Høythengende EU-støtte til NTNU
To professorer ved NTNU er tildelt prestisjefylte ERC Advanced Grants fra Det europeiske forskningsrådet.

To professorer ved NTNU er tildelt prestisjefylte ERC Advanced Grants fra Det europeiske forskningsrådet.
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.
Automatiserte biler og busser kjører ikke i fylla, er ikke uoppmerksomme, søvnige eller aggressive. Helt selvkjørende biler vil kunne følge trafikkreglene til punkt og prikke.
Utdaterte satellitter tomme for drivstoff blir i dag til romsøppel og utgjør et stort problem i verdensrommet. Nå jobber norske forskere med å utvikle roboter som kan reparere satellittene mens de går i bane rundt jorden. Det kan gi milliardgevinst.
Hva må til for at det skal være trygt å sende et fartøy uten mannskap til sjøs? Hvordan skal fartøyene oppdage en kajakkpadler eller en fritidsbåt som roter seg inn i kursen til det førerløse fartøyet? Det skal et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI AutoShip, finne svar på.
Det haster med å gjøre Norge klar for den neste store teknologirevolusjonen: kvantedatamaskinen. Nå opprettes landets første kompetansesenter for kvanteteknologi.
De prøver å oppdage raset før det skjer. Nå lager forskere droner som er hardføre, kan fly lavt over terrenget og varsle både snøskred, steinsprang og kvikkleireskred.
Du har sikkert snakket med Siri som er i Apple-produktene. Dette er et eksempel på kunstig intelligens, en teknologi som kan være til enorm nytte, men ikke uten alvorlige dilemmaer. Et av dem er at dataprogrammene reproduserer fordommer, som at svarte mennesker er mer kriminelle.
Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Autonome kjøretøy er i vinden som aldri før. Ved NTNU har forskere utviklet et kretskort som ved enkle grep kan tilpasses ulike droner. Airbus har testet systemet på en prototype for månelanding.
Denne ROV-en kan operere helt på egen hånd og følger med fiskens oppførsel og helse med argusøyne – uten å skremme den. I tillegg inspiserer den merdens tekniske tilstand. Hils på Mr. Cage Reporter.
Rundt 80 prosent av verdens potensiale innenfor havvind kan bare fanges med flytende vindturbiner. Nå gjør forskere det sikrere og enklere å utnytte denne energien.
Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.
Laser- og laser-hybridsveising er relativt nye teknologier for norsk industri, men med et enormt potensial når det kommer til produktivitetsøkning. Med Nordens største laser til forskningsformål på plass i Trondheim borger det for mange nye muligheter for norske bedrifter.
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
En robotteknologi med stort potensial er «eksoskjeletter». Men denne teknologien er ofte utviklet for gjennomsnittsmennesket. Så hva hvis du er liten og spe, eller høy og tykk?
Barn er mest positive til enkle roboter formet for eksempel som blomsterpotter, og mest skeptiske til roboten Pepper som ligner mer på et menneske.
NTNU har kjøpt seg en seks meter lang slangedrone. Den skal benyttes til forskning i Trondheimsfjorden. Leverandør er Eelume, en bedrift med utspring fra universitetet.
SINTEF holder på å utvikle lett og liten 3D-teknologi slik at roboter på Mars kan se på kort avstand og plukke med seg prøver tilbake til jorda. Målet er å få svar på et stort spørsmål: Har det vært, og kanskje til og med er det, liv på Mars?
Nyutviklet teknologi for robotlæring gir robotene nye ferdigheter, slik at de kan utføre komplekse oppgaver og jobbe sammen med mennesker. Det kan komme til nytte for mange kritiske samfunnsfunksjoner, som for eksempel i matproduksjon og håndtering av matvarer.
Forsøk med robotskilpadder som overvåker oppdrettsfisk viser vei for en robotteknologi som bedrer overvåking av fiskemerder. Det kan bidra til å forhindre rømming.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Det avanserte 3D-kameraet Utofia er utviklet for bruk under vann. Men dets eksepsjonelle egenskaper kan nå føre til at det blir sendt på en interplanetarisk skattejakt i verdensrommet i regi av ESA og NASA.
Robotisering av arbeidslivet er slett ikke nytt i Norge. Allerede på 50-tallet brakte Jens Glad Balchen fagfeltet kybernetikk til Norge. Han har hatt enorm betydning for det høyteknologiske industrielle Norge.