Barn mener roboter kan være til god hjelp for eldre – men ikke for deres egne besteforeldre

Studien av barns forhold til roboter ble gjort under Forskningstorget. Det er et årlig nasjonalt arrangement hvor barn får innblikk i vitenskap og hva forskere jobber med.

Her rigget NTNU-forsker Roger A. Søraa og forskningsteamet hans ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap seg til med tre ulike roboter. Søraa forsker på folks forhold til roboter og interaksjon med roboter. På Forskningstorget var det barn i aldersgruppen 6-13 år sitt forhold til roboter som ble undersøkt.

Forsker Roger A. Søraa VIS MER

Flere land, ikke minst Japan hvor Roger Søraa har hatt forskningsopphold, ser på hvordan roboter kan være til hjelp i eldreomsorg, blant annet for å hjelpe demente med enkelte oppgaver og til å huske ting.

– Ettersom den nåværende diskursen om sosiale roboter forholder seg sterkt til eldreomsorg, er det interessant å undersøke hvordan unge tenker omkring roboter som tar vare på eldre, spesielt i kontekst av egne eldre familiemedlemmer. sier Roger A. Søraa.

Forskerne har nylig publisert artikkelen Children’s perceptions of social robots: a study of the robots Pepper, AV1 and Tessa at Norwegian research fairs  i journalen AI & Society.

Tre helt forskjellige roboter

Barna på Forskningstorget fikk møte tre forskjellige roboter. Den ene var roboten Pepper, som er en menneskelignende figur som er 120 cm høy, og med et stort potensial til å gjøre mange ulike ting.

Den autonome humanoidroboten Pepper er en avansert sosial robot som først og fremst er designet som en personlig assistent.

Pepper snakker og fører enkle samtaler, men i Norge har den utfordringer med alle de ulike dialektene vi har her i landet. Derfor er det ikke så lett for Pepper å lære seg språket. Men den kan bevege seg rundt og danse, og kan læres opp til å oppfatte hvis noen faller og varsle fra om det til for eksempel Alarmsentralen. Det kan være en trygghet for eldre som bor alene og som er litt skrøpelige.

Blomsterpotten Tessa

Roboten Tessa er utviklet i Nederland. Foto: Jan-Willelm Heeg/Tinybots.nl VIS MER

En annen robot er rett og slett designet som en blomsterpotte med øyne. Den har navnet Tessa. Hvordan i all verden kan en blomsterpotte bidra i eldreomsorg?

Tessa er en fysisk avatar for et hjemmesensorsystem og dedikert til personer med demens som bor alene.

Den kan for eksempel lære seg å kjenne igjen vanene til den som den holder hus med. Via sensorer i kjøleskapet kan den blant annet lære seg at den aktuelle personen vanligvis åpner kjøleskapsdøra og spiser frokost kl. 9 hver dag. Hvis kjøleskapsdøra ikke åpnes til vanlig tid, kan den minne personen på at er nå det på tide å spise frokost. For demente som glemmer og surrer med tidspunkter kan dette være nyttig å bli minnet på.

– Denne tester vi nå i et demensprosjekt ved NTNU, og vi ser at roboten raskt blir en del av hjemmet, sammen med normale blomsterpotter. Det er imidlertid sensorsystemene som blir satt mest pris på av de pårørende, forteller Roger Søraa.

AV1-roboten kan hjelpe barn som må følge skoleundervisning hjemmefra. Illustrasjonsbilde:  Telia VIS MER

Den tredje roboten, AV1, er rettet mot barn som ikke kan delta i vanlig skoleundervisning fordi de er fysisk forhindret, for eksempel på grunn av sykdom. Skoleroboten AV1 er formet som et hode med øyne som følger med på undervisningen i klasserommet, og eleven som sitter syk hjemme kan styre roboten og se gjennom en mobilapplikasjon.

Skeptisk til Pepper

– Analysen vår er basert på kvantitative undersøkelsesdata fra barna om robotene og på kvalitative diskusjoner med barna på Forskningstorget. Ved å sammenligne tre forskjellige typer sosiale roboter, fant vi ut at tilstedeværelse kan forstås forskjellig med forskjellige roboter, spesielt relatert til deres funksjon, design og «væren», sier Roger Søraa.

Roboten Pepper var den som barna var mest skeptisk til.

– Barnas holdninger til roboter var relativt positive, nysgjerrige og utforskende, men de syntes Pepper var litt skremmende. Det har nok delvis å gjøre med at den er ganske stor, og er i samme høyde som barna, forteller Roger Søraa.

– Det handler også om at når roboten har en klar oppgave, som blomsterpotteroboten Tessa og undervisningsroboten AV1, blir den mindre skremmende og lettere å forholde seg til. Vi skjønner bedre hva den skal bidra med. Forskning har også vist at jo mer en robot ligner på et menneske, jo mer skremmende blir den, sier Søraa og viser til Uncanny-Valley-teorien – «den uhyggelige dalen».

– Uncanny-Valley-teorien viser en dalende aksept for roboter jo mer menneskelignende de blir. Da kan vi føle oss «lurt» når vi skjønner at dette ikke er et menneske, men en annen skapning.

Men i Japan er det større aksept for menneskelignende roboter. (Artikkelen fortsetter under videoen).

Tessa best for besteforeldrene

Barna var generelt positive til at eldre kan få god hjelp av roboter til ulike oppgaver. Men når de ble spurt om deres egne besteforeldre kunne ha nytte av roboter, var de mer i tvil. 76 prosent var enige i at Pepper kan hjelpe eldre, mens bare 60 prosent mente deres egne besteforeldre ville ha nytte av Pepper.

– Dette kan delvis ha å gjøre med at barna oppfatter egne besteforeldre som relativt spreke, Søraa.

Sitat fra ett av barna: «Jeg tror de kan hjelpe oldefaren min fordi han er ganske glemsk, og han bor alene».

– Dette barnet tror at oldeforeldre, men ikke besteforeldrene kunne ha nytte av roboten, og det tyder på at barnet mener besteforeldre er for spreke til å trenge robothjelp. Men, generasjoner er jo forskjellige med tanke på alder når en får barn, så det er vanskelig å treffe rett på terminologien der.

For øvrig var de mest positive til at blomsterpotteroboten Tessa kunne være til hjelp. Over 97 prosent var enige i at Tessa kan hjelpe eldre og 86 prosent mente at Tessa kunne være et nyttig innslag i huset også for egne besteforeldre.

En snakkende blomsterpotte eller robotplante som har som konkret oppgave å minne eldre på måltider og andre gjøremål, det var altså barna positive til.