Lærer verden hvordan vannkraftverk kan ta hensyn til fisken
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Først trenger de hjelp til å finne problemene; så trenger de hjelp til å løse dem. – Vi har samlet på løsninger, forklarer Szabo-Meszaros.
Til daglig forsker han hos SINTEF Energi på miljøkonsekvenser av vannkraft. Han har vært redaktør for veikartet fra det internasjonale energibyrået, IEA, som skal vise hvordan fisken kan få det bedre.
Flere fiskearter
Et vannkraftverk fører så godt som alltid til endringer i elva og miljøet rundt. Ofte går det ut over fisken: Den kommer ikke frem der den svømte tidligere, og det blir endringer i de fysiske forholdene der den lever.
Dammen skal forsterkes med betong, som forankres i fjellgrunnen og i dammen. Foto: Agder Energi Vannkraft
Både kraftselskapene og forskerne har arbeidet lenge med å se på forholdet mellom fisk og kraftutbygging. – Men mesteparten av arbeidet har basert seg på noen få arter, konstaterer Marcell Szabo-Meszaros og kollegene hans.
– Med den økningen i vannkraftutbygging som er planlagt over hele verden, trengtes det et internasjonalt forskningssamarbeid, skriver de.
Finner problemene
En av dem som bidratt til veikartet, er Svein Haugland. Han bidro som fagsjef for Agder Energi Vannkraft, som nå er blitt Å Energi.
– Det første vi må stille spørsmål om, er om det skal fisk forbi eller ikke. Hvis svaret er ja, må du gå videre. For noen arter trenger vi én teknologi, for andre arter en annen teknologi, forklarer Haugland.
– Det fremste problemet er de fysiske hindrene, bekrefter Marcell Szabo-Meszaros. – De gir problemer med vandringen gjennom anlegget. Men i tillegg er det masse problemer med hva slags endringer utbyggingen kan føre til i habitat, sier han. Det gjelder på begge sider av selve kraftverket, både oppstrøms og nedstrøms.
STS Stillas monterer hengestillaset som skal brukes i arbeidet med å forsterke dammen. Prosjektleder Tor Åmdal følger med. Foto: Agder Energi Vannkraft
– Det nye med rapporten er at den hjelper brukerne med å identifisere de problemene de har, hvis de har noen. Når de så har gjort det, kan de se på hva slags løsninger de kan tenke på. Vi har samlet løsninger på alle forskjellige problemer. Lokal kunnskap, lokal økologi og vannkrafteierne må bestemme hva slags løsninger det skal jobbes med videre, sier Szabo-Meszaros.
Vannkraft og fisk
Forskere og krafteksperter fra tolv land står bak det internasjonale veikartet for bestepraksis.
Marcell Szabo-Meszaros hos SINTEF Energi har koordinert arbeidet med veikartet sammen med Niels Nielsen, tidligere sekretær i eksekutivkomitéen for IEA Hydropower.
Hans-Petter Fjeldstad i SINTEF koordinerte arbeidsprogrammet om vannkraft og fisk i sju år. Etter at han gikk bort i 2020, fortsatte Marcell Szabo-Meszaros arbeidet.
Rapporten kan lastes ned gratis som PDF.
Hva slags trapp?
Svein Haugland i Agder Energi trekker frem to kraftverk i Nidelva som eksempel:
– I Rygene var det flere arter enn bare laks og aure som skulle passere. Da gikk vi bort fra kulpetrapp og over på spaltetrapp, forteller han. I kulpetrapper strømmer vannet fra kulp til kulp, og fisken kan komme seg fra den ene kulpen til den neste. I spaltetrappene blir vannhastigheten redusert nede langs bunnen, og det er en åpning mellom kulpene som går helt ned til bunnen.
– Nå jobber vi med kraftstasjonen like ovenfor, på Evenstad, hvor vi tvinges til å ta stilling til de samme spørsmålene. Er det flere arter som skal passere der? Kanskje det er lettere å bygge noe annet enn spaltetrapp? Hvis vi går to skritt tilbake og bygger en kulptrapp, blir det samtidig tydelig at vi gjør det valget at det bare er laks og sjøørret som skal gå opp, beskriver Haugland.
Dammen skal forsterkes med betong, som forankres i fjellgrunnen og i dammen. Foto: Agder Energi Vannkraft
I tillegg til hjelp slik at fisken klarer å passere kraftverket, så inneholder veikartet råd om alt fra temperatur og sedimenter til gassovermetting.
Må spre kunnskapen
– Nå gjelder det å spre all denne kunnskapen, sier Torodd Jensen. Han har ledet IEAs samarbeid om vannkraftteknologi. Nå er han nettopp pensjonert fra jobben som senioringeniør i NVE.
– Det er først og fremst medlemslandene som bruker IEA-rapportene. Verdensbanken og andre utviklingsbanker blir også gjort kjent med dem. På den måten kan de for eksempel legge dem inn i betingelsene sine for finansiering, forklarer han.
– Det er viktig å vite at det som fungerer i én elv, ikke er sikkert at fungerer andre steder. Det er forskjell mellom elver i Europa, Asia og Afrika. Mange av prinsippene er nok like, men du må ha litt ulike tilnærminger, sier Torodd Jensen.
