Hvorfor synges det nesten ikke i skolen lenger?

Sang i skolen er noe de fleste voksne har et forhold til. Kanskje var man blant dem som elsket å synge, eller kanskje var man en av de som mimet at man sang. Mange husker fortsatt tekstene og melodiene, til tross for at det har gått mange tiår.

Mye har skjedd på veien fra at sang var blant skolens største fag, til å bli et truet fag.

I løpet av de siste tiårene har musikkfaget gjentatte ganger fått redusert timeantallet, og nå er musikkfaget blant skolens minste fag. Dette gjenspeiles også i lærerutdanningen.

– I dag kan en gå fem år på lærerutdanningen uten å måtte synge eller spille en eneste tone. Dagens lærerutdanning har blitt mer spesialisert, senest med innføringen av den 5-årige grunnskolelærerutdanningen, sier Øyvind J. Eiksund.

Øyvind J. Eiksund er musikkforsker ved NTNU og har en doktorgrad i musikkpedagogikk. I tillegg deltar han i det nasjonale forskningsnettverket for sang i barnehage og skole – SangBarSk.

Eiksund forteller at sangen har hatt en naturlig plass i skolen fordi det historisk sett har vært en sammenheng mellom skolegang og trosopplæring.

På 1100-tallet var sangopplæringen skolens viktigste inntektskilde. 

Musikkforsker Øyvind Eiksund, NTNU. Foto: privat VIS MER

– Sang i skolen var lenge synonymt med salmesang, og det å synge salmer på skolen var sett på en som viktig del av forberedelsene til både voksenlivet og troslivet, forteller Eiksund.

Skolens viktigste inntektskilde

På 1100-tallet var sangopplæringen skolens viktigste inntektskilde. Det var på grunn av at katedralskolene og latinskolene leide ut elever som korsangere til kirken. Dette var en praksis som varte helt frem til slutten av 1800-tallet.

På grunn av dette var sangopplæringen en av skolens viktigste oppgaver og fikk høy prioritet. Dette ble også fundamentet til at sangen ble etablert som en viktig og naturlig del av norsk skole.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle din ære.
(«Herre Gud, ditt dyre navn og ære» melodi: norsk folketone, tekst: Petter Dass, 1698)

De første forsøkene på obligatorisk folkeskole startet på midten av 1700-tallet, og sang ble offisielt innført som en obligatorisk aktivitet for alle elever i hele Norge. Da besto sangen utelukkende av salmesang.

I 1848 ble «Sang» skilt ut som et eget fag på timeplanen, og ikke-religiøse sanger fikk også en plass.

I løpet av 1800-talet ble sangens plass i skolen forsterket gjennom de ulike skolelovene. Blant annet var skolefaget «Sang etter psalmeboken» det tredje største faget i skolen i 1827, etter lesing og religion og bibelhistorie. I 1848 ble «Sang» skilt ut som et eget fag på timeplanen, og ikke-religiøse sanger fikk også en plass.

Sang knyttet til danning

Inn mot 1900-tallet fikk sangen en ekstra funksjon. Nå skulle sangen virke foredlende og oppdragende på elevene, og dannende for deres moralske utvikling. Blant annet sto kjærlighet til foresatte og fedrelandet sentralt i tekstinnholdet.

Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer,
ryggen rak og blikket fritt, se det er bra!
Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme,
slike gutter det vil gamle Norge ha.
(«Mot i brystet / Gymnastikkmarsj» melodi og tekst: Johan Nicolaisen 1899)

Samtidig fikk sangfaget mer teknisk og teoretisk innhold. Elevene skulle lære seg noter, korrekt sangstilling, pusteteknikk, artikulasjon og munnstilling. Det var et mål med faget at elevene skulle utvikle en musikalsk og estetisk sans.

Dette stilte høye krav til læreren, noe som gjenspeilte musikkfagets plass i lærerutdanningen.

Tidligere var musikkfaget et obligatorisk fag for alle lærerstudenter, og de måtte gjennom eksamen i sang, orgel og gitar. Læreren ble dermed også en ressursperson i lokalsamfunnet.

– Boken til Mads Berg har skapt musikalske sammenhenger på tvers av generasjoner, et slags kollektivt musikkminne på godt og vondt. 

– Før hadde lærerne med seg en musikalsk skolering som kom til nytte både i kordrift og i annet amatørmusikalsk arbeid, sier Eiksund.

Den viktigste sangboken: Mads Berg

Én sangbok skulle vise seg å få ekstra stor betydning for flere generasjoner i Norge. Mads Bergs (1865–1955) Skolens sangbok, ble utgitt for første gang i 1914 og det foreløpige siste opplaget kom i 1999, da i 25. utgave. Eiksund forteller at dette antageligvis er den viktigste sangboken vi har hatt.

Skolens sangbok av Mads Berg VIS MER

Det som gjør Skolens sangbok så spesiell, er at den fikk stor utbredelse over et veldig langt tidsrom. På den måten har den fått prege hvilke sanger svært mange lærte seg, og hva musikk var og skulle være.

– Boken til Mads Berg har skapt musikalske sammenhenger på tvers av generasjoner, et slags kollektivt musikkminne på godt og vondt. Når en i tillegg tenker på at de aller fleste elever fikk utdelt en godt brukt Skolens sangbok i musikktimen på skolen, kan en se for seg de mange ulike barnehendene som har bladd seg gjennom akkurat de samme sangene, forteller Eiksund.

I Skolens sangbok var det 184 tekster og 166 melodier i 1914-utgaven. Tekstene var i hovedsak hentet fra norske forfattere og det var flere folkemelodier. Tematikken var en blanding av patriotiske tekster som hyllet nordmannen, norsk natur, Norge, Norden og Skandinavia, religiøse tekster om Gud og salmer, og sanger om dyr, natur og naturmystikk.

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk! Så glad og så fri
mot store, hvite skogen tar jeg veien.
(«Jeg snører min sekk» melodi: Mads Berg, tekst: Margrethe Munthe, 1916)

I 1939 kom Normalplanen og 7-årig folkeskole. I den forbindelse begynte sangfaget å utvikle seg i retningen til å bli et musikkfag, og det ble et mindre fokus på å synge «korrekt».

…på den måten fant også rytmeinstrumenter og blokkfløyten veien inn i klasserommene.

Skolen hadde ikke lenger ansvaret for opplæringen av korsangere til kirken, noe som frigjorde innholdet i skolefaget. Nå kunne skolen ta mer vare på sanggleden, utvikle gehøret, produktive evner og fantasi fikk en større plass.

I Læreplanen fra 1960 var sangfaget helt fjernet og erstattet av musikkfaget, og med det ble den 133 år lange tradisjonen brutt.

– Men dette betyr ikke at sang ble uviktig. Til tross for at denne læreplanen sidestilte den oppdragende verdien i vokal musikk med den instrumentale, beholdt sangen den første og største komponenten i et tredelt musikkfag. De andre komponentene var spill og musikkforståelse, sier Eiksund.

Eiksund forteller at det nye musikkfaget hadde som mål å inkludere alle elever, også de med «musikalsk mangelfullt øre eller med en dårlig stemme», og på den måten fant også rytmeinstrumenter og blokkfløyten veien inn i klasserommene. Det ble også poengtert at opplæringen skulle være lystbetont, i kontrast til sangundervisningens tidligere doserende tradisjon.

Fra skolens tredje største fag til et truet fag

Hva faget skal inneholde, har vært oppe til diskusjon ved flere anledninger. Topp-punktet kom mellom 2017 og 2019, da den nye læreplanen for grunnskolen ble utarbeidet. Der var sang foreslått helt fjernet fra den overordnete delen og fra norskfaget.

– Forslaget var at musikkfaget, som en gang i tiden var et sangfag, ikke lenger skulle nevne ordet «sang», sier Eiksund.

– Forskning viser at sang også er viktig for «utenommusikalske faktorer», som språklæring og sosialtrening, så det er veldig synd om vi går i den retningen at lærere ikke lenger tør å synge i klasserommet, sier Eiksund.

Dette medførte mange kronikker og reaksjoner som tok for seg sangens rolle i skolen. Eiksund legger vekt på at tradisjonelt sett så har sangen vært med å bidra til å gjøre skolen mer menneskelig.

Med en skole som fokuserer på individuell utvikling, så har samsang noen kollektivbyggende kvaliteter. Resultatet var at det ble gjort endringer i forslaget til ny læreplan, og sang kom likevel inn.

Mangler sangtrygghet

Eiksund forteller at forskning i dag viser at nyutdannede lærere mangler sangtrygghet. Det vil si at det er en oppfatning om at sang kun er for de med talent, og at mange skammer seg over sin egen stemme. Da kan det bli vanskelig for læreren å gi sangtrygghet til elevene sine.

– Forskning viser at sang også er viktig for «utenommusikalske faktorer», som språklæring og sosial trening, så det er veldig synd om vi går i den retningen at lærere ikke lenger tør å synge i klasserommet, sier Eiksund.

Konsekvensen av dette har blitt at lærere tar i bruk digitale hjelpemidler i klasserommet. Lærere tar i bruk apper og nettsider og spiller av musikk, til både lytting og sangstøtte.

Eiksund forteller at i dag er det opp til hver enkelt lærer hvilke sanger de plukker ut til klassen sin. Det vil si at barn og unge som vokser opp i dag ikke får en felles sangkultur, og vil heller ikke ta del i de samme tradisjonssangene som deres foreldre og besteforeldre.

– Mange lærere får til svært flotte sangaktiviteter i dag, men det er vanskelig å finne felles referanser som treffer en rik elevgruppe. Jeg mistenker at mange tyr til de få fellesreferansene en har, av typen BlimE!-sanger fra NRK, eller sanger knyttet til nasjonale festdager og høytider, sier Eiksund.

E du klar?
JA VI E KLAR!
All i sammen kom BlimE så tar vi av
Ikke nøl
Vårrå dæ sjøl
Ingen andre gjør det ber’, så bærre brøl
(«BlimE! Ferdig snakka – trøndersk» melodi og tekst: Tormod Løkling, Audun Agnar Guldbrandsen og Ane Norum Kvistad, 2024)

Et grep NRK har gjort for å nå en rik elevgruppe, er å gjøre teksten tilgjengelig på bokmål, nynorsk, trøndersk, lulesamisk, nordsamisk, kvensk og ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon)-brukere.

Eiksund avslutter:

– Det er lett å drømme seg tilbake til en tid der foreldre og barn satt rundt kjøkkenbordet med hver sin Mads Berg-bok. Noe slikt var nok sjelden normalen. Selv om det er noe tiltalende med en felles sangkultur, så må man huske på at sangtekster ikke er nøytrale.

I et stadig mer mangfoldig samfunn kan vi bli overrasket over hvor ulikt en sangtradisjon kan oppleves. Dette illustrerer noe av spenningen som skolen og musikkfaget i dag står i.

Kilde:
Eiksund, Øyvind Johan. (2023) «Jeg snører min sekk». Om songens rolle i skule og utdanning. Pensjonistrådet i Utdanningsforbundet Trondheim Foredrag om sang i norsk skole for pensjonistmedlemmer i Utdanningsforbundet, Trondheim , Festsalen, Hornemansgården, Trondheim 2023-10-19.