Bob trenger bein – du har størst ører
Snakkende skjelett og lysende fargebokser fikk selskap av lydbølgedingser og en genmaskin da studenter ved NTNU nylig viste hva de kan.
Snakkende skjelett og lysende fargebokser fikk selskap av lydbølgedingser og en genmaskin da studenter ved NTNU nylig viste hva de kan.
Kampen om forbrukerne vil i økende grad handle om å mestre masseproduksjon og skreddersøm på en gang. Det vil si å lage varer som er tilpasset ønskene til enkeltkunder – med prislappen til et “serieprodukt”. Dette er suksessoppskriften til Scandinavian Business Seating.
70 prosent av Jordas overlate består av vann, og det er i havet mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. NTNU utforsker havdypet med ny teknologi.
“Snillere” fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet.
Dette er de mest leste sakene fra Gemini i 2015.
Sauesankinga kan gjøres langt mer effektivt enn i dag. Droner kan være sauebondens neste hjelpemiddel.
Professor Dag Svanæs har forelest ved Stanford og er inspirert av filosofene Heidegger og Merleau-Ponty. Han har også en lang, hårete hale som han tidvis har savnet.
Forskere har utviklet en robot som korrigerer bevegelsene sine for å unngå sammenstøt med omgivelsene. Dette åpner for samspill mellom menneske og maskin.
Studenter samarbeider med universitetet i Bhutan for å skaffe strøm til grisgrendte strøk.
På to måneder greide de to studentene å få en drone til å fly ved hjelp av hjernebølger.
Se for deg at hjernen din ble blanket ut og du skulle lære alt på nytt igjen. Hvordan ville det gå for seg?
Droner, førerløse biler og selvgående skip. Teknologien er hot innenfor autonomi, men løser ikke nødvendigvis utfordringene i norsk industri.
Synes du det er greit at roboter tar over deler av omsorgen for de eldre? I Japan er folk flest vennligere innstilt til det enn folk i Vesten er.
Jernbaneverket, NVE og Statens Vegvesen vil sjekke hvordan bruk av droner kan kobles opp mot overvåking av flom, skred og infrastruktur.
Kan en industrirobot klare å fjerne brystfilet fra en kylling, og samtidig få mer ut av råstoffet? Det er et av spørsmålene forskerne i prosjektet CYCLE nå har svaret på.
Mellom 30-40 prosent av drikkevannet i Europa går tapt gjennom rørlekkasjer. Norske forskere og en liten bedrift i Tromsø er med på å hindre at dette skjer.
Framtidas roboter skal kunne tilpasse seg vekslende omgivelser. Noen av dem skal også omgås mennesker. Da må de i det minste kunne se skikkelig. Tredimensjonalt, slik som oss.
Vi mennesker har evne til å orientere oss i et rom eller et landskap. En robot har ingen anelse.
Undervannsroboter (ROV) gjør avanserte oppgaver på havbunnen takket være mye informasjon og smart styring.
Neste generasjon industriroboter er rett rundt hjørnet. De skal kunne se, huske og ta egne beslutninger.
En nyutviklet fileteringsmaskin plukker ut bein og skjærer raskt fileter av hvit fisk. Det kan gi norsk industri et hårdt tiltrengt dytt bak.
Lekende lett plukker roboten opp ett og ett hjul fra kassen. Siden stolen skal produseres i løpet av 20 sekunder, må roboten plukke et hjul hvert 4. sekund.
Forskere tok turen til Ørlandet hovedflystasjon. Der testet de ubemannede fly som kan spare store summer og redde liv.
ESA ønsker seg større bevegelighet og framkommelighet i operasjoner på andre planeter. Norske forskere sjekker om slangeroboter kan være svaret.