Trenger mye mer kunnskap om mineralutvinning på havbunnen
Forskningsmiljøer har jobbet lenge og tverrfaglig med tematikken omkring marin mineralutvinning som regjeringen nå åpner for. Forskerne understreker at det det gjenstår mye kunnskapsinnhenting før vi vet om dette kan bli en forsvarlig næring.
Regjeringen la mandag fram planene for utvinning av mineraler på havbunnen. Les regjerningens pressemelding og Stortingsmelding om satsingen.
NTNUs forskningsmiljøer har i mer enn ti år jobbet med denne tematikken. Tverrfaglige forskningsteam har sett på teknologiske, geologiske, samfunnsmessige, etiske og miljømessige aspekter, blant annet gjennom NTNU Oceans pilot programme on deep-sea mining.
Dette forskningsprosjektet ledes av professor Steinar Løve Ellefmo. Han har følgende kommentar til regjeringens satsing:
«Samfunnet vår trenger mineraler. Dypmarin mineralutvinning må vurderes som en «kilde» sammen med resirkulering og gjenbruk, redusert forbruk og landbasert mineralutvinning. Det er dette som er en helhetlig mineralressursforvaltning.
Tiden er overmoden for å finne ut om marin mineralutvinning kan gjøres ansvarlig. Det har vi jobbet med i mange år og det arbeidet bør fortsette.
Åpning for mineralsaktiviteter innenfor norsk jurisdiksjon vil øke mulighetene for nødvendig datainnsamling for gode fremtidige beslutninger om faktisk åpning for utvinning.
Mineralene på havbunnen avsettes omkring undersjøiske vulkaner, kalt black smokers. Foto: Oceanic and Atmospheric Administration
Det finnes mange teknologikonsepter, men det finnes ikke teknologi som er testet i full skala. Det jobbes det med og en åpning for mineralaktiviteter vil muliggjøre nødvendig testing av både utvinnings- og f.eks. miljøovervåkingsteknologier.
Norge har god erfaring fra marine operasjoner, og Norge har over tiår utviklet et godt ressursforvaltningsapparat med en streng miljølovgivning.
Før eventuell oppstart av drift og utvinning vil det være krav om ytterligere datainnsamling for karakterisering av økosystemene og de geologiske forholdene, samt en beskrivelse og vurdering av konsekvenser knyttet til utvinning.
Gjennom en demonstrasjon av nødvendige forvaltningssteg, har Norge et godt utgangspunkt for å vise hva en forsvarlig forvaltning av mineralressursene på havbunnen faktisk innebærer.
NTNU har jobbet tverrfaglig med marine mineralutvinning i flere år og vil fortsette med de gjennom for eksempel TripleDeep-prosjektet. NTNU vil kunne bidra med kunnskap og kompetanse mot eventuelle konsesjonstildelinger som åpner for utvinning.»
Bekymret for politisk hastverk
Hovedmålet med TripleDeep-prosjektet er å undersøke om Deep Sea Mining kan bli en ny kilde til kritisk viktige mineraler på en bærekraftig måte. TripleDeep-prosjektgruppen er et tverrfaglig team bestående av historikere, marinbiologer, økonomer og geolog/ingeniører, deriblant Steinar Ellefmo.
Forskningsprosjektet ledes av professor Mats Ingulstad. Han har følgende kommentar til at regjeringen åpner for mineralutvinning på havbunnen:
«Tripledeep-prosjektet er fortsatt ganske nytt, og vi kan derfor ikke gi noe entydig svar på hvorvidt havbunnsmineralutvinning kan skje på bærekraftig vis. Til det er problemstillingene for sammensatte og komplekse, og kunnskapshullene fortsatt for store.
Det som bekymrer meg personlig, som forsker på naturressursenes politiske økonomi, er at denne kompleksiteten heller ikke tas tilstrekkelig på alvor av regjeringen. Det politiske hastverket og den nasjonale alenegangen er uforenlig med før-var-prinsippet.
Det mangler også en anerkjennelse av at miljøproblemer, og løsningen på dem, krever en bredere tilnærming med mer internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning.
Vi vet ikke bare altfor lite om forholdene på havdypet i dag, men vi vet også for lite om hvordan denne næringen vil påvirke oss på land. Hvilke nye sårbarheter vil slik utvinning vil skape, både i miljøet, i verdikjedene, i internasjonal politikk, for Norge som samfunn eller verden for øvrig?
Rundt de undersjøiske varme kildene oppstår et helt særegent økosystem. Foto: Oceanic and Atmospheric Administration
Det vises ofte til Norge har mange erfaringer med å høste rikdommer fra næringsvirksomhet til havs. Før man setter i gang med kommersiell virksomhet burde det være et minimumskrav at staten investerer noe av overskuddet fra olje og gassnæringen, gjennom Norges forskningsråd eller andre kanaler, i et skikkelig kunnskapsgrunnlag.
At man er usikker på relevansen av en grunnrenteskatt er bare en av mange indikasjoner på at man mangler både hard kunnskap og politisk problemforståelse. Her trengs det mye mer forskning med en bred tilnærming, både på NTNU og andre steder.
Om historien kan lære oss noe, så er det at å åpne for nye typer næringsvirksomhet i ukjente farvann skaper mange og uforutsette utfordringer. Da gjelder det å være beredt, og det er vi ikke i dag»
Les mer om: TripleDeep – The Deep Dilemmas: Deep Sea Mining for the new Deep Transition
– Tiden er ikke moden for å starte utvinning
– Den samlede uttalelsen fra NTNUs fagmiljøer til regjeringens høringsrunde sier at det er såpass stor usikkerhet, særlig når det gjelder effekter på økosystemer, at tiden definitivt ikke er moden for å starte utvinning, og kanskje ikke engang for å åpne for kommersiell leting slik det nå gjøres, sier Siri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom.
Problemstillinger og muligheter
I en kronikk skrevet av Steinar Løve Ellefmo, førsteamanuensis Kurt Aasly og Fredrik Søreide, professor 2 ved NTNU kan du lese mer om problemstillinger og muligheter som følger med mineralutvinning på havbunnen:
Les kronikken: Ligger vår fremtid på havdypet?
Dannet av undersjøiske vulkaner
Mineraler på havbunnen finnes langs ryggene der kontinentalplatene møtes i Atlanterhavet og i Stillehavet. Der syder det av vulkansk aktivitet. Aller størst er aktiviteten dypt på flere tusen meters dyp. Der stedene hvor jordskorpa sprekker opp og danner åpninger, trenger havvann flere kilometer nedover i jordens indre. Dette kalles i geologien hydrotermal aktivitet.
På sin ferd varmes vannet opp til omkring 400 °C av flytende magma, og sprutes opp igjen som en undersjøisk geysir. Havvannet trekker ut mineraler og metaller fra grunnen og bringer dem opp til havbunnen. I kontakt med det kalde vannet blir gull og sølv, kobber og kobolt, sink og bly avsatt på havdypet.
De samme prosessene dannet grunnlaget for gruvene vi har på land. Malmforekomstene i Sulitjelma, Kongsberg og Røros lå for 500 millioner år siden under vann.
Les mer om dette i denne artikkelen fra arkivet: Gruvedrift på dypt vann
