Droner som fanger droner
Hvordan fanger du en drone som flyr i 70 km/t over et skip? Med snøre.
Hvordan fanger du en drone som flyr i 70 km/t over et skip? Med snøre.
Blueye kan brukes til alvor og underholdning. Den kartla skader på fregatten “Helge Ingstad”, og den skal vise hurtigrutefarere hvordan det ser ut i havet under skipet. Teknologien har sitt utspring fra NTNU.
En ny “sensorfisk” måler de fysiske påvirkningene oppdrettsfisken utsettes for under mekanisk avlusning. Resultatene skal gi laksen et bedre liv i oppdrettsmerden.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
Vi mennesker legger til rette for at maskiner skal bli selvlærende. Maskiner med kunstig intelligens utvikler «atferd» basert på tolkning av data. Men hvordan de lærer opp seg selv, vet vi mindre om. Professor Harald Martens står bak oppstartsselskapet Idletechs. Firmaet skal utvikle en teknologi som skal gjøre kunstig intelligens mer forståelig for oss mennesker.
Vi legger igjen elektroniske spor hele tida. Denne informasjonen forteller mye om folk. Men terrorister tar vi ikke ved hjelp av den, sier forsker.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
På havbunnens skipskirkegårder verden over ligger anslagsvis 3 millioner skipsvrak. Hele 1000 av dem omkring Svalbard. Ny teknologi bringer unike historier og kunnskap opp til overflaten.
Snart skal prototypen for verdens første førerløse ferge være ferdig utviklet i Trondheim. Forskerne melder om stor interesse og øyner et teknologieventyr.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
Ved NTNU bygges det små satellitter til havovervåkning. Sammen med droner, og fartøy på og under vann, vil informasjon kunne samles inn på en måte som aldri har blitt gjort før.
I framtida kan intelligente, trådløse bolter i vindmøller eller i romfart, gi beskjed når noe er galt. Dette vil kunne redusere menneskelig skader. I tillegg skal de smarte boltene være rimelige.
Forskerne har sett i “krystallkula”. Her er teknologitrendene som vi påvirke framtidas transportsystemer.
Ville du satt deg opp i en førerløs drone og latt det fly av gårde med deg? Om noen år kan du få muligheten.
Robotteknologi er på vei inn i oppdrettsbransjen. Det vil gjøre det mulig å styre oppdrettsanlegg fra land.
Roboten ligner mest av alt en kjempeslange som snor seg gjennom vannet. Men denne slangen skal hjelpe til på store havdyp.
Hvordan kan en slangerobot foreta vedlikeholdsarbeid på romstasjoner, utforske kometer og sjekke bomuligheter i lavatunneler på månen? Norske forskere er på saken.
Moderne solceller er effektive, men når de er rene fungerer de enda bedre. En vaskerobot utviklet av norske forskere gir nå topp uttelling fra sola.
Norske forskere skal finne ut hvordan kunstig intelligens kan gi ungdom svar på spørsmål om psykiske problemer.
Forskere ved NTNU utvikler en robot som skal styres av levende hjerneceller.
I Japan brukes ulike typer robotdresser. Det kan være en robothofte for helsearbeidere som løfter tungt slik at ryggen skånes, eller robotdresser som kan hjelpe eldre og handikappede til å gå istedenfor å sitte i rullestol. NTNU satser på mer samarbeid med Japan.
Høylytte omstillingsråd utenfra overdøver bedrifters enkle budskap om at forbedringer kommer innenfra.