Lager menneskeroboter for selskap og hygge
I Japan lages det roboter som ligner på mennesker. Det eneste de skal er å gjøre mennesker glade. Snart vil roboter hjelpe barna våre med lekser, være selskap for eldre – eller være din kollega.
I Japan lages det roboter som ligner på mennesker. Det eneste de skal er å gjøre mennesker glade. Snart vil roboter hjelpe barna våre med lekser, være selskap for eldre – eller være din kollega.
I denne podcasten får du høre hvordan kunstig intelligens over natta har gått fra å være tull til å bli en trussel, hva som skjedde med roboten “Self” da den skulle finne ut hvem den var og hvorfor yrker som snekker og sykepleier står i liten fare for å bli erstattet av en robot.
Hvordan får du en flydrone til å lande uten rullebane? Du bruker matematikk, selvfølgelig!
Robotsyn gir oss selvstyrende droner, men kan også hjelpe oss med å holde øye med laksen i merdene eller se om barn er friske.
Operatører som forsterkes digitalt med smarte visir og kloke ekstra-armer blir hjørnesteiner i morgendagens industri.
Snakkende skjelett og lysende fargebokser fikk selskap av lydbølgedingser og en genmaskin da studenter ved NTNU nylig viste hva de kan.
Kampen om forbrukerne vil i økende grad handle om å mestre masseproduksjon og skreddersøm på en gang. Det vil si å lage varer som er tilpasset ønskene til enkeltkunder – med prislappen til et “serieprodukt”. Dette er suksessoppskriften til Scandinavian Business Seating.
70 prosent av Jordas overlate består av vann, og det er i havet mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. NTNU utforsker havdypet med ny teknologi.
“Snillere” fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet.
Dette er de mest leste sakene fra Gemini i 2015.
Sauesankinga kan gjøres langt mer effektivt enn i dag. Droner kan være sauebondens neste hjelpemiddel.
Professor Dag Svanæs har forelest ved Stanford og er inspirert av filosofene Heidegger og Merleau-Ponty. Han har også en lang, hårete hale som han tidvis har savnet.
Forskere har utviklet en robot som korrigerer bevegelsene sine for å unngå sammenstøt med omgivelsene. Dette åpner for samspill mellom menneske og maskin.
Studenter samarbeider med universitetet i Bhutan for å skaffe strøm til grisgrendte strøk.
På to måneder greide de to studentene å få en drone til å fly ved hjelp av hjernebølger.
Se for deg at hjernen din ble blanket ut og du skulle lære alt på nytt igjen. Hvordan ville det gå for seg?
Droner, førerløse biler og selvgående skip. Teknologien er hot innenfor autonomi, men løser ikke nødvendigvis utfordringene i norsk industri.
Synes du det er greit at roboter tar over deler av omsorgen for de eldre? I Japan er folk flest vennligere innstilt til det enn folk i Vesten er.
Jernbaneverket, NVE og Statens Vegvesen vil sjekke hvordan bruk av droner kan kobles opp mot overvåking av flom, skred og infrastruktur.
Kan en industrirobot klare å fjerne brystfilet fra en kylling, og samtidig få mer ut av råstoffet? Det er et av spørsmålene forskerne i prosjektet CYCLE nå har svaret på.
Mellom 30-40 prosent av drikkevannet i Europa går tapt gjennom rørlekkasjer. Norske forskere og en liten bedrift i Tromsø er med på å hindre at dette skjer.
Framtidas roboter skal kunne tilpasse seg vekslende omgivelser. Noen av dem skal også omgås mennesker. Da må de i det minste kunne se skikkelig. Tredimensjonalt, slik som oss.
Vi mennesker har evne til å orientere oss i et rom eller et landskap. En robot har ingen anelse.
Undervannsroboter (ROV) gjør avanserte oppgaver på havbunnen takket være mye informasjon og smart styring.