Vindturbiner endrer fart for å unngå fuglekollisjoner
Norske forskere er i gang med å utvikle vindturbiner som kan tilpasse farten på rotorbladene for å unngå kollisjon med fugler.
Norske forskere er i gang med å utvikle vindturbiner som kan tilpasse farten på rotorbladene for å unngå kollisjon med fugler.
Fugleartene kommer ikke samtidig til våre breddegrader. Noen kommer tidlig, noen litt senere. Her kan du lære deg fuglesanger fra flere arter som synger en stund utover sommeren.
Kjøttmeiser oppvokst på landet kan forvente et lengre liv enn kjøttmeiser oppvokst i byen.
Hvordan høres egentlig sangen til en rødstrupe ut? I denne podcasten blir du kjent med hvilke fugler du hører på vei til jobben, hvordan fuglene lager små skåler til eggene av hundehår og hvem som vant da en kjøttmeis og en blåmeis sloss om å få flytte inn i en fuglekasse.
Trønderdamer foretrekker partner med trønderdialekt. Men trønderne har ikke det samme draget på damene andre steder.
Miljøgifter har gitt tynnere eggeskall hos den sjeldne ismåken. Det kan redusere bestanden dramatisk.
På NTNU Vitskapsmuseet har dei ei stor samling fuglar frå […]
Arne Moksnes, Eivin Røskaft og Bård Gunnar Stokke: Gjøkens forunderlige […]
DNA fra 150 år gamle egg avslører hvordan gjøken har tilpasset seg – og sitt tvilsomme familieliv – en skiftende verden.
Forskarar ved NTNUs Senter for bevaringsbiologi (CCB) har over lang […]
Vinterens sprengkulde har gjort livet hardt for småfuglene. Verst har det gått ut over hannene øverst på rangstigen.
Unge ravner i Wales har begynt å danne gjenger for å jage voksne ravnepar bort fra fristende kadavre
Gråspurvbestanden er på vei nedover i hele Europa, også i […]
Gråspurv-bestanden i Norge er på vei nedover, men man har ikke visst hvorfor. Nå viser en fersk NTNU-studie at den er full av miljøgiften deca-BDE. – Miljøgifter kan være en viktig årsak til bestandsnedgangen, advarer forskerne.
Fuglearter som lever lenge er mer følsomme for endringer i miljøet forårsaket for eksempel av klimaendringer enn kortlivede arter. Dette er stikk motsatt av hva mange forskere har trodd, og forskerne mener nå at det bør få konsekvenser for forvaltningen av slike arter.
Mange fugler har fargeprakt som mennesket ikke kan se. Disse “usynlige” fargene kan være viktigere enn vi tror.
Når næringstilgangen svikter i en kort periode, senker fugleunger energinivået, […]
Gjøken kan ikke lage egne reir, men sniklegger egg hos andre arter. Det foregår en evolusjonær konkurranse mellom gjøken og vertsfuglen: Hvem lurer hvem?
Hvis fuglehannen skal ha en sjanse på sjekkemarkedet, gjelder det å synge som Pavarotti. Sangen røper nemlig alt om den potensielle ektemannen.
På Heimdal utenfor Trondheim ser småfuglene ut til å leve i beste velgående – med et forbrenningsanlegg for avfall som nærmeste nabo.
De to NTNU-professorene Bernt-Erik Sæther og Steinar Engen forsker på hva som forårsaker variasjoner i bestanden av enkelte fuglearter. Arbeidet gir bedre grunnlag for å forutsi hvilken virkning inngrep i naturen har på fuglelivet.