De fleste vet at metaller lages fra malm, men hvordan lager man egentlig «gull av gråstein»? Det er akkurat den prosessen vi må forstå for å kunne gjøre metallindustrien klimavennlig. Her er alternativene for CO2-fri metallproduksjon.
Forskning på teamarbeid viser at vi ikke blir mindre produktive av å ha hjemmekontor, så lenge man jobber smart og har gode verktøy for samarbeid. Her deler forskerne sine råd om hva som fungerer – og hva som ikke er så lurt.
Ved hjelp av nanopartikler og en dæsj elektrisitet er en ny generasjon høyeffektive membraner født i laboratoriene til norske forskere. Den nylig patenterte teknologien gir håp om mer effektiv og rimelig fangst av klimagassen CO2 fra biogassanlegg og industrianlegg.
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
En verden uten fosfor, er en verden uten liv. Men fosfor er en begrenset ressurs. Derfor gjenvinner forskere den fra kloakk.
Tenk deg følgende situasjon: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. I 10, 15, kanskje 20 år. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Robotisering av arbeidslivet er slett ikke nytt i Norge. Allerede på 50-tallet brakte Jens Glad Balchen fagfeltet kybernetikk til Norge. Han har hatt enorm betydning for det høyteknologiske industrielle Norge.
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Montering av ladebokser på lyktestolper kan gi byene rimelige ladesystem for elbiler som mangler egen parkeringsplass. Nytt dataverktøy «ser» hvor slike ladepunkt bør ligge.
KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.
Utenomfaglige sysler ligger bare et tastetrykk unna i klasserommet, men er allerede sterkt svekket som oppmerksomhetstyv, viser fersk SINTEF-rapport.
Markedet for 3D-printing kan få ny fart hvis ingeniører og ikke-teknologer evner å løfte i flokk.
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Nå er de her, smarte løsninger som gir oss strømmen raskere tilbake hvis den går. Det kan spare Norge for minst 125 millioner kroner årlig.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer velger ulikt i vanskelige situasjoner. Det gir uventede utfordringer for smarte maskiner.
I det nye smarthuset ved NTNU skal forskere finne og teste ut smarte elektriske løsninger for fremtidens hus.
Styrtregn og flom rammer oss stadig oftere. Skal vi klare å håndtere slikt, må byggenæringen mobiliseres og ny kunnskap tas i bruk – på alle nivåer i verdikjeden.
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
Vi preges av våre omgivelser på samme måte som vi preges av mennesker vi omgir oss med. Vi vet at fysiske omgivelser betyr mye for helsa vår, men hvordan kan vi måle effekten i kroner og øre?
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
Havyard-gruppen og SINTEF skal forske seg fram til nye løsninger for mer miljøvennlig skipsfart. Programmet har en økonomisk ramme på ca 130 millioner kroner og skal vare i tre år.
