Enorme mengder klær blir kastet, og nesten ingenting går til ombruk eller gjenvinning. Men med sensorer og kunstig intelligens kan tekstilavfallet sorteres så nøye at langt mer kan gjenvinnes – og bli til nye klær.
Om du bor trangt, er det ikke nødvendigvis lett å lagre vann og tørrvarer til sju dager ved en krise.
Kunstig intelligens gir gode svar om mental helse. Unge opplever at ChatGPT til og med svarer bedre enn fagfolk i helsevesenet.
Ved opprusting i Arktis blir også kulden en fiende, særlig for soldater fra varmere land. Smarte klær som leser av kroppens tilstand og varmer opp brukerne kan bli redningen.
Kommunene flytter ressurser i psykisk helsearbeid fra voksne til barn og unge for å øke lavterskeltilbudet. Nå advarer forsker mot å prioritere ned omsorgen for de med alvorlige lidelser.
Sikkerhetssystemer mot ulykker offshore møter målbare krav, deriblant til reaksjonstid. Krav til cybersikkerheten bør utformes likedan.
Forskere har bygd en drone som går på hydrogen. Det gir oss mulighet til å fikse strømbrudd raskere og erstatte farlige helikopteroppdrag.
En ny og KI-basert lydmåler kan skille mellom gravemaskiner og måkeskrik. Slikt er det vanskelig å få kunstig intelligens til å forstå.
Sykepleiere blir stadig overbelastet. Spesielt i sykehjem og i hjemmetjenesten. Det viser resultatene fra den siste sykepleierundersøkelsen.
Kvanteteknologi gir oss tidenes sjanse til å skape nytt næringsliv. «Lær av EU» er det korte svaret på hvordan vi bør gripe den.
Ville det ikke vært supert om du bare kunne ta et bilde av deg selv med mobilen, og fikk laget klærne du ønsket – i akkurat riktig størrelse og passform? Løsningen er på vei.
Kunstig intelligens og 3D-modeller gir legene en virtuell reise gjennom pasientens lunger. Det redder liv.
De vil ikke, kan ikke, eller får ikke. En av fem står utenfor arbeidslivet eller skole. Maleren Krystyna Donchenko og forskeren Solveig Osborg Ose er blant dem som viser at det er mulig å snu utviklingen.
Kunnskapsnivået om cybertrusler i transportsektoren er lavt, både i akademia og i samfunnet for øvrig, mener SINTEF-forsker. Når norske busser kan hackes fra Kina, går det ut over tilliten vi har til teknologien rundt oss.
1. september 1939 åpner laboratoriet som skal befeste Norges posisjon som maritim stormakt. Dessverre velger Adolf Hitler samme dag til å invadere Polen.
I lys av skadene etter Amy og tidligere ekstremuvær, bør Norges beredskapsplaner ta lærdom av et paradoks som inntraff under fjorårets katastrofeflom i Valencia.
En ting er å lære en robot å plukke frukt. Noe helt annet er å lære den å stelle planter. Men forskere jobber med saken – sammen med gartneren selv.
Bier gjør mer enn bare å bestøve planter. De er også naturens egen varsellampe. Med sensorer i kubene ser forskerne når biene trenger hjelp med å gjøre jobben sin.
Manglende kapasitet i kraftnettet har fått flere havner til å bruke strømmen smartere. Men uten tilgang på mer kraft blir det likevel vanskelig for havne-Norge å ta grønne sjumilssteg.
Når katastrofen har rammet, kommer en liten, robot for å redde liv. Forskerne kaller den «smurf». Den bruker øyne, ører og nese til å finne overlevende i sammenraste bygninger.
Det er mer utfordrende å tilhøre en minoritet i Norge, enn folk flest tror
Flere ulykker kunne vært mindre alvorlige, eller til og med unngått, om vi hadde tatt i bruk kunnskap og teknologi vi allerede har.
39 mennesker mistet livet på sjøen i fjor – dobbelt så mange som i 2020. Forskerne har utviklet en digital plattform som skal kutte ulykkestallene. Nå er den ute av drift fordi det mangler penger.
I 2024 omkom 95 personer i drukninger i Norge. – Altfor mange, sier SINTEF-forsker Øystein Wiggen. Og mange drukner veldig nær land eller båt, selv om de fleste kan svømme.
