Cellegift kan gjøre kreften motstandsdyktig
Cellegiften som brukes i kjemoterapi kan selv bidra til at kreftcellene utvikler motstand mot behandlingen.
Kreftceller utvikler av og til motstand mot cellegiften som brukes i kjemoterapi. Det er så klart viktig å finne ut hvorfor behandlingen ikke virker, og hvorfor den til og med kan virke mot sin hensikt.
– Vi har visst lite om hvordan denne motstanden mot kjemoterapi utvikler seg og enda mindre om hvordan mikromiljøet i kreften kan påvirke prosessen, sier professor Kaisa Lehti ved Institutt for bioingeniørfag ved NTNU.
Lehti har ledet arbeidet med å forstå mer om hvordan kreftvev utvikler motstand mot en bestemt form for cellegift. Forskningen har vært et samarbeid mellom University of Helsinki, University of Turku, Karolinska Institutet og NTNU. Resultatene er nå publisert i velrenommerte Nature Communications.
Overlevende kreftceller (lyseblå kjerne) omgitt av fibrotisk vev. Foto: Elina Pietilä, University of Helsinki
Standardbehandling kan feile
Eggstokkreft rammer rundt 500 norske kvinner hvert år. Om kreften oppdages tidlig, overlever nesten samtlige pasienter de fem første årene. Men om den oppdages senere, er sjansene for å overleve mye dårligere. Å finne effektiv behandling er altså svært viktig.
En av standardbehandlingene for eggstokkreft er såkalt platinabasert kjemoterapi. Cellegiftene har fått navnet fordi de inneholder platinaforbindelser. De er ofte effektive i behandlingen av ulike kreftformer.
Dessverre utvikler kreftcellene ofte motstand mot akkurat denne platinabaserte kjemoterapien. Løsningen ligger i hvordan cellegiften selv kan forandre kreftcellene og omgivelsene deres.
- Les også: Slik bryter kreften ned musklene dine
Cellegiften endrer kreftceller og miljø
– Cellegiften kan endre måten kreftcellene sender og oppfatter signaler på, og mikromiljøet rundt cellene, oppsummerer professor Lehti.
Denne endringen gjør at kreftcellene kan motstå skaden forårsaket av cellegiften, og dermed overleverangrepet. Nøkkelen finner forskerne i et lag av vev som kan ligge rundt kreftceller.
– Spesielt de mest aggressive kreftcellene er omgitt av et fibrotisk nettverk av proteiner kalt ekstracellulær matriks eller ECM, sier professor Lehti.
Utvikler motstand
Fibrotisk vev dannes når kroppen forsøker å reparere en skade. Det fibrotiske vevet med nettverket ECM rundt kreftcellene, produseres i all hovedsak av normale bindevevsceller. Men kreftcellene og bindevevsceller i nettverket selv kan endre dette vevet.
– Vi har tidligere ikke visst hvordan kommunikasjonen mellom kreftcellene og den ekstracellulære matriksen påvirkes av, eller selv påvirker, utviklingen av kreft og respons på kjemoterapi sier professor Lehti.
Men det vet vi mer om nå. Kjemiske og mekaniske signaler i dette omliggende ECM-vevet er allerede kjent for å bidra til at kreft utvikler evnen til å spre seg og motstå behandling.
– Bestemte signaler fra ECM kan kritisk endre kreftcellenes motstand mot platinabasert cellegift, forklarer professor Kaisa Lehti.
Mer kunnskap om disse mekanismene er til hjelp når vi skal velge behandlingsformer for folk med kreft.
Cellegiften kan altså selv bidra til å endre både mikromiljøet rundt kreftcellene og evnen kreftcellene har til å motta og sanse signaler i omgivelsene som hjelper dem til å motstå cellegiften. Dette kan gjøre at cellegiften til sist ikke virker.
Mer kunnskap om disse mekanismene er til hjelp når vi skal velge behandlingsformer for folk med kreft.
Referanse: Pietilä, E.A., Gonzalez-Molina, J., Moyano-Galceran, L. et al. Co-evolution of matrisome and adaptive adhesion dynamics drives ovarian cancer chemoresistance. Nat Commun 12, 3904 (2021). Published 23 June 2021. https://doi.org/10.1038/s41467-021-24009-8
