Munnbind gir fra seg mikroploast
Munnbind på avveie har blitt et miljøproblem. Illustrasjonsfoto: REC Stock Footage/Shutterstock

Til kamp mot munnbind-søppel med ultralyd og roboter

Munnbind på avveie gir fra seg mikro- og nanoplast. Partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og det gir grunn til bekymring. Derfor skal forskere innta europeiske strender med kunstig intelligens og ultralydteknologi.

Et nylig lansert forsknings- og innovasjonsprosjekt, In-No-Plastic, skal adressere miljøproblemet med munnbind og forsøpling i havet. Målet for EU-prosjektet er å fange og gjenbruke inntil 90 prosent av plastsøppelet.

Ved å kombinere ultralydmetodikk med andre innovative løsninger skal forskerne forvandle avfall til nyttige produkt.  Forskningsprosjektet skal koordineres av SINTEF, men har deltakere fra mange land.

Prosjektet skal utarbeide tre ulike løsninger som dekker ulike typer plastforurensning. De tre teknologiske løsningene blir testet i ulike miljøer: et industriområder i Nederland og turiststrender- og naturområder i Kroatia, Italia, Nederland og Storbritannia. Mot slutten av prosjektet skal så mye som 90 prosent av søppelet være fjernet fra disse stedene. Dette vil gi ha en positiv, langsiktig innvirkning på både økosystem og dyreliv.

Ultralydbølger skal få plasten til å flokke seg

Den første teknologien er rettet mot mikro- og nanoplast. Til sammenligning er mikroplast mindre enn et pepperkorn, og nanoplast er så smått at vi kun ser dem gjennom linsen til et mikroskop (1/1000 av en millimeter).

For å få bukt med mikro- og nanoplasten skal forskerne benytte seg av ultralyd, flokkuleringsmidler og en trommel for å samle opp og sile ut avfall i avløpsvann. Dette får nemlig plastpartiklene til å samle og klumpe seg sammen slik at de blir enklere å fange. Plasten som samles opp blir analysert slik at vi får verdifull informasjon om hva slags type plast det er snakk om, og hvordan den best kan gjenvinnes.

Strandryddere får robot-hjelp og motivator

Frivillig strandryddig er en aktivitet som øker i popularitet. Nå får de ivrige søppelplukkerne selskap av AI-roboten «SEEKer».  Den bruker maskinlæring til å identifisere, overvåke og plukke plastsøppel på sin vei. Den skal også plukke søppel der det er vanskelig å komme til.

Prosjektets tredje leveranse er myntet på de frivillige som bidrar til å holde strendene rene. En app, utviklet av det norske selskapet Empower, fungerer som et «pantesystem» for plast. Dette skal oppmuntre til strandryddig og ivrige søppelplukkere får betaling i for av rabattkuponger eller gaver. Appen samler inn informasjon som vil gi viktig kunnskap om ulike typer plastforurensning, hvor plasten er funnet, tilstand og hvordan den innsamlede plasten bli resirkulert til nye produkter, noe som støtter sirkulær økonomien.

In-No-Plastic er en del av EUs rammeprogram ”Pilot action for the removal of marine plastics and litter” (EU Horizon2020 GA: 101000612) og varer i tre år. 

Disse deltar i prosjektet:

Prosjektpartnere: SINTEF (koordinator), Empower, ArcelorMittal, Probotica, Ponikve, Sensum, EdF, NanoBay, Venice Lagoon Plastic Free, BlueXPRT, DOW, FishFlow Innovations, H2O Biofouling Solutions BV, Uniper, Dutch Caribbean Nature Alliance, University Politehnica of Bucharest, Rivers Trust.