Båten er spekket med ny teknologi som kan bli starten på et helt nytt bunnfiske. Nå setter Arctic Pearl, som er verdens første og eneste i sitt slag, kursen mot Barentshavet for å plukke delikatessen haneskjell.
Over oss svever mye romsøppel. Å fjerne det kan bli et framtidig marked, tror norske forskere. De har utviklet en helt ny type robotsyn som gjør det mulig – og ESA er interessert.
Australia har et overvåkningsprogram av havbunnen hvor de kan følge nøye med på miljøforandringer. Nå har NTNU tiltrukket seg en av nøkkelforskerne herfra.
Sabotasjen av Nord Stream rørledningene har vist at undersjøisk infrastruktur er sårbar. Norge har nesten 9 000 kilometer med gassrør, mange undervannsinstallasjoner, fiberkabler, strømkabler og annen infrastruktur på sjøbunnen. Er det mulig å beskytte denne infrastrukturen?
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Pandemien og krigen i Ukraina forsterker behovet for at Europa satser på egen produksjonsindustri. Men noen snublesteiner ligger i veien.
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
Kan man se tegn til depresjon gjennom å analysere det unge skriver på nett og chatter om? Svaret er ja. Symptomer på depresjon kan avsløres gjennom å analysere ordvalg, setninger og sammenhengen mellom disse, viser forskning.
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Hvor godt sitter de små, snertne ørepluggene dine – og hvor god er lyden under aktivitet? Ved hjelp av et kunstig øre og en “joggende” robot angriper forskere problemstillinga.
Utviklingen av nye batterikonsepter skal snart gå fem til ti ganger raskere enn i dag ved hjelp av internasjonalt samarbeid, roboter og kunstig intelligens.
I katastrofefilmen Nordsjøen spiller slangeroboten Eelume en avgjørende rolle. Norske forskere og et norsk firma står bak.
Geiter er smarte dyr, og trenger ikke fysiske gjerder lenger. Over 2400 norske bønder bruker isteden ny teknologi for å holde dyra samlet.
Undervannsroboter som styres fra land eller opererer autonomt, testes nå i Trondheimsfjorden. Det er et viktig steg for å modernisere norsk offshoreindustri, og vil også spare miljøet.
Roboter fra Team Cerberus vant i konkurranse med sterke internasjonale aktører. Gruppen ledes av NTNU-professor.
Hvordan navigerer egentlig skip? En populær lærebok gir deg svarene.
Gründere vil frakte medisinske prøver med droner 100 kilometer mellom to sykehus.
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Munnbind på avveie gir fra seg mikro- og nanoplast. Partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og det gir grunn til bekymring. Derfor skal forskere innta europeiske strender med kunstig intelligens og ultralydteknologi.
Intelligent robothåndtering skal øke lønnsomheten og redusere matsvinn i produksjonsleddet. Hils på roboten som både har syn og følsomme hender.
