Bildet viser en åkerrikse som løper.
Åkerriksas kreksing er blitt mer uvanlig å høre. Se nederst i saken hvordan du kan rapportere om det hvis du hører den. Foto: Shutterstock, NTB

Lær å kjenne igjen forsommerens fuglesanger

Fugleartene kommer ikke samtidig til våre breddegrader. Noen kommer tidlig, noen litt senere. Her kan du lære deg fuglesanger fra flere arter som synger en stund utover sommeren.

Mange er interessert i fuglesanger, og kjenner de aller vanligste eller mest kjente fuglene våre. En av de mest leste sakene på Gemini.no handler nettopp om hvordan du gjenkjenner de vanligste sangfuglene. 

Utover våren og forsommeren får disse sangfuglene selskap av enda flere arter. Noen av disse nykomlingenes fuglesanger er det morsomt og kanskje nyttig å lære seg også.

Ettersom leser-interessen er så stor, serverer vi derfor her flere fugler du kan lære deg.

 

Gjøken er ko-ko

Bildet viser en gjøk.

Gjøk. Foto: Colourbox

Gjøk er nok en av de artene de fleste har hørt lyden beskrevet; nemlig ko-ko.
Den kan både høres på trekket i mai og senere både i lavlandet og i fjellet. Gjøken legger egg i andre fuglers rede, og kalles derfor en reirparasitt.

Gjøk. Ingar Bringsvor, XC101485. Accessible at www.xeno-canto.org/101485.

 

Makrellterne fra Afrika

Fuglesanger. Bildet viser en makrellterne.

Makrellterne. Foto: Colourbox

Makrellterna er et sikkert vårtegn langs hele kysten. Lyden får tankene mot sommer og varmere tider.

Den har flydd helt fra de sørlige delene av Afrika for å hekke i Norge.

Makrellterne. Niels Krabbe, XC318247. Accessible at www.xeno-canto.org/318247.

 

Rugde slipper ut korken

Bildet viser en rugde i flukten.

Rugde. Foto: Shutterstock, NTB

Du kjenner kanskje rugda fra Tarjei Vesaas’ “Fuglane”. Den kalles også for korkjekkeren,
der lyden starter med noe dype jekkende lyder, etterfulgt av noen lyse, akkurat som når korken slipper ut litt futt.

Rugde. Terje Kolaas, XC246567. Accessible at www.xeno-canto.org/246567.

 

Enkeltbekkasin vibrerer

Bildet viser en enkeltbekkasin.

Enkeltbekkasin. Foto: Colourbox

Enkeltbekkasinen lager sin særegne lyd med de ytterste stjertfjærene som vibererer i luften når den stuper nedover.

Den har også andre lyder, for eksempel tikk-a, tikk-a, tikka-a og så videre som har gitt den navnet mekkergauken.

Enkeltbekkasin. Terje Kolaas, XC252681. Accessible at www.xeno-canto.org/252681.

Enkeltbekkasin. Niels van Doninck, XC688059. Accessible at www.xeno-canto.org/688059.

 

Gulspurven teller til syv

Fuglesanger. Bildet viser en gulspurv.

Gulspurv. Foto: Colourbox

Gulspurven har en karakteristisk sang som kan høres gjennom hele våren og ut over sommeren.

Det letteste kjennetegnet for denne sangen er at den ofte synger til syv. En-to-tre-fir-fem-seks-syyyyyv.

Gulspurv. Bert de Bruin, XC644685. Accessible at www.xeno-canto.org/644685.

 

Gulsanger med Nintendo-lyder

Fuglesanger. Bildet viser en gulsanger.

Gulsanger. Foto: Shutterstock, NTB

Av de mange sangerartene som synger sent på våren og utover sommeren er gulsanger.Den har i likhet med noen enkelte andre et voldsomt tempo, og i sangen lurer den inn andre arters lyder. (På lydsporet høres blant annet gråtrost og låvesvale.) Gulsanger har i tillegg noen Nintendo-lyder som skiller den fra andre imitatorer. (Som for eksempel myrsanger.)

Gulsanger. Ingar Bringsvor, XC104557. Accessible at www.xeno-canto.org/104557.

 

Møller knirker

Bildet viser fuglen møller.

Møller. Foto: Colourbox

Møller har fått navnet sitt fra sangen. Den har lett pludring etterfulgt av en lyd som kan minne om et gammeldags møllehjul. Bare hør her.

Møller. Frode Falkenberg, XC802365. Accessible at www.xeno-canto.org/802365.

 

Rødstjert med ulike strofer

Fuglelyder. Bildet viser en rødstjert.

Rødstjert. Foto: Colourbox

Rødstjert er en av hulerugerne våre som kommer trekkende fra Afrika om våren. Sangen kan minne litt om svarthvit fluesnapper, men kjennes blant annet igjen på starten av sangen.

Først en lys tone, etterfugl av rullende dui-dui (i variende antall stavelser), igjen etterfulgt av ulike strofer.

Rødstjert. Lars Edenius, XC731487. Accessible at www.xeno-canto.org/731487.

 

Svarthvit fluesnapper sier sjobi-sjobi

Bildet viser en svarthvit fluesnapper.

Svarthvit fluesnapper. Foto: Shutterstock, NTB

Svarthvit fluesnapper er en også en huleruger som har overvintret i Afrika, og kan derfor bli nærmeste nabo for den som for eksempel har en fuglekasse.  Den finnes i store deler av landet, fra lavlandet og til tregrensa. Sangen skiller seg fra rødstjert, med en noe mer regelmessig rytme og repeterte toner, særlig temaet sjobi-sjobi.

Scooby-Doo kan kanskje være en knagg å henge sangen på, for den som har sett tegnefilmserien.

Svarthvit fluesnapper. Terje Kolaas, XC263977. Accessible at www.xeno-canto.org/263977.

 

Tårnseiler i sene sommerkvelder

Bildet viser en tårnseiler i fluktem.

Tårnseiler. Foto: Colourbox

Dette er en ekte sommerlyd. Tårnseileren ankommer i midten av mai fra sitt vinterkvarter i Afrika sør for tropene.

Sangen er en lett gjenkjennelig spiss rullende srrriiiiii. Når ungene er på vingene i august dannes småflokker, og på sene sommerkvelder kan lyden høres godt.

Tårnseiler. Elias A. Ryberg, XC165690. Accessible at www.xeno-canto.org/165690.

 

Åkerrikse krekser

Bildet viser en åkerrikse.

Åkerrikse. Foto: Shutterstock, NTB

Dette har blitt en mer uvanlig art å høre. Åkerriksa krekser fra gressenger eller kornåker som regel sent i mai og gjennom sommeren.

Dens vitenskapelig navn er Crex crex, som den har fått fra sin særegne kreksing som kan minne litt om en kortslutning.

Da denne arten har opplevd stor tilbakegang i Norge, er det viktig at du melder fra til BirdLife om du hører denne.

Åkerrikse. Ingar Bringsvor, XC77613. Accessible at www.xeno-canto.org/77613.