Dette må Europa løse før vi blir selvforsynt
Pandemien og krigen i Ukraina forsterker behovet for at Europa satser på egen produksjonsindustri. Men noen snublesteiner ligger i veien.
Pandemien og krigen i Ukraina forsterker behovet for at Europa satser på egen produksjonsindustri. Men noen snublesteiner ligger i veien.
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
Kan man se tegn til depresjon gjennom å analysere det unge skriver på nett og chatter om? Svaret er ja. Symptomer på depresjon kan avsløres gjennom å analysere ordvalg, setninger og sammenhengen mellom disse, viser forskning.
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Hvor godt sitter de små, snertne ørepluggene dine – og hvor god er lyden under aktivitet? Ved hjelp av et kunstig øre og en “joggende” robot angriper forskere problemstillinga.
Utviklingen av nye batterikonsepter skal snart gå fem til ti ganger raskere enn i dag ved hjelp av internasjonalt samarbeid, roboter og kunstig intelligens.
I katastrofefilmen Nordsjøen spiller slangeroboten Eelume en avgjørende rolle. Norske forskere og et norsk firma står bak.
Geiter er smarte dyr, og trenger ikke fysiske gjerder lenger. Over 2400 norske bønder bruker isteden ny teknologi for å holde dyra samlet.
Undervannsroboter som styres fra land eller opererer autonomt, testes nå i Trondheimsfjorden. Det er et viktig steg for å modernisere norsk offshoreindustri, og vil også spare miljøet.
Roboter fra Team Cerberus vant i konkurranse med sterke internasjonale aktører. Gruppen ledes av NTNU-professor.
Hvordan navigerer egentlig skip? En populær lærebok gir deg svarene.
Gründere vil frakte medisinske prøver med droner 100 kilometer mellom to sykehus.
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Munnbind på avveie gir fra seg mikro- og nanoplast. Partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og det gir grunn til bekymring. Derfor skal forskere innta europeiske strender med kunstig intelligens og ultralydteknologi.
Intelligent robothåndtering skal øke lønnsomheten og redusere matsvinn i produksjonsleddet. Hils på roboten som både har syn og følsomme hender.
To professorer ved NTNU er tildelt prestisjefylte ERC Advanced Grants fra Det europeiske forskningsrådet.
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.
Automatiserte biler og busser kjører ikke i fylla, er ikke uoppmerksomme, søvnige eller aggressive. Helt selvkjørende biler vil kunne følge trafikkreglene til punkt og prikke.
Utdaterte satellitter tomme for drivstoff blir i dag til romsøppel og utgjør et stort problem i verdensrommet. Nå jobber norske forskere med å utvikle roboter som kan reparere satellittene mens de går i bane rundt jorden. Det kan gi milliardgevinst.
Hva må til for at det skal være trygt å sende et fartøy uten mannskap til sjøs? Hvordan skal fartøyene oppdage en kajakkpadler eller en fritidsbåt som roter seg inn i kursen til det førerløse fartøyet? Det skal et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI AutoShip, finne svar på.
Det haster med å gjøre Norge klar for den neste store teknologirevolusjonen: kvantedatamaskinen. Nå opprettes landets første kompetansesenter for kvanteteknologi.
De prøver å oppdage raset før det skjer. Nå lager forskere droner som er hardføre, kan fly lavt over terrenget og varsle både snøskred, steinsprang og kvikkleireskred.