Styrtregn setter ingeniørene under etisk press
Ekstremværet Hans setter ikke bare fart i debatten om hvordan vi skal bygge og hvor vi kan bo. Tilpasning til villere og våtere vær betyr også at ingeniører utsettes for større etisk press.
Silotenkning mellom ulike fagfelt. Lover og regelverk som ikke er tilpasset den nye klima-virkeligheten. Kart over flom- og skredfare som ikke er samkjørt. Viktige data som lagres spredt, og skade-data sperret for innsyn.
Alt dette er utfordringer som legger økt etisk press på ingeniører og andre nøkkelpersoner på norske byggeplasser. Mange opplever søvnløse netter. Det kommer frem i en analyse av resultater fra SFI Klima 2050, et tverrfaglig prosjekt som skulle få ned samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringer.
Analysen «Ethics of Climate Change Adaption – The Case of Torrential Rains in Norway tar særlig for seg virkningene av ekstrem nedbør. Dette regnes som den største trusselen mot byggede miljø i Norge.
Idealer vs. praktisk tilnærming
Så langt er det få, om noen, som har forsket på de økte etiske utfordringene som følger med spinnvilt vær. Jardar Lohne, forsker ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU er førsteforfatter på studien.
Han sier at mye av litteraturen handler om dimensjonering, tåleevne og styrkeberegninger. Noe er ment for politikkutforming. Ofte handler det mer om visjoner og idealer enn praktisk tilnærming til akutte utfordringer.
Mange søvnløse netter
– Da vi begynte å undersøke dette, fant vi at den enkelte ingeniør ofte glemmes. De som står på bakken ute på byggeplassene, blir oversett. Samtidig er de presset fra mange kanter, sier Lohne.
Presset øker. Ingeniører i byggenæringen presses fra mange kanter. Mer styrtregn øker sjansene for skader og feil, og dermed øker også det etiske presset på spesialistene. Foto: Shutterstock
Ingeniørene skal levere på tid, de skal ivareta helse, miljø og sikkerhet, de skal holde kostnadene nede og kvaliteten oppe. Det er mange som blir sinte på dem.
– Folk vil ikke ha flomveier over eiendommen sin, og blir rasende på de som bestemmer. Det står lite om søvnløse netter i de rapportene som skrives, men jeg kan garantere deg at dem er det mange av, sier han.
Når er noe sikkert nok?
Villere vær. – Vi ser at graden av usikkerhet øker voldsomt på grunn av været. Dermed øker også mulighetene for skader og feil, sier Jardar Lohne. Foto: Sølvi W. Normannsen
Ingeniørene som konstruerer og bygger ting, kan selvsagt aldri garantere ett hundre prosent sikkerhet.
– Praktisk ingeniørvitenskap er jo sånn, sier Lohne.
For når er noe sikkert nok? Når er husene sterke nok til å tåle vekten av mer nedbør som vil falle som snø høyt til fjells? Hvor mye skal vi snø- og flomsikre bygg?
– Det blir fryktelig dyrt. Hvem skal betale? Og ikke minst: Hvem har skylda om noe går galt? Alt dette er etiske spørsmål, sier Lohne.
Særtrekk gjør næringen utsatt
Klimaendringer gir store muligheter for uetiske handlinger, ifølge Lohne. Det finnes lite regelverk, lite kontroll og få eksempler på god praksis. Det er også vanskelig i ettertid å vurdere hvordan aktører har handlet.
Analysen peker på særtrekk ved bygg- og anleggsnæringen som gjør at den virker ekstra utsatt:
- Bransjen er fragmentert
- Det jobbes ofte prosjektbasert på store entrepriser
- Ingen prosjekter er like
- Entreprisen splittes ofte opp på mange underleverandører
- Det jobbes utendørs hele året, i ulike fysiske miljø, og forskjellig klima
- Praktiske avgjørelser tas langt fra hovedkontorene, ute på byggeplassene
- Ansvaret ligger ofte på de samme som svarer for det klimatilpassede arbeidet
Siloer gir kunnskapshull
Silomentalitet og mangel på åpenhet mellom fagfelt er en annen utfordring. Det hindrer overføring av kompetanse, og enkelt-aktører blir sittende med ufullstendig kunnskap.
– Noen har også mye å tjene på at ting er som de er, sier Jardar Lohne.
Når industri og myndigheter må tilpasse seg en villere og våtere hverdag, må gamle vaner og handlemønstre brytes. Silotenkningen må overvinnes, og byttes ut med mer samarbeid og helhetlig tilnærming heter det i analysen. Og det bør skje fortest mulig.
Burde forutsett Hans
– Forskerne har allerede forutsett ekstremværet. Kunnskapen finnes. Problemet er at den burde vært brukt mer aktivt til å forebygge og være i forkant. I stedet ser vi at klimatiltak som fattes, kommer som en reaksjon på skader som allerede har skjedd. Det skjer selv om det er mye rimeligere å forebygge enn å reparere, sier Lohne.
Om vi ikke ser mer helhetlig på dette og behandler det bygde miljøet som et system, vil vi havne der vi er nå igjen og igjen, mener han.
– Ta med forskerne i planleggingen og ikke bare i gjenoppbygging eller når ting skal utredes, er hans sterke oppfordring.
Lite effektive kart, lover i bakevja
Kartdata er også en utfordring, ifølge analysen. Det finnes gode, geotekniske kart over utsatte jordskred-områder, og gode hydrologiske kart over steder med mulig flomfare. Selv om disse naturskadene henger tett sammen, er ikke kartene alltid enkle å sammenstille.
En prosjektleders vurderinger rundt plassering av et bygg, eller om å bygge eller ikke bygge, kan også dramatisk påvirke verdien på en eiendom.
En annen utfordring er at lover og regler ofte henger etter utviklingen. Byggteknisk forskrift gjenspeiler fortsatt ikke utfordringene vi står i, slik Klima 2050-forskere har påpekt.
Gammel praksis funker ikke
Presset øker altså på ingeniøren som står nede i byggegropa, på hydrologen ved den flomutsatte elva, og geoteknikeren i den bratte skråninga.
– Både fordi de ikke vet hva som skjer, og heller ikke har regler for hvordan de skal handle når ting skjer, sier Jardar Lohne.
Nedarvet erfaringskunnskap som folk alltid har kunnet lene seg på, gjelder ikke lenger. Etablert praksis virker ikke når hundreårs-flommer herjer.
– Disse spørsmålene krever alvorlig refleksjon og mye mer oppmerksomhet enn de får i dag – for å si det mildt. Studien vår viser argumentene for det, sier NTNU-forsker Lohne.
Ta tak i konkrete utfordringer
For å få til endring, er det smart å starte med de konkrete utfordringene de står i, de som har støvlene på, mener han. Vi må skaffe oss verktøy som virker nedenfra og opp – og ikke bare lage nye, overordnede direktiv.
– Om jeg skal gi et lite spark: Jeg ser lite oppmerksomhet rundt det enkelt-ingeniører og spesialister baler med. Litt for ofte ser jeg at det ligger godt gjemt i offentlige utredninger.
Flinke, ferske – og konservative?
Forsker Jardar Lohne er særlig opptatt av de unge ingeniørene. Analysen anbefaler mer etikk i utdanningen, som kan bidra til mer bevisstgjøring. Mange ferske kandidater får raskt mye ansvar som krever store avgjørelser.
– Jeg synes de er tøffe og flinke. De sendes ut i krevende jobber. Mange fikser det veldig bra. Men jeg ser også at de fort havner inn i bransjeorienterte tenkemåter som noen vil kalle konservative. Kanskje har de ikke fått med seg nok verktøy fra oss til å fullt forstå hvilken rolle yrket de har valgt spiller i samfunnet.
– Vi er på vei inn i ukjent terreng, utdanningene må ta det på alvor.
Største regnfall på 100 år
Forskningsanalysen ble publisert i slutten av april 2023. Nå, fire måneder senere, har Hans sluppet et regnfall vi ikke har sett maken til på 100 år.
Hans herjet. Ekstrem nedbør regnes som den største trusselen mot byggede miljø i Norge. Nå står vi i enda en debatt om hva, hvor, og hvordan vi skal bygge i dette nye ukjente landskapet. Foto: Hans Arne Vedlog
– Vi vet ikke helt hvordan vi som samfunn skal svare på disse utfordringene. Det blir veldig interessant å se hvor lang tid vi bruker på å få frem gode svar. Og om vi i det hele tatt greier det, sier Jardar Lohne ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.
Referanse:
Jardar Lohne, Anders Solheim , Tone Merete Muthanna, Berit Time, Åshild Lappegard Hauge, Bjørn Gudleik Kalsnes, Ola Lædre, Tore Kvande, Ethics of Climate Change Adaptation—The Case of Torrential Rains in Norway Buildings 2023: https://doi.org/10.3390/buildings13051111
