Får 29 millioner for å gjøre roboter smartere
EU støtter NTNU-professor Ingrid Bouwer Utnes arbeid for å få roboter og selvstyrende systemer til å skjønne bedre når det er fare på ferde, og gi operatører innsikt i hva de faktisk «tenker».
EU støtter NTNU-professor Ingrid Bouwer Utnes arbeid for å få roboter og selvstyrende systemer til å skjønne bedre når det er fare på ferde, og gi operatører innsikt i hva de faktisk «tenker».
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Nå har forskere funnet en ny måte å lage forbruksvarer på. De har utviklet en maskin som kan skreddersy dine hygieneprodukter. Maskinen baserer seg på KI.
Trondheimsfjorden er NTNUs største laboratorium, og på havbunnen er det installert ladestasjon for undervannsroboter. For at robotene skal finne korteste vei til ladestasjonen må de trene mye i fjorden.
Snart kommer bygningsarbeideren som verken trenger lunsjpause eller ferie. Coboter er roboter du jobber sammen med.
Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
På en skjerm hos SINTEF kan ingeniører nå prøvekjøre en digital tvilling av et virkelig produksjonsanlegg – og snart få se om planlagte endringer får den effekten det er lagt opp til.
Faren for at samtaleroboter, eller “ChatGPT”, skaper juksemakere er til å leve med. Skolen bør la elevene prøve ut ny teknologi.
Som forbruker har du sikkert opplevd at tingene du kjøper noen ganger har feil og mangler, enten det gjelder smarttelefonen, vaskemaskinen eller bilen din. Forskere tror det snart tilhører fortiden.
Roboter med supersyn og som kan fly eller kjøre selv, skal gjøre arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur billigere og raskere.
Båten er spekket med ny teknologi som kan bli starten på et helt nytt bunnfiske. Nå setter Arctic Pearl, som er verdens første og eneste i sitt slag, kursen mot Barentshavet for å plukke delikatessen haneskjell.
Over oss svever mye romsøppel. Å fjerne det kan bli et framtidig marked, tror norske forskere. De har utviklet en helt ny type robotsyn som gjør det mulig – og ESA er interessert.
Australia har et overvåkningsprogram av havbunnen hvor de kan følge nøye med på miljøforandringer. Nå har NTNU tiltrukket seg en av nøkkelforskerne herfra.
Sabotasjen av Nord Stream rørledningene har vist at undersjøisk infrastruktur er sårbar. Norge har nesten 9 000 kilometer med gassrør, mange undervannsinstallasjoner, fiberkabler, strømkabler og annen infrastruktur på sjøbunnen. Er det mulig å beskytte denne infrastrukturen?
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Pandemien og krigen i Ukraina forsterker behovet for at Europa satser på egen produksjonsindustri. Men noen snublesteiner ligger i veien.
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
Kan man se tegn til depresjon gjennom å analysere det unge skriver på nett og chatter om? Svaret er ja. Symptomer på depresjon kan avsløres gjennom å analysere ordvalg, setninger og sammenhengen mellom disse, viser forskning.
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Hvor godt sitter de små, snertne ørepluggene dine – og hvor god er lyden under aktivitet? Ved hjelp av et kunstig øre og en “joggende” robot angriper forskere problemstillinga.
Utviklingen av nye batterikonsepter skal snart gå fem til ti ganger raskere enn i dag ved hjelp av internasjonalt samarbeid, roboter og kunstig intelligens.