Selvkjørende biler strever på norske veier
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
Hvordan kan naturinngrepene for ny E6-trase minskes? undret lokalpolitikerne. Da kom beskjeden fra Nye Veier: Om dere velger bort “fartsgrense 110-alternativet”, utsettes prosjektet.
I såkalt optiske hulrom oppfører lys og molekyler seg helt spesielt. Du tror kanskje ikke at dette betyr noe for deg, men det kan det snart gjøre.
Elektrifisering av sokkelen har lenge vært et politisk tema. Nå mener forskere dette kan gjøres ved hjelp av brenselceller på plattformene. Det sparer oss for nye sjøkabler og CO2-utslipp.
Om vi kan gjenbruke de eksisterende rørledningene som frakter naturgass i Nordsjøen til å frakte hydrogengass, vil det spare samfunnet for milliarder. Nå jakter forskere på svar på om det er mulig.
Dagens støydempingssystemer og ørepropper er ikke nok til å senke støyen i motorsykkelhjelmer. Nå tester forskere effekten av verdens første hjelm med aktiv støydemping.
Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.
En kartlegging gjort av SINTEF viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede kommuneplaner. Men detaljreguleringsplanene henger etter. Det kan føre til at viktige tiltak ikke gjennomføres.
Friksjon gir energiforbruk. Som når vi kjører bil. Et større prosjekt som NTNU er en del av, har fått store penger til å forske på en ny metode som kan redusere friksjon. Det kan bli et betydelig bidrag i klimakampen.
De lar båt og bane erstatte lastebiler. Nå vil de også levere utslippsfri energi til lands og til vanns. Havnene kan bli gull verdt for Norges grønne skifte.
Rettighetene du har som huseier faller mellom alle stoler hvis en utredning skulle vise at huset ditt ligger i faresoner for skred eller flom.
Innholdet fra den levende cellen lekker ut, og der kan forskerne finne enzymer som kan være nyttige for mennesker.
Programvareutviklere får ikke sikkerhetsopplæring som er relevant for arbeidsoppgavene deres, ifølge ny studie. Det gir hackerne gode kort på hånden.
Fremtidens teknologi for energistyring kommer snart til en elbillader nær deg. Den vil minske behovet for dyr nettutbygging – og begrense ladeutgiftene dine.
Et fly med mye is på vingene eller propellene vil før eller siden kræsjlande. Forskere ved NTNU har gjort flere funn på hvordan droner kan fjerne is fra vingene automatisk.
EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer er døråpnere til nye markeder og finansieringskilde til grønn og digital omstilling. NTNU og SINTEF mobiliserer nå næringslivet for mer samarbeid inn mot EU.
Klimaendringer og ekstremvær kan påvirke det som kalles kritisk infrastruktur. Nå får norske kommuner forskerhjelp til å håndtere problemet.
Biler eller folk i sentrum? Mindre biltrafikk et viktig mål for mange byer. – Skaff dere kunnskap om alle trafikantgrupper før dere endrer på trafikkmønsteret, er SINTEFs råd til norske bykommuner.
Å produsere og lagre sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi et av verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen.
99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius. Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer. Den kan omskapes til energi, som er fornybar, CO2-fri og stabil. Og jo dypere vi går, jo mer er det å hente. Norske forskere og teknologer er med i kappløpet om å lykkes.
Undervannsroboter som styres fra land eller opererer autonomt, testes nå i Trondheimsfjorden. Det er et viktig steg for å modernisere norsk offshoreindustri, og vil også spare miljøet.
Disse forskerne studerer naturens egne nanomaterialer med metoder og verktøy som vanligvis brukes til noe helt annet. Det har gitt oss viten som kan forandre alt fra medisinsk behandling til byggkonstruksjoner.