Lokale krefter, med hjelp fra blant andre SINTEF og NINA, har fullført første fase av restaureringen av Blokkenvassdraget i Vesterålen. Dette inkluderer byggingen av Europas første fisketrapp skåret rett inn i fjellet.
NTNU og SINTEF deltar på FNs klimakonferanse COP26. De har med tre anbefalinger om hvordan Nordsjøen kan drive den grønne energiomstillingen.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Hvordan redde naturens mangfold pluss dra CO2 ut av atmosfæren – oppgaver markedskreftene til nå ikke har klart? Temaet bør diskuteres både ved små og store møtebord i Glasgow.
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige «energiøy», kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Den internasjonale konferansen om karbonfangst, transport og lagring (CCS) presenterer den nyeste forskningen til et bredt publikum som industri, beslutningstakere, akademia og studenter.
Framtidas lasteskip kan med relativt enkle grep bli helgrønne. Løsningen ligger i kjemikaliet ammoniakk, en solid dose tungregning og en motormodifikasjon eller to.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Visste du at Norge har over 20 TWh overskuddsvarme, også kjent som spillvarme, fra norsk industri? Det tilsvarer omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge. Men energien kan brukes til mye smart.
Når du er ferdig med å lese dette, har du gjort et datasenter litt varmere. Men du har også lært hvordan den varmen kan brukes til noe fornuftig i stedet for å bli dumpet rett i fjorden.
Forskere og industri har utviklet verdens første varmepumpe som kan produsere temperaturer opp til 180 grader. Den rekordhøye temperaturen gjør at en femtedel av industrien i Norge kan redusere energiforbruket med opptil 70 prosent, og bli helt klimanøytrale.
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvordan vet vi at den er tørr? Og hvor viktig er egentlig pipa?
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Ny kunnskap skal gi oss muligheten til å gå, kjøre, hoppe og konkurrere på ski også i framtida, med forskning som grunnpilar.
Innovasjon forbindes gjerne med at noen finner opp noe helt nytt. Men innovasjon handler også om å forbedre og videreutvikle eksisterende teknologi. Det har 110 års ingeniørhistorie mange eksempler på.
CCS – fangst og lagring av CO2 på avfall, trengs – fordi det utgjør en stor del av byers klimagassutslipp. Løsningen har også en relativ rimelig tiltakskostnad.
I framtida kan norske byer bli nærmest selvforsynte på varme – om hver enkelt bydel rigges for det. Her er forskernes oppskrift for å lykkes.
