Tar NTNUs koronatest-teknologi til nye bruksområder og markeder
NTNUs koronatest-teknologi blir kommersialisert. Det nystartede selskapet Lybe Scientific etablerer seg i markedet som en leverandør av diagnostikkløsninger. Både for covid-19, men også andre områder som vanlig influensa og seksuelt overførbare sykdommer.
Lybe Scientific ble etablert i januar 2021 på bakgrunn av koronatest-metoden som NTNU-forskerne Magnar Bjørås og Sulalit Bandyopadhyay og kollegaer utviklet.
Den nåværende teknologien er et produkt for å bearbeide pasientprøver til diagnostikk. Da det var mangel på tilsvarende produkter tidlig i pandemien, ble NTNU-teknologien raskt tatt i bruk for PCR-basert diagnostikk av covid-19 i Norge.
Etter hvert ble produktet også solgt til kunder i Danmark, India, Brasil og Nepal.
I 2021 kjøpte NepaliMed Norway inn 30.000 enheter til sin samarbeidspartner i Nepal, Dhulikhel Hospital. De rapporterer om stor nytte av covid-19-produktet fra Lybe Scientific.
Navnet Lybe er satt sammen av navnet på de to essensielle elementene i produktet: LYsis (kjemisk løsning) og BEads (nanokuler).
Finansiering fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd
Etter at selskapet ble etablert, har teamet lyktes med å få på plass 20 millioner kroner i finansiering gjennom ulike programmer for kommersialisering og forskning – fra både Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd.
Nå er målet å etablere seg i markedet både med eksisterende produkt, samt nye diagnostikkprodukter basert på denne teknologien.
For å kunne selge diagnostikkprodukter til sykehus, kreves det CE-merking og godkjenning av produktene som såkalt In vitro diagnostikk (CE IVD) i henhold til EUs direktiver. Godkjenningen kom på plass i juli.
Lybe Scientific
Tonje Steigedal, daglig leder av Lybe Scientific, flankeres av Toril Nagelhus Hernes, prorektor for innovasjon og Eivind Andersen, styremedlem i selskapet og prosjektleder i NTNU Technology Transfer. Foto: Idun Haugan / NTNU
Selskapet ledes av Tonje Steigedal, som har bakgrunn innen bioteknologi og medisinsk teknologi og har i flere år jobbet med kommersialisering av teknologi. Steigedal ledet arbeidet med kommersialiseringen av teknologien i sin tidligere rolle som forretningsutvikler ved NTNU Technology Transfer. Hun har nå gått inn i stillingen som daglig leder i selskapet.
Med seg på laget har hun Mårten Wigstøl som styreleder. Wigstøl har lang erfaring med liknende bioteknologi- og diagnostikkselskaper som for eksempel GenoVision og NorDiag og han vil ha en sentral rolle i å posisjonere av selskapet for videre vekst. Nå skal teamet utvides med nye ansatte for videre salg- og markedsføringsaktiviteter samt forsknings- og utviklingsarbeid.
De som utviklet teknologien
I tillegg til Bjørås og Bandyopadhyay, bestod teamet som utviklet koronatest-teknologien av: Sten Even Erlandsen, Per Arne Aas, Lars Hagen, Vegar Ottesen og Anuvansh Sharma ved henholdsvis Institutt for klinisk og molekylær medisin, Institutt for kjemisk prosessteknologi og Institutt for materialteknologi ved NTNU.
NTNU Technology Transfer er kommersialiseringsenheten for ansatte ved NTNU og Helse Midt-Norge og bidro med patentbeskyttelse av teknologien, salg og markedsføringsaktiviteter samt forretningsutvikling og selskapsetablering.
En heldig kobling
Historien om koronatesten viser hvordan to grunnforskningsmiljø som ikke tidligere har jobbet sammen, og som faglig sett står langt fra hverandre, sammen kan løse en vanskelig utfordring på kort tid. Sulalit Bandyopadhyay sier at de nok aldri hadde kommet på å samarbeide hvis det ikke hadde vært for at de to ulike fagmiljøene fant hverandre gjennom arbeidet med koronatesten.
Og det ble en heldig kobling, mellom Institutt for klinisk og molekylær medisin og Institutt for kjemisk prosessteknologi, og mellom Sulalit Bandyopadhyay og Magnar Bjørås og forskningsgruppene deres.
Nå har forskningsgruppene til Bandyopadhyay og Bjørås et drøyt titall nye interessante forskningsprosjekter på gang sammen.
Etablerte nytt senter i kjølvannet av koronatesten
Sulalit Bandyopadhyays forskningsgruppe har vokst og utgjør nå 30 personer, og Institutt for kjemisk prosessteknologi har etablert Particle Engineering Research Centre. Målet med senteret er å fremme den vitenskapelige og tekniske kunnskapen innen grunnforskning og anvendt partikkelforskning gjennom en innovativ samarbeidsplattform.
I starten av gigantproduksjonen av nanopartikler til koronatestene ble mange forskere og stipendiater koblet på arbeidet som foregikk på høygir i laben på Institutt for kjemisk prosessteknologi. Instituttleder Jens-Petter Andreassen forteller at det var forbundet med en viss risiko å sette inn så mye ressurser både økonomisk og menneskelig, men at innsatsen har betalt seg på alle vis.
– Vi har høstet mange nyttige erfaringer i denne prosessen og har utviklet mye ny kunnskap, konstaterer Jens-Petter Andreassen.
