Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Ny kunnskap skal gi oss muligheten til å gå, kjøre, hoppe og konkurrere på ski også i framtida, med forskning som grunnpilar.
Innovasjon forbindes gjerne med at noen finner opp noe helt nytt. Men innovasjon handler også om å forbedre og videreutvikle eksisterende teknologi. Det har 110 års ingeniørhistorie mange eksempler på.
CCS – fangst og lagring av CO2 på avfall, trengs – fordi det utgjør en stor del av byers klimagassutslipp. Løsningen har også en relativ rimelig tiltakskostnad.
I framtida kan norske byer bli nærmest selvforsynte på varme – om hver enkelt bydel rigges for det. Her er forskernes oppskrift for å lykkes.
Hydrogen seiler opp som en stadig mer aktuell energibærer i Norge og Europa. Hydrogen kan gi Norge inntekter, og bidra til store europeiske klimakutt. Regjeringen har varslet at de snart skal komme med en hydrogenstrategi for Norge, men det hersker mye forvirring rundt de ulike fargene hydrogen blir gitt. Her er en oppklaring.
Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.
Konsentrasjonen av den svært potente drivhusgassen SF6 har aldri vært høyere i atmosfæren. Veksten i den fornybare energisektoren har fått skylden, men er dette en rimelig vurdering?
Hvorfor er det så mye snakk om å lagre CO₂ i undergrunnen? Koster det ikke mer enn det smaker? Her forteller forskere hvorfor vi er helt avhengige av teknologien som kan fange og lagre CO₂. Og ja, det kan gjøres på en trygg måte.
Det kan kanskje kalles verdens enkleste miljøteknologi: Å plante i biokull. Biokull binder nemlig CO2 fra atmosfæren, samtidig som det gjødsler jorda.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Hvordan kan vi ta vare både på natur og klimaet? Her gir NTNU og SINTEF sine faglige råd til politikerne våre og alle som er opptatt av vindkraft.
Hvordan forsyne folkerike Indonesia, hvor befolkningen er spredt på mer enn 6000 øyer, med fornybar energi?
Heller enn å kjøpe oss ut av CO2-utslippene, bør vi investere i teknologiene som gjør det mulig å fange og lagre klimagassen.
Det kan minne om lyden fra en jetmotor når SINTEF gjør forsøk for å forstå trygg og effektiv CO2-transport. Jobben skjer på taket til de varmetekniske laboratorier på Gløshaugen i Trondheim, men foreløpig har ingen naboer klaget.
I dag åpner det nye forskningssenteret LowEmission i Trondheim. Allerede før snoren er klippet, har nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.
Lei av folk som sier at klimakrisa ikke er reell? Her er ti av klimaforskernes bevis for at jorda blir varmere av menneskeskapte CO2-utslipp.
