NTNUs covid-19-test eksporteres til India og Danmark

– Testing og smittesporing er helt vesentlig for å beholde kontroll på smittesituasjonen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

– Det at NTNU har utviklet en ny testmetode for å påvise koronasmitte gjør at flere kan testes og at pasientene får raskere svar. Det er svært positivt hvis denne teknologien nå også kan komme til nytte i smittearbeidet internasjonalt, understreker ministeren. 

DTU, Danmarks tekniske universitet, og APS LABS, et indisk bioteknologiselskap, har signert avtaler om å kjøpe en million covid-19-testsett fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Vi har blitt kontaktet av helsedepartementer og private selskaper fra land i Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Europa, sier Tonje Steigedal. Hun er prosjektleder ved NTNU Technology Transfer, som er en del av testteamet.

–  Vi er glade for å kunne fortelle at DTU og APS LABS er de første som vil ha nytte av NTNU-teknologien internasjonalt, sier hun.

NTNU-testens fortrinn 

Helene Larsen, utviklingssjef ved DTUs senter for diagnostikk, opplyser om at DTU nettopp har mottatt sine første forsendelser av test-settene og ser fram til å ta i bruk testene.

– Ytelsen er på nivå med toppledende koronatester. Kvalitet er årsaken til hvorfor vi valgte NTNU. 

DTU gjør tester for en rekke danske sykehus og håper nå på å øke laboratoriets kapasitet til å kunne analysere så mange som 10.000 pasientprøver per dag. 

– Det vi liker med testsystemet fra NTNU er at det kan brukes med våre åpne robotsystemer. Det betyr at ulike robotsystemer kan brukes med reagenser fra forskjellige leverandører, inkludert NTNU, sier Helene Larsen ved DTU.

– En annen stor fordel er at testreagensene er lett tilgjengelige. Det er fortsatt stor konkurranse i markedet om covid-19-tester. Så at det er mulig å for NTNU å lage så mye av disse er oppsiktsvekkende, sier Helene Larsen.

Direktør for det indiske bioteknologiselskapet APS LABS, dr. Paritosh Shekhar, sier at selskapet har evaluert NTNU-testsettene og funnet dem ekstraordinære.

– Ytelsen er på nivå med toppledende koronatester. Kvalitet er årsaken til hvorfor vi valgte NTNU, sier Shekhar.

Utviklet av nødvendighet

I slutten av mars da koronapandemien spredte seg i verden, var det en enorm internasjonal etterspørsel etter reagenser til bruk i covid-19 diagnostikk. Det gjorde at Norge, i likhet med andre land, hadde problemer med å produsere nok tester for å spore koronasmitte i befolkningen.

St. Olavs Hospital i Trondheim tok derfor kontakt med professor og medisinsk forsker Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, med forespørselen: Var det mulig å utvikle en ny testmetode som ikke var avhengig av de reagensene som det var mangel på?

Sammen med kollegaer fra St. Olavs Hospital startet Magnar Bjørås og teamet hans umiddelbart med å lage en ny type covid-19-test.

I midten av april hadde NTNU / St. Olavs teamet utviklet en svært sensitiv test som ble verifisert mot konvensjonelle tester. Den ble deretter godkjent for bruk av norske myndigheter.

Slik skapte forskerne NTNU-testen

Prosessen ble utviklet av teamene rundt Bjørås og Sulalit Bandyopadhyay, postdoktor ved NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi, sammen med forsker Anuvansh Sharma fra Institutt for materialteknologi og deres kolleger.

Reagenser, som det i mars var mangel på, er kjemiske stoffer som brukes for å identifisere viruset og virusets arveanlegg, RNA.

RNA-molekylene til viruset ligger godt beskyttet inne i viruset, tett omkranset av andre molekyler. Når det er tatt en prøve fra en antatt smittet person, er derfor den første utfordringen å få «pakket ut» virusets RNA slik at det kan analyseres.

Magnar Bjørås og hans team har utviklet en spesifikk kombinasjon av polare løsemidler, buffere, salter og andre kjemikalier, for å få en slik separering uten å skade RNA-molekylet.

Optimalisering av denne kjemikalieblandingen (lysisbuffer), er en del av NTNU-oppfinnelsen og bidrar til at man kan hente ut RNA fra en liten mengde virus.

Forskerne lagde spesielle nanopartikler

Sulalit Bandyopadhyay, Anuvansh Sharma og deres kollegaer har videre utviklet en produksjonsmetode for en spesiell type magnetiske nanopartikler av jernoksid. De er dekket med et stoff som gjør at de lett binder seg til virusets frigjorte RNA i løsningen.

Nanopartiklene er magnetiske og etter at de ha bundet seg til RNA-et kan man lett få tak i det ved hjelp av en magnet. Da får man tilgang til svært rent isolat av RNA-et som man til slutt kan bestemme om stammer fra en covid-19-infeksjon.

Nanopartiklenes kvalitet, og kapasiteten til å produsere så mye av dem, er essensielt i NTNUs testmetode.

Les mer om oppfinnelsen og prosessen

Dette er NTNUs covid-19-test:

Svært effektiv produksjon

Produksjonsprosessen har vist seg å være svært oppskalerbar. Det har gjort det mulig for NTNU-laboratoriene å produsere de spesielle høykvalitets magnetiske nanopartiklene i svært store volum.

Tre laboratorier ved Institutt for kjemisk prosessteknologi benyttes til å produsere betydelige mengder nanopartikler, mens et annet laboratorium ved Institutt for klinisk og molekylær medisin benyttes til produksjon av kjemikalieblandingen for å løse opp viruset.

Nå for tiden produseres 1,2 millioner testsett per uke.

–  Den nyeste versjonen av nanopartikler som nå produseres ved NTNU, er så følsom at de kan fange opp ned til 10 virus i én pasientprøve.

Professor Magnar Bjørås sier at det er mulig å øke produksjonen ytterligere, avhengig av etterspørsel.

– Nøkkelen bak vår suksess er samarbeidet på tvers av fagmiljøer og samarbeidet med NTNU Technology Transfer samt St. Olavs Hospital, sier Bjørås.

Stort behov

Mens de har jobbet med å produsere tester for Norge, har altså forskerne forbedret effektiviteten i produksjonssystemet slik at laboratoriene nå er i stand til å lage mer enn nok tester til bruk i Norge.

– Behovet for tester der ute er veldig stort, og vi har testsettene som kan avhjelpe mangelen, sier Sulalit Bandyopadhyay. Han er opptatt av å bidra til å lette testmangelen som er en utfordring i mange land.

–  Den nyeste versjonen av nanopartikler som nå produseres ved NTNU, er så følsom at de kan fange opp ned til 10 virus i én pasientprøve, sier Bandyopadhyay.

Etisk prisstrategi og streng kvalitetskontroll

Tonje Steigedal ved NTNU Technology Transfer sier at universitetet vil fortsette å gjøre testen tilgjengelig internasjonalt med en etisk prisstrategi.

– Vårt oppdrag er å levere NTNUs covid-19-test til helsetjenester over hele verden, sier Steigedal.

Testsettene er underlagt streng kvalitetskontroll og validering før de sendes til kunder. Magnetiske nanopartikler og lysisbuffer blir først sjekket hver for seg for å sikre at de oppfyller spesifikasjonene og deretter valideres hele testsettene mot en kjent covid-19 positiv pasientprøve.

Tverrfaglig forskning – en nøkkel til mange utfordringer

– Tverrfaglige løsninger gir svar på mange samfunnsutfordringer, og NTNUs covid-19-test er et perfekt eksempel på styrken i tverrfaglig samarbeid, sier Bjarne Foss, prorektor for forskning ved NTNU.

– To sterke forskningsgrupper ved NTNUs fakulteter for henholdsvis medisin og helsevitenskap samt naturvitenskap utviklet denne testmetoden, som er muliggjort på grunn av nødvendig tverrfaglig tilnærming, sier han.

–  Ved NTNU er vi stolte av dette bidraget til å bekjempe covid-19-pandemien. Vi vil fortsette å oppmuntre forskerne våre til å forfølge forskning på tvers av fagfelt både innen NTNU og i samarbeid med forskergrupper ved andre institusjoner, sier Bjarne Foss.

Tar patent på metodene og produktene

NTNU Technology Transfer har sendt inn patentsøknader på metodene og produktene knyttet til NTNUs covid-19-test. Formålet er å sikre kontroll over de intellektuelle rettighetene og gi tilgang til den nye testen på en etisk og forsvarlig måte.

Universitetet håper å utvide antall land som testen skal eksporteres til.

– Vi må finne de rette partnerne i hvert land. I noen tilfeller kan det være nasjonale helsemyndigheter, eller sykehus og andre helsetjenester, sier Tonje Steigedal og legger til: 

–  Det kan også være biovitenskapelige selskaper som har en relevant posisjon i verdikjeden for testutstyr for virusdeteksjon.