Dårlig stemme gir evig ungkarstilværelse

Hvis fuglehannen skal ha en sjanse på sjekkemarkedet, gjelder det å synge som Pavarotti. Sangen røper nemlig alt om den potensielle ektemannen.

Når våren nærmer seg, fryder vi oss over fuglene som endelig kommer tilbake fra sør, og gleder oss med sin vakre sang. Men fuglene synger slett ikke bare av ren fornøyelse.

For dem er det blodig alvor.

Yngve Espmark på biologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er Trøndelags svar på Dr. Doolittle. Han har forsket på kommunikasjon mellom dyr i mer enn 40 år, og synes det er ekstra spennende med fuglesang.

Ivrig kvitring før parring

For et utrenet øre er fuglesang et eneste virvar av kvitter mellom bladene. Men

Yngve Espmark tar opp fuglesang på bånd, observerer og fanger fugler for å finne ut mer om hvordan de kommuniserer.

Yngve Espmark tar opp fuglesang på bånd, observerer og fanger fugler for å finne ut mer om hvordan de kommuniserer.

Espmark har stått i skogen med ørene på stilk og båndopptaker i handa i mer enn en mannsalder, og hører straks om det er en snøspurv eller en rødvingetrost. Han kan til og med skille to individer av samme art fra hverandre.

– En gammel fugl synger annerledes enn den gjorde da den var ung. Når fuglen er velnært og med god kondis har den en helt annen frekvens og sangrate enn om den er underernært. Sangen endres også i forhold til motivasjonen. Før parring har det enkelte individ vanligvis langt større sangaktivitet enn etter parring. Når fuglen har fått napp, blir det nemlig nesten stille helt til neste år, og neste sjekkerunde, forklarer Espmark.

De samme variasjonene finnes mellom de ulike individene innen samme art.

God sangfugl – god far

Når vi jenter er på sjekker’n legger vi om til den yndigste stemme og mannfolka brummer med sin dypeste bass. Men når alt kommer til alt, er det nok likevel andre kvaliteter som avgjør om det blir napp eller ikke hos oss mennesker.

I fugleriket er derimot en god sangstemme alfa og omega hvis man skal nå opp i kampen med andre artsfeller.

Lydopptakene kjøres gjennom en lydanalysator før de komer ut som et bilde som viser både frekvens og styrke på sangen.

Lydopptakene kjøres gjennom en lydanalysator før de komer ut som et bilde som viser både frekvens og styrke på sangen.

Den svarthvite fluesnapperdamen forvandles til den reneste sensoren i musikk når hun plukker ut make. Her gjelder det å være kreativ! Hunnene krever ikke bare at hannen skal ha variasjon mellom sangstrofene, men også innen hver enkelt strofe.

– En perfekt make blant de svarthvite fluesnapperne er eldre og dermed mer erfaren i hekking. Han er beksvart og hvit, ikke brunsvart og hvit. Han bør også være i god form og velfødd, og han skal komme tidlig til hekkeområdet for å sikre seg en god plass. En hann med et stort sangrepertoar kobles automatisk sammen med alle disse positive egenskapene, forklarer forskeren.

Hunnen har også en formening om at en hann som varierer sangen, er en bedre far.

– I forhold til hannene med en enkel sang, bidrar de mer kreative sangfuglene i større grad med å fostre opp ungene. Det liker hunnen! sier Espmark.

Hei, det er meg!

Men sangen er ikke bare et sjekketriks – den gjør det også mulig for fuglene å gjenkjenne hverandre. På samme måte som vi skjønner hvem «Hei, det er meg» på telefonen er, hører fuglene hvem som kvitrer bak løvet.

– Sangen kan være med og avgjøre om én fugl oppfatter en annen fugl som en trussel eller ikke. Hvis den kjenner igjen sangen, er det trygt, sier fugleforskeren.

Like fugler hekker best

Espmark har til og med funnet ut at fuglene har ulike dialekter. Kan det virkelig stemme at en rødvingetrost i Trondheim synger annerledes enn en rødvingetrost i Oslo?

– Individer innenfor én og samme art synger faktisk ofte ulikt, alt etter hvor de holder til. Det er også forskjeller innenfor mindre regioner, hvor en mosaikk av grupper synger mer likt enn naboene, forklarer Espmark ivrig.

Enkelte mener disse geografiske variasjonene ikke har noen egentlig funksjon, verken når det gjelder overlevelse eller reproduksjon. Andre, inkludert Espmark, tror det kan lønne seg å herme litt etter naboens repertoar.

Laboratorieforsøk med gulspurv viser at hunnene foretrekker hanner som stammer fra samme kjerneområde som dem selv.

– Undersøkelser på rødvingetrost tyder også på at par i områder med stor likhet i sangen har hatt større hekkesuksess enn par i områder med mindre homogene sangmønstre, forteller Espmark.

Sangen tilpasses omgivelsene

Men de geografiske variasjonene kan også ha rent fysiske årsaker. For eksempel bærer sangen dårligere i et område med tett granskog enn i åpent lende.

– Ulike frekvenser dempes ulikt. Derfor kan det være lønnsomt å synge på én måte i ett område, og på en annen måte i et annet område. Fuglene utvikler en sangtype som er tilpasset områdene de lever i, forklarer Espmark.