mens vi mennesker oppdaget ultralyd så sent som like før andre verdenskrig. Flyveferdighetene til flaggermus inspirerte allerede Leonardo Da Vinci, og nå utvikles de første dronene som etterligner flaggermusenes effektive og elegante flyveteknikk.

Virkestoffet i spytt til vampyrflaggermusa motvirker koagulering av blod. Dette virkestoffet kan bli effektivt brukt i behandling av hjerneslag og hjerteinfarkt. At flaggermus har et unikt og velfungerende immunsystem har blitt kjent i de senere årene. Immunsystemet er effektivt mot virussykdommer og i bekjempelsen av kreft.

Trolig er dette også årsaken til at flaggermusene kan bli usedvanlig gamle til tross for deres beskjedne kroppsstørrelse. Det skjer mye på alle disse forskningsfeltene, og ny kunnskap kan komme oss mennesker til gode både i kampen for å bekjempe farlige virussykdommer, og bidra til å øke vår forståelse av aldersrelaterte sykdommer.

• Les også: Slik kan du hjelpe insektene

Menneskelig aktivitet truer flaggermus

På verdensbasis er mer enn 20 prosent av alle undersøkte flaggermusarter truet av menneskelig aktivitet. Tap og forringelse av leveområder, tap av tilholdssteder, forstyrrelse, målrettet forfølgelse, overutnyttelse av felles matressurser og mangel på informasjon, er vurdert som alvorlige trusler mot flaggermus. I Europa har mange flaggermusarter opplevd en sterk nedgang i andre halvdel av 1900-tallet.

Alle flaggermusartene er derfor vernet i hele Europa, inkludert i Norge, gjennom EUROBATS-avtalen. Alle norske flaggermus er også fredet etter nasjonalt lovverk. Den utbredte oppfattelsen av at covid-19 er forårsaket av smitte fra flaggermus, har globalt ledet til en raskt økende negativitet overfor disse dyrene, og enkelte steder har dette fått katastrofale følger.

Eksempelvis har myndighetene i Indonesia aktivt gått inn for å utradere flaggermus funnet ved markeder, selv om dyrene tilhører en annen familie av flaggermus enn den påståtte kilden.

Faktabasert kunnskap og samarbeid

Både flaggermusinteresserte fra frivillige foreninger og flaggermusforskere bruker mye tid, engasjement og arbeidsinnsats på å utforske flaggermusenes hemmeligheter. For oss er faktabasert kunnskap viktig. I Norge og i mange andre land samarbeider flaggermusmiljøet med både dyre- og folkehelsemyndighetene og med offentlige naturforvaltningsmyndigheter. På denne måten kan vi sikre en god og kunnskapsbasert forvaltning av flaggermusartene våre, og et godt samliv mellom mennesker og flaggermus.

For mer faktabasert og oppdatert informasjon anbefaler vi siden UNEP/EUROBATS