Stor rundt magen? Da kan kreftrisikoen øke
En livsstil som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, øker også risikoen for å utvikle flere typer kreft.
LIVSSTIL: Folk som har mange risikofaktorer for hjerte- og karsykdom har også økt risiko for å få tarm-, mage- og spiserørskreft, viser tre ferske studier av nærmere 200.000 nordmenn. Spesielt magefedme kan være en avgjørende faktor.
Omtrent én av fire voksne nordmenn har metabolsk syndrom, som defineres av høyt midjemål, høyt blodtrykk, ugunstig kolesterolprofil og høyt blodsukker. Illustrasjon: Thinkstock
– Våre funn viser at kreft i likhet med hjerte- og karsykdom er tett knyttet til livsstilsfaktorer som fedme, blodtrykk og nivåene av fettstoffer i blodet, sier NTNU-forsker Eivind Ness-Jensen, som er en av forfatterne bak studiene.
Forskere fra Norge og Sverige har benyttet data fra 11 store norske befolkningsundersøkelser som totalt omfatter mer enn 193.000 nordmenn. De fulgte deltakerne fram til utgangen av 2010, og sammenlignet risikoen for ulike kreftformer hos deltakere med og uten metabolsk syndrom, en tilstand som innebærer høy risiko for hjerte- og karsykdom.
Omtrent én av fire voksne nordmenn har metabolsk syndrom, som defineres av høyt midjemål, høyt blodtrykk, ugunstig kolesterolprofil og høyt blodsukker.
Økt risiko for tarmkreft
Hvert år får rundt 3600 nordmenn tykk- eller endetarmskreft, som dermed er blant de vanligste kreftformene.
Kreft i likhet med hjerte- og karsykdom er tett knyttet til livsstilsfaktorer. Foto: Thinkstock
Én av de tre studiene viser omtrent 26 % økt risiko for slik kreft hos personer som har metabolsk syndrom, og resultatene ble nylig publisert i svært anerkjente American Journal of Epidemiology. For menn var spesielt risikoen for kreft i den øvre tykktarmen økt, mens kvinner med metabolsk syndrom hadde 52 % forhøyet risiko for endetarmskreft.
– Vi så også at enkeltfaktorene høyt midjemål, høyt blodtrykk og høye nivåer av triglyserider – altså fett i blodet – var forbundet med økt risiko for tarmkreft, forklarer Ness-Jensen.
I en annen studie publisert i Epidemiology så forskerne nærmere på sammenhengen mellom kroppssammensetning og tarmkreft, og viste at høy BMI i motsetning til høyt midjemål ikke var forbundet med økt risiko.
– Dette tyder på at magefedme, men ikke generell fedme, bidrar til utviklingen av tarmkreft. Tidligere studier har vist at magefett genererer betennelsesstoffer som har direkte kreftfremkallende egenskaper, sier Ness-Jensen.
Også økt risiko for mage- og spiserørskreft
Kreft i magesekken tar livet av drøyt 300 nordmenn hvert år. Metabolsk syndrom var forbundet med 44 % økt risiko for å få magekreft, og hos kvinner var både høyere midjemål, høyt blodtrykk og høyere blodsukkernivåer knyttet til økt risiko.
Her finnes det egentlig ikke mye annet å gjøre enn å kaste seg ut i det. Illustrasjon: Thinkstock
Forskerne tror den økte risikoen for magekreft kan skyldes at metabolsk syndrom og risikofaktorene som definerer tilstanden medfører kronisk betennelse. Andre mekanismer kan være problemer med mage-tarm-motorikken, nedsatt insulinfølsomhet og endringer i det hormonelle miljøet.
– Vi kunne derimot ikke påvise noen sikker sammenheng mellom metabolsk syndrom og spiserørskreft, men fant at høyere midjemål var en risikofaktor også for å utvikle denne kreftformen. En mulig årsak kan være økt grad av sure oppstøt ved fedme, sier Ness-Jensen.
- Les også: Mye og lite søvn påvirker hjerterisiko
Utelukker ikke flere sammenhenger
En styrke ved studiene er at forskerne har kunnet justere analysene for en lang rekke faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom metabolsk syndrom og kreft.
I tillegg baserer resultatene seg på standardiserte målinger av alle risikofaktorene og pålitelig informasjon om kreftdiagnoser fra Kreftregisteret.
Det relativt lave antallet personer som fikk mage- eller spiserørskreft i løpet av oppfølgingsperioden reduserer imidlertid sannsynligheten for å oppdage svakere sammenhenger, og forskerne kan ikke utelukke at det er flere koblinger mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og utviklingen av kreft enn det som ble påvist i disse tre studiene.
– Funnene våre er viktige fordi de viser at livsstilsfaktorer som kan gi hjerte- og karsykdom også er viktige for utvikling av kreftsykdom, sier Ness-Jensen.
- Les også: Unikards hjerteblogg
