Tenk tanken – og fly av gårde

På to måneder greide de to studentene å få en drone til å fly ved hjelp av hjernebølger.

DRONER: På gulvet ligger en liten drone, tilsynelatende som alle andre droner. Det er den ikke.

EEG

  • Elektroencephalografi. Undersøkelsesmetode for å registrere hjernens elektriske aktivitet.

Kilde: SNL.no

Sumit Kumar Ram sitter foran den bærbare pc-en i Glassgården ved NTNU. Han har tatt på seg et EEG-headset som leser av hjernebølgene hans. Av og til blinker han med øynene. Skjermen på pc-en viser alskens grafer.

Geir Kulia holder seg foreløpig litt i bakgrunnen. Dette er ikke den første gangen de to studentene demonstrerer hva de har fått til. Og det er ikke lite i løpet av de to månedene de har jobbet sammen.

Først i Norge

De styrer en drone med hjernebølger. Som de første i Norge. Sumit Kumar Ram er undergraduate student ved University of Calcutta. Han har vært på utveksling ved NTNU.

Sumit Kumar Ram styrer dronen ved å blinke med øynene. Foto: Anne Sliper Midling, NTNU

Sumit Kumar Ram styrer dronen ved å blinke med øynene. Foto: Anne Sliper Midling, NTNU

Sumit har valgt og tilpasset de matematiske modellene og designet filterne. Algoritmen og softwaren har han laget sammen med Geir Kulia.

Kulia er mastergradsstudent i elektronikk ved NTNU. Han er også en slags magiker som får programvaren og mekanikk til å snakke sammen.

Først ser det ut som om dronen ikke helt virker. Den beveger seg litt opp. Slår seg av. Beveger seg litt fremover.

– Den skjener litt mot høyre, men det er et mekanisk problem, ikke et problem med styringen, forklarer Kulia.

Han tar en kikk på den, og gjør antakelig ett eller annet, for så skjener den ikke mer.

Registrerer hjernebølger

Den styres ved hjelp av øynene. To blink får dronen til å lette. Ett blink styrer dronen enten framover eller bakover.

Det er ikke lenger science fiction, det er science fact. Foto: Anne Sliper Midling, NTNU

Det er ikke lenger science fiction, det er science fact. Foto: Anne Sliper Midling, NTNU

– Det er ikke muskelaktiviteten rundt øynene som registreres av headsetet, men de delene av hjernen som aktiveres når øynene beveger seg, forklarer Ram.

Han blinker. Blinker igjen, to ganger. Dronen flyr tilsynelatende snorrett bortover gangen. Det er ikke lenger science fiction, det er science fact. Men det skal så klart ikke stoppe med dette.

– Vi håper at handikappede en dag kan bruke dette, sier Ram.

Altså at teknologien kan brukes til for eksempel å styre en elektrisk rullestol, utelukkende ved registrering av hjernebølger. Det er et stykke igjen ennå, for frem og tilbake er jo ikke nok, men de har begynt.

Mastergrader

Til høsten vil sju mastergradsstudenter ved NTNU videreutvikle denne teknologien under ledelse av professor Marta Molinas ved Institutt for teknisk kybernetikk. Den skal da ikke bare brukes til å styre et minihelikopter, men også i spill. Ulike ansiktsuttrykk skal styre ulike funksjoner.

Når dette publiseres har Sumit Kumar Ram dratt hjem til India igjen. Men han og Kulia håper de kan fortsette samarbeidet senere.

– Vi håper at handikappede en dag kan bruke dette.