Bilde av koronavirus
KRONIKK
Resultatene fra NTNU COVID-19 Taskforce viser at omfattende rettet testing vil effektivt slå ned en eventuell økning av covid-19-tilfeller i Norge. Beregningene er basert på en epidemiologisk nettverksmodell som forskningsgruppen har utviklet. llustrasjonsfoto: NTB scanpix

Derfor bør norske myndigheter endre sin teststrategi

Omfattende og rettet testing for covid-19 er en billig, lite inngripende og effektiv intervensjonsstrategi.

Helseminister Høie understrekte 7. april viktigheten av mer testing for covid-19, bedre sporing og rask isolering for å kunne åpne samfunnet mer og ha mindre inngripende tiltak.

Den 18. mai meldte Aftenposten at regjeringen i det stille har redusert sin ambisjon for oppbygging av prøvekapasitet i kommunene drastisk.  Dette ble grunngitt med at slik situasjonen er nå, er det tilstrekkelig å ha en prøvetakingskapasitet for diagnostikk for SARS-CoV-2 tilsvarende testing av 1.5 prosent av innbyggerne av en kommune ukentlig.

Med denne testkapasiteten og en vente-og-se holdning vil myndighetene kunne risikere å måtte gjeninnføre inngripende tiltak med store negative økonomiske og sosiale konsekvenser.

Vil effektivt slå ned en økning av covid-19

Våre resultater, basert på en epidemiologisk nettverksmodell tilpasset for bruk i alle norske kommuner, viser at omfattende rettet testing vil effektivt slå ned en eventuell økning av covid-19 tilfeller i Norge.

Modellen er utviklet av den tverrfaglige forskningsgruppen i NTNU COVID-19 Taskforce. 

Rettet testing betyr at husholdninger med  flere enn tre medlemmer blir testet en gang per uke med påfølgende isolering av hele husholdningen hvis testen er positiv. Slik testing fanger opp asymptomatiske og symptomatiske tilfeller tidlig i sykdomsforløpet, og den fjerner behovet for smittesporing.  Desto flere som testes ukentlig, desto sterkere er intervensjonseffekten.

Kun bruk av symptomatisk testing med 100 prosent oppslutning og 100 prosent effektiv smittesporing vil fungere like godt som en testing av et moderat antall større husholdninger. Men den vil være mer kostbar og ha en langt lavere intervensjonseffekt enn rettet testing av et stort antall husholdninger. Frivillig symptomatisk testing uten smittesporing bør likevel opprettholdes for å unngå at folk går i unødvendig karantene.

Teststrategi for Oslo og Trondheim

Vi har valgt Oslo og Trondheim som illustrasjoner på intervensjonskraften til rettet testing.

Våre beregninger viser at med dagens tiltaksregime vil en i Oslo i slutten av juni kunne ha et R-tall på nærmere 1.2. Dette vil ikke føre til noen eksplosjon av antall smittetilfeller, og antall sykehusinnleggelser vil være langt lavere enn covid-19 kapasiteten for Oslo-sykehusene.

Om man åpner for enda mer reisevirksomhet, turisme og større arrangement som for eksempel konserter, vil R-tallet bli for høyt. Men med et system for omfattende rettet testing som settes i verk så snart vi registrerer en økning i antall sykehusinnleggelser, vil vi likevel trygt kunne kunne tillate oss å åpne opp mer. 

Trondheim vil i midten av august ta imot omlag 35.000 studenter. Selv om vi introduserer et høyst urealistisk antall nye smittetilfeller (1000) i Trondheim medio august, og drifter NTNU som normalt, vil rettet testing ta ned dette smittetrykket på kort tid uten at kapasiteten til St. Olavs Hospital blir overbelastet. Introduksjon av 5000 nye smittetilfeller i Oslo gir tilsvarende resultater.

Spyttprøver fungerer like bra som dype neseprøver

Diagnostikk av covid-19 med dyp neseprøve og/eller halsprøve er for veldig mange svært ubehagelig, og vil kreve mye av familier som blir testet ukentlig. Men dette er ikke nødvendig.

Allerede 22. april ble det publisert overbevisende resultater fra Yale universitetet som viste at en ordinær spyttprøve er minst like god som en dyp neseprøve for å diagnostisere covid-19. Dette innebærer at gjentatt testing av selv mindreårige barn er uproblematisk, og at innsamling av prøver kan forenkles betydelig.

I lys av de opplagte gevinstene er det overraskende at norske myndigheter kun nylig ser ut til å ha tatt inn over seg disse resultatene.

Den 7. mai godkjente U.S. Food and Drug Administration (FDA) en spyttinnsamler for covid-19 diagnostisering til bruk hjemme. Bruk av denne eller lignende tillater at innsamling av prøver for analyse kan bli kraftig forenklet.

Med riktig tilrettelegging vil all håndtering og analyse av prøver etter levering til et sentralt mottakssted kunne bli sterkt robotisert. Dette vil også redusere tiden fra prøvelevering til prøvesvar. Vi ser ingen grunn til at hver enkelt kommune skal gjøres ansvarlig for å bygge egen analysekapasitet. Analysene kan i stor grad sentraliseres slik at man kan høste stordriftsfordelene.

Testing i stedet for portforbud

Vi erkjenner at det kreves investeringer for å etablere en god struktur for å samle inn og analysere et stort antall prøver. Men vi vil ikke trenge teststasjoner om prøvene kan samles inn hjemme og bare leveres på et mottakssenter, og det vil ikke være behov for smittesporing.

Dette betyr at de dominerende kostnadsdriverne i dagens regime er fjernet. Ettersom prøvene fra hver husstand eller studentkollektiv kan slås sammen før analyse uten å miste nevneverdig informasjon, vil antall analyser per uke med rettet testing maksimalt være omtrent det doble av den testkapasiteten som myndighetene opprinnelig la opp til.

Uansett vil kostnadene knyttet til å bygge opp og drifte dette apparatet være marginale i forhold til de som påløper om en må gjeninnføre kraftige og inngripende restriksjoner.

Muligens vil vi ikke trenge å iverksette storskala rettet testing i Norge i det hele tatt. Men ønsker vi å være godt forberedt på en ny smittebølge, bør vi raskest mulig bygge infrastrukturen som muliggjør iverksetting på kort varsel.

Det er langt mer konstruktivt enn å bruke tid på å utrede muligheten for portforbud.

Tallene for dimensjonering av dette systemet for alle kommuner i Norge kan de få fra oss.

En forkortet versjon av kronikken ble publisert i Aftenposten 16. juni og gjengis her med Aftenpostens tillatelse.