Dele på egenprodusert strøm? Forskere har løsningen på hvordan
Energisamfunn bestående av kontorbygg og butikker, gjerne i miks med husholdninger, kan gi oss billigere strøm. Samtidig reduserer det belastingen på strømnettet.
Energisamfunn bestående av kontorbygg og butikker, gjerne i miks med husholdninger, kan gi oss billigere strøm. Samtidig reduserer det belastingen på strømnettet.
Strømforsyningen i Norge er i dag svært pålitelig, men står overfor nye utfordringer. For å sikre at vi har kontroll på forsyningssikkerheten har vi tre råd til norske politikere.
Norge må ta flere grep for å sikre strømforsyningen i framtida. Her er tre råd om hvordan det kan løses.
Kraften fra bølgene kan supplere vindkraft, men har også et stort potensial i seg selv.
Vi må sannsynligvis reflektere sollyset bort fra jorden, mener SINTEFs Nils Røkke. Men løsningen, som kalles geoengineering, er kontroversiell.
Formelverk fra 1950-tallet forhindrer full utnyttelse av strømnettet. Digitale hjelpemidler alene vil øke kapasiteten med 20 prosent i kabeldelen av nettet, viser ny forskning.
Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
Solstormer er ingen spøk. Det kan bli kaldt. Det kan bli mørkt. Mobilnettet kan svikte.
Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nabolag kan hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Det er nødvendig for å få fortgang i elektrifiseringen av tungtransport, og det er mulig til tross for at strømnettet er fullt. Her er våre tre råd.
Forskere har testet ulike type fordelerskap for vann. Skap som kombinerer tappevann og gulvvarme, kombiskap, viser seg å gi unødvendig risiko for legionella.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Smartere bruk av norsk vannkraft kan spare natur, sikre krafttilgang og øke fortjenesten.
Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.
Norske forskere er i gang med å utvikle vindturbiner som kan tilpasse farten på rotorbladene for å unngå kollisjon med fugler.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Vi har lang vei å gå før store mengder havvind kan sluses effektivt inn i energisystemet. Mye ny teknologi og ny kunnskap må på plass først.
Vi trenger kraften solceller produserer for å nå klimamålene, men solkraften må inkluderes på en smart og rettferdig måte. Da må vi ha vi gode reguleringer.
Strømnettet vårt trenger avlastning i periodene «alle» bruker strøm. Varierende priser for hurtiglading av elbil kan være en av løsningene, viser forskning.
I Årdal planlegges bygging av et avfallsforbrenningsanlegg med ny teknologi som fanger og lagrer CO2 – og dermed fjerner klimagassen fra atmosfæren.
Endelig kan CO2 fanges subsidefritt i industriell skala. Stater verden over bør nå få private aktører med på å finne lagringssteder som monner.