Robotteknologi for alle eller for gjennomsnittsmennesket?

Toppidrettsutøver Birgit Skarstein, kjent blant annet fra «Uten Grenser», er lam fra livet og ned etter en ulykke. Kanskje husker du øyeblikket da hun kom gående inn på scenen under Idrettsgallaen i Hamar for noen år siden?

Det var avansert robotteknologi som gjorde dette mulig, kalt «eksoskjelett» (exoskeletons på engelsk).

Imidlertid brukes eksoskjelett – en form for ytre skjelett, en robotdrakt – både i rehabilitering og for å lette arbeidsoppgaver for mennesker som skal løfte tungt.

I rehabilitering brukes eksoskjelett for å hjelpe kroppen når den skal bygge seg opp igjen etter en ulykke eller etter sykdom— for eksempel ved ryggmargsskade.

I arbeidssituasjoner brukes eksoskjelett som en tilleggsteknologi for å gjøre jobben enklere, lettere og mer helsemessig riktig og trygg i forhold til skader og ulykker. Altså en nyttig og smart teknologi.

Eksoskjelett er et nyttig verktøy i rehabilitering for å hjelpe kroppen når den skal bygge seg opp igjen etter en ulykke eller etter sykdom. Foto: Parker Hannifin Corporation, USA VIS MER

Men per i dag er denne teknologien primært tilpasset et vestlig menneske med gjennomsnittlig høyde og gjennomsnittlig vekt. Derfor passer den langt fra til alle.

Har et klart mål med forskningen

Maksgrensene for høyde og vekt for et gjennomsnittlig eksoskjelett er 190 cm og 100 kg.
Det betyr at mange mennesker ikke kan bruke denne teknologien, enten det er i rehabilitering eller for å utføre arbeidsoppgaver.

Norge har en av verdens høyeste befolkninger målt i antall centimeter (rundt 180 for menn, 168 for kvinner). Indonesia har verdens laveste befolkning, med en gjennomsnittshøyde på 157 cm. I land som Bangladesh og Madagaskar er gjennomsnittsvekten for kvinner 49 kg, mens det i USA er områder og stater med mange svært overvektige. I Mississippi for eksempel er 40 prosent overvektige. 

– Teknologien er ofte utviklet for en gjennomsnittsmann, og overvekt er særlig utfordrende, sier Roger A. Søraa. Han forsker på robotteknologi og brukere ved Institutt for tverrfaglige studier og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.

Eksoskjelett designes ofte etter one size fits all-prinsippet. Forsker Roger Søraa er opptatt av at de bør utformes etter ulik høyde og vekt. VIS MER

Han har et klart mål med forskningen:
– Vi ønsker å få designere av eksoskjelett til å tenke mer inkluderende og utvikle robotteknologi som passer for flere, sier Søraa.

– Dette er et blikk inn i en fremtid som vi ønsker skal være inkluderende. Det handler blant annet om å tilpasse helseteknologi som skal bidra til et bedre liv for brukeren.

Sammen med forsker Eduard Fosch-Villaronga ved Leiden University i Nederland har han nylig publisert artikkelen: Exoskeletons for all: The interplay between exoskeletons, inclusion, gender, and intersectionality i Paladyn, Journal of Behavioral Robotics.

Ikke rettferdig for sluttbrukerne

Søraa og Villaronga har undersøkt tre av de største produsentene av eksoskjelett og sett på brukerkriteriene deres: USA-baserte Ekso Bionics og Indego, samt Cyberdyne fra Japan.

– Robotteknologi ble historisk sett på som en del av en mannlig sfære, og kriteriene som ble brukt for å utvikle ny teknologi reflekterer skjevhetene som eksisterte den gang. Men disse kriteriene burde ikke være gyldige fortsatt i dag, trekker forskerne fram i studien.

– Eksoskjelett-brukere har mange forskjellige former, størrelser og kjønn. Imidlertid har designere en tendens til å bruke one size fits all-prinisippet. Ut fra et investeringssynspunkt er dette kostnadseffektivt, men det yter ikke rettferdighet til sluttbrukere som risikerer ekskludering.

Foreslår følgende verktøy

For å gjøre denne teknologien tilgjengelig for alle, foreslår forskerne noen verktøy til designere og produsenter for å hjelpe dem til å bli mer inkluderende.

• Sørg for at eksoskjeletter kan støtte både overvektige og undervektige mennesker.
• Vær oppmerksom på kroppslige forskjeller mellom menn og kvinner.
• Gjør eksoskjelettet så enkelt som mulig å ta på seg, også for de som mangler styrke i overkropp.
• Lag knapper i forskjellige mønstre, slik at fargeblinde enkelt kan betjene dem uten frykt for å trykke på feil knapp.
• Lag knapper med forskjellige teksturer for blinde og legg til auditive responssensorer.
• Involver en mangfoldig gruppe av ansatte og brukere i alle ledd – tenk på sluttbrukeren.
• Tenk på viktigheten av å inkludere typisk marginaliserte samfunn som LHBTQ (ulike seksuelle legninger). Ikke alle har barnebarn som kan «lære opp i digital bruk».

Roger Søraa har hatt forskningsopphold både i Japan og Sør-Korea, og der er robotteknologi langt mer utbredt enn hos oss.

– Her ser man det oftere i bruk, blant annet på flyplasser hos de som lemper og bærer bagasje. Og i shippingbransjen hvor det er mye lossing og lasting av varer. Denne type robotteknologi vil bli mer og mer vanlig, og da er det viktig at den tilpasses ulike mennesker, sier han.

Så vi vil nok se flere eksoskjeletter i framtiden, både i helse- og arbeidssektorer. Da er det viktig at flest mulig kan bruke de når det trengs.