Jobblivet blir verken svart eller rosenrødt av at robotene kommer
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.
Teknologiske endringer og hvilken betydning disse får for arbeidslivet, er gjenstand for stor diskusjon blant forskere.
I media, inklusive Adresseavisen nå i vinter, ser vi tegn til at denne debatten polariseres.
På den ene fløyen finner vi “pessimistene”.
Blir vi overflødige?
De hevder at teknologi som kunstig intelligens, roboter og Internet of Things (IoT) vil gjøre mange mennesker overflødige i arbeidslivet og gi betydelige samfunnsmessige utfordringer.
På den andre fløyen står “optimistene”.
Eller får vi høyere lønn?
De mener at dagens teknologiutvikling og automatisering vil øke etterspørselen etter arbeidskraft og gi høyere lønninger.
Dette fordi økt automatisering og ny teknologi forventes å gi store produktivitetsgevinster, som i sin tur øker etterspørselen etter arbeidsoppgaver som ikke lar seg automatisere.
Om en produksjonslinje automatiseres i en fabrikk, vil denne produsere flere varer per time enn før. Da trengs flere hender til logistikk, montasje og pakking – ofte flere enn de som ble overflødige som følge av automatiseringen.
- Les også: – Digitale biler er de tryggeste
Ett ord ødela debatten
Deler av debatten i Adressa ble lite fruktbar grunnet bruken av ordet “robot”. Begrepet er nemlig så lite presist at det fort får slike diskusjoner til å spore av før de er i gang.
Et yrke består av mange arbeidsoppgaver. Noen av disse vil automatiseres, uten at hele yrker forsvinner.
Derimot vil arbeidsinnholdet i mange yrker endres, i noen tilfeller betydelig. Hvilket arbeidsliv vi får, handler om hvordan vi organiserer samspillet mellom arbeidsoppgaver, teknologi og arbeidstaker.
I deler av Adressas debatt ble begrepene yrke, arbeidsoppgave, teknologi, kompetanse og status sauset sammen.
“Bli heller sykepleier enn rørlegger”, lød rådet fra avisas kommentator.
Neppe roboter under kjøkkenvasken
Han viser til at “digitaliseringen fører til at en rekke jobber blir overflødige, og særlig de som driver enkelt, fysisk arbeid bør se seg om etter noe annet å gjøre.”
Men skal vi bruke rørlegger som eksempel, er det lett å se at spådommen ikke holder.
Faktureringen av rørleggerarbeidet er allerede delvis automatisert. Selve servicearbeidet ikke er det. Og det er vel ingen som reelt tror at rørleggeren blir erstattet av en menneskeaktig robot med det første.
Det vil være svært tungvint og lite lønnsomt å kjøre en robot hjem til folk. Vanskelig og dyrt vil det også være å få styrt roboten inn på kjøkkenet og inn under kjøkkenvasker som varierer i fysisk utforming fra bolig til bolig.
Roboter trives best i kjente og stabile omgivelser uten for mye variasjon. Teknisk vil det være svært krevende å automatisere rørleggerens jobb. Det vil dessuten gi lite gevinst.
Arbeidsoppgave vs. yrke
I slike diskusjoner er det viktig å huske at maskiner får arbeidsoppgaver, mens mennesker utfører yrker.
Noen ganger kan riktignok så mange oppgaver i et yrke bli automatisert at yrket automatiseres bort, men dette har ikke gjort utslag i den totale sysselsettingen.
Datateknologiens inntog på kontoret ga ingen kø av arbeidsledige skrivemaskinreparatører hos dagens NAV.
Det vi med sikkerhet kan si, er at digital teknologi og automatisering kommer til å endre arbeidsinnholdet i mange yrker.
Sannheten ligger mellom ytterpunktene
Økonomiprofessor Daron Acemoglu fra Massachusetts Insititute of Technology (MIT) og førsteamanuensis ved Boston University, Pascual Restrepo, anses som ledende eksperter på feltet.
De har lenge forsket på hvordan teknologi og automatisering virker inn på arbeid. De mener at “sannheten” for hvordan moderne informasjonsteknologi vil virke inn på arbeid i nær fremtid trolig finnes et sted mellom de to ytterpunktene i debatten.
De deler teknologi inn i to grupper avhengig av hvordan disse endrer oppgaveinnholdet i jobber.
• Muliggjørende teknologier utfyller arbeidstakerne og øker deres produktivitet innenfor bestemte arbeidsoppgaver. Eksempelvis dataassistert konstruksjon (DAK) som brukes av designere i industrien. Slike teknologier bidrar til at arbeidstakere utfører sine tradisjonelle oppgaver mer effektivt.
• Erstatningsteknologier, derimot, tar over menneskers oppgaver. Det har blant annet skjedd innen vareproduksjon der tradisjonell samlebåndproduksjon i stor grad har blitt helautomatisert.
- Les også: Utvikler droner som kan varsle skred
Mer enn to effekter
Den første teknologifamilien styrker produktiviteten, altså kanskje så mye at den øker etterspørselen etter ikke-automatiserbare arbeidsoppgaver. Den andre er isolert sett negativ for sysselsettingen.
Noen teknologier har begge disse virkningene. Kunstig intelligens, for eksempel, kan brukes til automatisering og dermed bidra til at maskiner erstatter mennesker, men kan også brukes som et produktivitetsfremmende støtteverktøy.
Om det kun var disse to effektene som gjorde seg gjeldende, ville arbeidskraftens andel av verdiskapingen synke og til slutt bli null.
Når dette ikke har skjedd, er årsaken ifølge de to forskerne en tredje effekt:
Nærmere bestemt at nye teknologier skaper nye arbeidsoppgaver og i noen tilfeller skaper helt nye yrker der mennesker har konkurransefortrinn vis-a-vis maskiner og teknologi.
- Les også: Møt oppdrettsbransjens nye vaktmester
Algoritmetrenerne er her
Som at kunstig intelligens har født en ny profesjonell aktivitet: å trene opp maskinlæringsalgoritmer.
Og at innføring av selvkjørende trucker på et lager i Trondheim har gjort det til en ny jobb å holde slike nyttekjøretøy i god drift.
Innholdet i mange yrker vil endres selv om mange av yrkestitlene består. Mange arbeidstakere vil derfor trenge nye kvalifikasjoner og ny kompetanse. Debatten om fremtidens arbeidsliv bør handle om hvordan vi skal få til dette – en nødvendig forutsetning for å lykkes med digitaliseringen av samfunnet.
Det er mer fruktbart enn å rope “ulv, robot, ulv” hver gang automatisering debatteres.
Kronikken ble første gang publisert i Adresseavisen 6. april 2021 og gjengis her med Adressas tillatelse.
