På nyåret dykker en ny og forbedret utgave av slangeroboten fra Eelume ned til 340 meters dyp i Trondheimsfjorden. Det er siste test før den drar ut på jobb på Åsgardfeltet. Foto: Eelume
Denne skapningen skal testes og trenes i Trondheimsfjorden. Foto: Eelume

Slangerobot klar for vaktmesterjobb i havdypet

En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.

Ved Åsgardfeltet er det mellom 240 og 310 meter dypt. Feltet er blant de største utbyggingene på norsk sokkel med mange brønner og mye utvinningsutstyr på havbunnen.

Dette utstyret må overvåkes og vedlikeholdes, og det er ingen enkel sak. Derfor er det utviklet slangeroboter  som skal bistå som smarte vaktmestre og reparatører.

Før slangerobotene skal sendes ned i dypet på Åsgardfeltet, skal de bo på 360 meters dyp i Trondheimsfjorden i noen uker, som en siste test før den skal ut på jobb.

17 nordsjødykkere døde, flere hundre ble skadet

Skrur vi tiden noen tiår tilbake, fra den første tiden da Norge ble en oljenasjon, ser vi i NRK-serien «Lykkeland» dykkere som senkes ned i dypet for å inspisere, reparere og fikse installasjoner på havbunnen. Det gikk ikke alltid like bra.

17 dykkere mistet livet i slike operasjoner i norsk sektor i Nordsjøen på 60,- 70- og 80-tallet. Flere hundre ble skadet for livet. 

På 90-tallet begynte fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) å overta en del av dykkernes oppgaver innen inspeksjon og mekanisk arbeid i Nordsjøen.

Med den nye generasjon slangeroboter kan man i større grad unngå å utsette dykkere for risiko, og sikkerheten vil derfor bli bedre.

Forskningsmiljøer ved NTNU og SINTEF har utviklet slangeroboter som blant annet kan drive vedlikehold av installasjoner under vann. Spin-off-selskapet Eelume jobber med videreutvikling og kommersialisering av slangerobotene. Foto: Eelume

Slangeroboter kan snart drive vedlikehold av installasjoner under vann. Foto: Eelume

Kostnadene går også betydelig ned. Roboter stasjonert ved undervannsinstallasjonene, kan styres fra land og utføre oppdrag når som helst. Innsparingspotensialet for olje- og gasselskapene er stort.

I dag gjøres inspeksjon og vedlikehold av undervannsinstallasjoner ved å fjernstyre undervannsfarkoster fra kostbare overflateskip.

Slangeroboter kan også være interessante for oppdrettsnæringen og offshore vindmøller.

Første slangerobot var Anna Konda

Historien om slangerobotene starter for omlag 15 år siden, og NTNU og Sintef har jobbet i tospann med teknologiutviklingen med denne teknologien.

Den første slangen som så dagens lys, var Anna Konda, en buktende robot som ble utviklet for å kunne ta seg inn i brennende bygninger for å slukke branner og dermed unngå å sette brannmenns liv i fare. 

– I den første tiden ble det utviklet flere ulike, lovende slangeroboter, men man strevde litt med både funksjon, design og bruk, sier Pål Liljebäck. 

Saken fortsetter under bildet

Da robotteknologien fra NTNU og Sintef inntok vannet, åpnet det seg nye muligheter. Foto: EelumeDa robotteknologien fra NTNU og Sintef inntok vannet, åpnet det seg nye muligheter. Foto: Eelume

Robotene kan styres med eller uten kabel. Foto: Eelume

Fra land til vann

I 2012 ble NTNU Amos opprettet. Det er et Senter for fremragende forskning som jobber med autonome marine operasjoner og systemer. Den landbaserte slangeroboten ble med kybernetikerne inn i dette havromsbaserte miljøet.

– Da skiftet vi perspektiv fra land til vann, og vi så plutselig mange nye muligheter for roboten. Det var gjort lite innovasjon tidligere med denne type teknologi i vann. Dette var starten for Eelume, forteller Liljebäck, som den gang forsket på kybernetikk ved NTNU. Nå er han medeier og teknologisjef i firmaet Eelume, som til sammen har ni ansatte.

Legger seg til lading på havbunnen

Roboten kombinerer flere teknologier, og kan styres med og uten kabel. Det unike med teknologien er at roboten har en fleksibel kropp som i seg selv er en robotarm. Dermed kan roboten både operere som en torpedoformet farkost som beveger seg langt, og samtidig utnytte fleksibiliteten sin til å utføre mer komplekse verktøyoperasjoner.

Den kan også komme til og operere på steder som er utilgjengelig for større undervannsfarkoster. Slangroboten kan i tillegg inspisere langs rørledninger og skru på subsea-ventiler.

– Roboten som testes ut på nyåret kalles EELY500. Den er bedre å manøvrere enn tidligere utgaver, har bedre kamera og lys, bedre batteri- og  datakapasitet, forteller Liljebäck.

Nå jobber Eelume med dockingstasjonen hvor vaktmesterslangen skal legge seg til lading og hente verktøy – før den drar ut på nye oppdrag.

Spin off-bedriften Eelume ble i oppstartsfasen finansiert av Equinor, Kongsberg Maritime, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.