Suksessoppskriften til jazzklekkeriet
Jazzlinja ved NTNU har fostret en haug med dyktige musikere og band som setter spor både nasjonalt og internasjonalt. Kameratlæring og nerding er to av ingrediensene i suksessoppskriften.
Lokalet er stappfullt og mørkt. På scenen står 15 unge musikere. Studentene lyser av spilleglede og fyller publikum med musikk. De tar oss med gjennom mangfoldige landskaper.
Blåserekka bak, piano, cello, fiolin, kontrabass, vibrafon og trommer foran. Nye unge musikere inntar scenen underveis slik at mange får delta.
Nivået holder høyden hele veien.
Det er NTNU Jazzensemble som spiller komposisjoner av Maria Kannegaard på Dokkhuset scene under Trondheim Jazzfest 2025.
Kannegaard var student på Jazzlinja for 30 år siden, og har siden satt preg på norsk jazz. I fjor mottok hun den høythengende «Buddyprisen» i norsk jazz.
Eirik Hegdal leder studentene lunt gjennom konserten. Han underviser på Jazzlinja og har en finger med i mye av det som skjer i jazzmiljøet ved NTNU. Han er årets mottaker av «Buddyprisen».
Musikken og kroppen
– Dette var veldig gøy og stas! Og det var fin og kul musikk å spille, sier Mòei∂ur Loftsdóttir. Hun er førsteårsstudent, og hennes instrument er trompet.
– På Jazzlinja møter jeg mange fine og flinke folk å spille sammen med og få impulser fra.
– Og pedagogikken er fin, den handler om å internalisere musikken. Det betyr at musikken går gjennom kroppen og at kroppen er ditt første instrument. Når du skal lære deg ny musikk skal du synge den, nynne den, klappe rytmen, og når musikken er tatt opp i kroppen, spiller du den på ditt instrument, forklarer hun.
Trappeoppgangen til Jazzlinja er fylt av konsertplakater med musikere fra Jazzlinja. Førsteårsstudent Mòei∂ur Loftsdóttir har allerede debutert på konsertscenen. Foto: Idun Haugan
Livet på Jazzlinja
Et steinkast unna Dokkhuset ligger Jazzlinjas lokaler, litt bortgjemt i en sidegate i Trondheim sentrum, med nær tilgang til byens konsertscener og musikkpuber.
Trappen som slynger seg oppover i etasjene er full av plakater fra konserter som studenter har holdt opp gjennom årene. Her er mange kjente navn. Fra øvingsrommene strømmer det ut musikk. Tre jazzlærere viser rundt og forteller fra livet på Jazzlinja.
– Det er en bandflora uten like som springer ut herfra, sier Erling Aksdal. Han er tidligere faglig leder og har vært med på å bygge opp særpreget til Jazzlinja.
Han og de andre grunnleggerne bestemte seg tidlig for at de ikke ville bli som andre musikkhøyskoler.
Eirik Hegdal og Kirsti Huke, begge førsteamanuenser, viderefører og videreutvikler det spesielle læringsmiljøet som har satt sitt preg på norsk jazzliv i mange år.
– Studentene gjør svært ulike karrierer og er musikalsk veldig mangfoldig, sier Kirsti Huke.
Nerdebobla
Det at studentene får rom og tid til å utvikle sin individuelle musikalitet og stil er en av linjas viktige ingredienser. Ivaretakelse av egenart står høyt.
– Nerding er viktig, sier Eirik Hegdal.
De kommende jazzmusikerne nerder ikke bare individuelt, de nerder også mye sammen. De finner hverandre og tester ut samspill i ulike konstellasjoner. Jazzlinja har noe av Nils Arne Eggens fotball-filosofi om å spille hverandre gode.
Mange kjente jazzband og etablerte musikere har funnet hverandre allerede i studietiden, blant annet Come Shine, Farmer’s Market, Vigleik Storaas Trio, Trondheim Jazzorkester, Cosmic Swing Orchestra.
Kameratlæring
– Her praktiseres kameratlæring framfor instruksjon, sier Aksdal.
– Hele skolen er bygd opp gjennom tankegangen learning by doing. Dette er den mest naturlige måten å lære på, sier han.
Aksdal forteller at i jazzens barndom skjedde mye læring på barer og bordeller hvor det grodde fram en jazzkultur.
Her spilte og sang svarte musikere som ikke fikk opptre andre steder. Her lærte de av hverandre, og de lærte gjennom spilling og erfaring. Jazzlinja gjenskaper så visst ikke et bar- eller bordellmiljø, men læringsmetodene har elementer fra denne jazzkulturen.
Kirsti Huke understreker at det er en verktøykasse med teori i pedagogikken, men at teorien kommer som en sekundærkunnskap.
– Først lærer studentene å utøve musikk gjennom imitasjon. Deretter bruker de teori for å sette navn på de ulike fenomenene, sier hun.
Læringsmiljø
I utdanningssektoren snakkes det mye om å etablere gode læringsareal. På Jazzlinja snakkes det mer om godt læringsmiljø.
De har ikke de mest fancy lokalitetene, men det pulserer, spilles, jammes og improviseres kontinuerlig i øvingslokalene. Dette er de viktigste klasserommene.
– Læringsmiljø er essensielt. Det er nøkkelen. Det er det vi jobber med hele tiden her, sier Hegdal.
– Det er en læringsboble, og denne bobla må ivaretas. Pedagogikken vår handler om å legge til rette for læring. Det å utvikle musikalitet kan bare skje i individet.
Tidligere student Veslemøy Narvesen er trommeslager, multi-instrumentalist og komponist. Hun spiller i dag i flere band og har gitt ut musikk som soloartist. Foto: Thor Egil Leirtrø
Planking
– Pedagogikken her er romslig og ser individet, sier Eirik Hegdal. Samtidig er pedagogikken gjennomarbeidet og basert på lange erfaringer.
En sentral del av metodikken handler om det som på jazzspråket kalles «planking».
– Det er en kroppsliggjøring av musikken; det å få musikken inn i kroppen gjennom å lytte og innta musikken gjennom å synge, klappe rytmen, finne pulsen i musikken. Den er som morsmål som du lærer gjennom å lytte og øve deg på ord og setninger, sier Hegdal.
– Det innebærer at når du skal lære deg en ny musikk starter du ikke med å spille det på instrumentet ditt, men du nærmer deg musikken gjennom planking og integrerer musikken i kroppen.
– Vi er grundige i vår metodikk. Denne måten å lære på tar lang tid. Og vi bruker den tiden det tar. Mange får en knekk det første semesteret fordi det er mye å ta inn over seg og mange dører som åpnes. Vi er døråpnere inn til faglig innhold, men det er de selv som må knekke koden, sier Eirik Hegdal.
– Det er viktig å få med seg studentene på at prosessen tar tid. For så, når det plutselig løsner og de knekker koden, er det helt fantastisk. Da skjer det mye, sier Kirsti Huke.
Preger byen
Studentene er ikke bare inne i nerdebobla i lokalene til Jazzlinja, de setter også tydelig preg på byens musikkliv. Trondheims musikkscener er en slags forlengelse av klasserommene.
– Det er lett å få til ting her. Størrelsen på Trondheim er akkurat passe, det blir tette miljøer i en by som ikke er for stor. Jazzmiljøet i byen er aktivt, og det er et romslig, varmt og åpent miljø. Scenene i byen er et fantastisk eksponeringsvindu for studentene og studentene er synlige i byen, sier Hegdal.
Studentene spiller konserter, og lærerne og studenter spiller konserter sammen.
– Og jazzannekset på NTNU der vi holder til, er såpass lite at lærere og studenter støter på hverandre hele tiden, forteller han.
Drar på turné
Hvert år drar Jazzlinja ut på turne i Norge. Her gjør studentene alt selv: de lager musikken, booker spillesteder, tar ansvar for økonomien, planlegger reiseruta med transport og overnattinger, lager konsertplakater etc.
– Turneen gir dem mye yrkeserfaring. Det er viktig at musikere som går ut herfra er selvstendige individer fordi de må skape seg sine egne jobber og sitt eget marked, med sine ulike porteføljer, sier Hegdal.
Bare mannlige studenter i starten
I oppstarten av Jazzlinja i 1979 var det bare menn som søkte Jazzlinja. Fra høsten av blir det for første gang 50/50 kvinnelige og mannlige studenter. Den første kvinnen som ble uteksaminert, i 1994, var Eldbjørg Raknes. Hun er i dag professor.
– Jazzlinja har vært en del livet mitt siden jeg var student. Jeg startet å undervise og fikk mye ansvar siste året jeg var student, og Jazzlinja har vært en kontinuerlig del av mitt arbeidsliv siden da, sier Eldbjørg Raknes.
Potensial framfor prestasjon
På begynnelsen av 2000-tallet ble prestasjon byttet ut med potensial ved opptaket av nye studenter.
– Det er viktig at vi ved opptaket av nye studenter har hovedvekt på potensial – som er individuelt, særegent og mangfoldig, understreker hun.
– Jazzlinja har ført til veldig mange gode musikalske møter for mange og mye bra, engasjert – og utrolig forskjellig musikk.
Eldbjørg Raknes summerer opp suksess-stikkord slik:
- plankemetoden
- lyst-lytt-leik-lær
- erfarings-/opplevelsesbasert læring
- fokus på godt læringsmiljø
Musikalsk identitet
Isabelle Eberdean ble uteksaminert i 2020 og har siden jobbet som musiker. Hun kombinerer soul og R&B med jazz og moderne pop, og ble i år nominert til Spellemannsprisen for utgivelsen «Freewheeling».
– Jazzlinja ga meg mye tid til å finne ut hvem jeg ville bli som musiker. Selv om jeg i dag er mer i sjangeren R&B/soul, så fikk jeg tre år på meg til å virkelig finne ut av min musikalske identitet, sier Isabelle Eberdean.
– For meg har jazzlinja vært fin fordi den har gitt meg muligheten til å møte dyktige musikere, og ikke minst framtidige kollegaer. Det å komme inn i et musikkmiljø er ikke alltid like lett. Jeg føler meg veldig heldig som fortsatt spiller med mange musikere jeg gikk sammen med på Jazzlinja.
Lærerne er flinke til å heie fram band og musikere som går eller har gått på Jazzlinja, sier Isabelle Eberdean. Foto: Aleksandra Suchkova
Utradisjonelle besetninger
Hun tror at noe av suksessoppskriften er at Jazzlinja tar inn motiverte og flinke musikere som har som mål å ville jobbe med musikk etter endt studium.
– De har spesielt i seneste årene vært flinke til å ta inn utradisjonelle besetninger, som gjør at kule band formes.
Og lærerne er også veldig flinke til å heie fram band og musikere som går eller har gått der. Dette gir nyutdannede et større innpass i musikkbransjen, sier hun.
– Det å få spille i ulike ensembler er også noe jeg vil trekke fram. Sist, men ikke minst var klassen min av veldig stor betydning i studietiden. Spesielt når man manglet motivasjon var det viktig for meg å ha de som støttespillere, sier Eberdean.
Mirakelkonserten med Chick Corea
Trondheim Jazzorkester har eksistert i et kvart århundre, og den skiftende besetningen hentes fra en stor pool av musikere hvor svært mange har studert ved Jazzlinja i Trondheim.
Erlend Skomsvoll som var student på slutten 1990-tallet, har vært en sentral skikkelse i Trondheim Jazzorkester. I 2000 spilte orkesteret konsert sammen med den verdenskjente pianisten Chick Corea, hvor Erlend Skomsvoll hadde laget arrangementer av Chick Coreas musikk.
Dette skjedde på Moldejazz og er senere blitt kalt «mirakelkonserten».
Konserten var etter Coreas mening «too good to happen only once», og dette ble starten på et langt samarbeid mellom Trondheim Jazzorkester og Chick Corea. Rikskonsertene arrangerte norgesturné med åtte fulle konserthus.
I 2005 kom utgivelsen Live in Molde med opptakene fra «mirakelkonserten».
Pianistlegenden Chick Corea og Trondheim Jazzorkester hadde et mangeårig og rikt samspill. Bildet er fra konsert i Olavshallen i 2018. Foto: Thor Egil Leirtrø
Æresdoktor ved NTNU
I 2010 var det turné i Norge og Sverige, og under konserten på Dokkhuset i Trondheim ble Chick Corea utnevnt til æresdoktor ved NTNU. I 2016 ble Trondheim jazzorkester invitert til Chick Coreas 75-årsfeiring i New York. Der holdt de holdt fire konserter sammen på legendariske Blue Note Jazz Club.
Siste turné med Chick Corea og Trondheim jazzorkester var i 2018 med tre konserter i Norge.
