Koronaviruset har tvunget bedrifter til å endre måten de organiserer arbeidshverdagen på. Mange jobber på hjemmekontor uten problemer. Det er lite som tyder på at disse endringene blir reversert etter pandemien, ifølge forsker.
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
Et laboratorium ved NTNU kan ha oppskriften på medisinkombinasjoner som kan bremse koronaviruset globalt.
Vi er usigelig lei av tiltakene fra Bent Høie. Men historiker Erik Opsahl sier tiltakene er milde sett opp mot gamle dager. Da ble importsmitte under pandemier stanset med skudd.
Når det norske folket er ferdigvaksinert, kommer den nådeløse, kritiske evalueringen. Jakten på syndebukker starter, og mediene står beredt med kvasse kniver.
NTNU-forskere har startet utprøving av en egenutviklet teststrategi: spyttprøver man selv tar, uten at helsepersonell er involvert. Dette mener forskerne vil kunne slå ned koronaepidemien raskere, enklere og mye billigere enn dagens måte. Metoden testes nå på NTNU-studenter.
De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
Da koronaen stengte skolene, fikk forskere et uventet eksperiment i fanget: Hvordan påvirket hjemmeskolen skriveferdighetene til de yngste?
En ny undersøkelse viser at unge mellom 19 og 29 år som hadde mindre sosial kontakt på grunn av koronatiltakene, opplevde lavere livskvalitet enn eldre.
Flere av de nye koronavaksinene er såkalte mRNA-vaksiner. Men hva er egentlig mRNA-teknologi og hvordan virker den?
– Det er forståelig at danskene vil være på den sikre siden og avliver mink for å stanse denne varianten av koronavirus, sier førsteamanuensis Andreas Christensen ved NTNU.
Mer enn fem millioner NTNU covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå produserer NTNU tester for andre land.
Hjemmeskolen fungerte tilfredsstillende, men vi vil ikke tilbake dit, viser en ny rapport som har samlet lærernes erfaringer. Den konkluderer med «hjemme bra, borte best».
Under Forskningsdagene i fjor ba vi barn og unge fortelle om sine hjertesaker. 362 barn svarte, og disse var blant de vanligste innspillene: Å bli sett og hørt, å være inkludert, og å få hjelp om en har det vanskelig.
Hjemmekontor har vært normalen for mange av oss i det siste. Men den tilsynelatende friheten kan ha en pris. Kanskje er vi ikke så frie som vi tror.
Når fremtidens beredskapsplaner legges må kunnskapsberedskap stå sentralt. Ved å sikre oss gode kunnskapsmiljø bygger vi opp noe som er klart til bruk på kort varsel.
Hvordan har det vært å stå i første linje under koronakrisa? Et prosjekt i regi av SINTEF skal gi oss ny kunnskap om det.
I verkstedene ved NTNU lages elementer som er avgjørende for den nye covid-19-testen som forskere ved universitet har utviklet. Akkurat hvilke elementer det dreier seg om, er hemmelig.
Omfattende og rettet testing for covid-19 er en billig, lite inngripende og effektiv intervensjonsstrategi.
Testing av familier på fire personer eller flere, vil være en måte å redusere koronasmitte-spredningen på. Dette viser en datasimuleringsmodell ved NTNU. Modellen har i første omgang blitt brukt til å vurdere hva som er den beste testingsstrategien for Oslo.
NTNU-forskere fant nylig en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Universitetet produserer nå tester på løpende bånd, på oppdrag fra Helsedirektoratet. 100.000 tester i uka lages, og det blir trolig skalert opp til det mangedobbelte om kort tid.
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.
Vi er i en fase der koronastrategien til våre politikere settes på prøve. Det å gjøre det rette er vanskelig, særlig i en periode der det er tvil rundt hvilke tiltak som virker.
