Professor Harald Martens er opptatt av at datarevolusjonen skal bli et gode for menneskene og vil gjøre Big data forståelig gjennom egen utviklet teknologi. Foto: Mona Sprenger

Vil gjøre kunstig intelligens forståelig for folk

Vi mennesker legger til rette for at maskiner skal bli selvlærende. Maskiner med kunstig intelligens utvikler «atferd» basert på tolkning av data. Men hvordan de lærer opp seg selv, vet vi mindre om. Professor Harald Martens står bak oppstartsselskapet Idletechs. Firmaet skal utvikle en teknologi som skal gjøre kunstig intelligens mer forståelig for oss mennesker.

Kunstig intelligens er her allerede for fullt. Du tenker kanskje ikke over det, men når du bruker Googles G-mail eller Apples Siri, så bruker du kunstig intelligens. Ansiktsgjenkjenning i fotoprogram er også blitt hyllevare.

Maskiner kan nå lære å høre, snakke, se, lese og gi prognoser. Matematiske og statistiske metoder – sammen med store mengder data og regnekraft, gjør at maskinene kan bli selvlærende. Den utvikler «atferd» basert på tolkning av data.  Vi snakker da gjerne om maskinlæring.

– For rask teknologisk utvikling

Det kan virke litt skummelt at datamaskiner lærer å forbedre seg selv. Det er jo nettopp dette vi har sett i science fiction-filmene, at roboter overtar verdensherredømmet. Har vi egentlig kontroll på den kunstige intelligensen vi skaper?

– Det er problematisk når maskinene spytter ut en fasit som vi verken forstår eller kan kvalitetssikre, mener Harald Martens. Han er professor II ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk og gründer av Idletechs.

Maskiner kan nå lære å høre, snakke, se, lese og gi prognoser.

Martens mener at den teknologiske utviklingen nå går mye raskere enn vi klarer å håndtere.

– Det er ingen tjent med. Datarevolusjonen skal være et gode for menneskene. Den vil være et onde, hvis vi blir fremmedgjorte, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Klarer vi håndtere den teknologiske utviklingen?  Illfoto: NTB scanpix

I snart femti år har matematikk, statistikk og store mengder data vært Harald Martens fagområde i akademia. Nå vil han gi noe tilbake til samfunnet, gjennom oppstartbedriften Idletechs.

Idletechs sin teknologi gjør det mulig automatisk å analysere store strømmer av tekniske måledata i sanntid, slik at man kan oppdage nye sammenhenger og tolke hvilke årsaker som ligger bak.

Teknologien i den nye bedriften er basert på over 200 vitenskapelige publikasjoner og flere bøker som Martens har skrevet.

En flom av data

Aldri før har menneskeheten produsert mer data. Datamengden øker hele tiden gjennom at stadig flere sensorer kobles til nettet. Bedrifter må i dag håndtere 1000 ganger mer data enn de gjorde for 10 år siden. Og disse dataene blir analysert: Ukjent mønstre og sammenhenger avdekkes av systemer med kunstig intelligens.

– Selv om de aller fleste har liten interesse av hvordan for eksempel bremsene på ens bil fungerer, er det en stor trygghet at det er noensom vet det.

– Det er svært krevende å omsette denne potensielt verdifulle informasjonen til brukbare og tolkbare resultater. Svarene som gis kan i mange tilfeller være riktige, men slett ikke alltid, og vi som brukere har ingen mulighet til å forstå hvorfor dette er tilfelle.

Han peker på at dette er uheldig.

– Selv om de aller fleste har liten interesse av hvordan for eksempel bremsene på ens bil fungerer, er det en stor trygghet at det er noen som vet det. Det er betenkelig dersom viktige beslutninger tas av systemer med kunstig intelligens med regler som ingen forstår årsakene til.

Beste kommersielle Copernicus-idé

Teknologien til Idletechs skal bli testet ut på maskineri om bord på skip, på kritiske komponenter i vindturbiner og i smelteverksindustrien. Andre aktuelle markeder er miljøovervåkning, oppdrett og havbruk.

Saken fortsetter under bildet.

Martens mener at den teknologiske utviklingen nå går mye raskere enn vi klarer å håndtere. – Det er ingen tjent med. Datarevolusjonen skal være et gode for menneskene. Den vil være et onde, hvis vi blir fremmedgjorte, sier han.Illfoto: NTB scanpix

– Denne teknologien gjør at fagarbeidere i ulike industrier og fagområder kan få oversikt over store datamengder, og samtidig gå inn bak resultatene og se hvilke data som fører til resultatene. Folk vil ikke bli overveldet av datamengden, for systemet trekker ut essensen og presenterer dette på en intuitiv måte. Vårt mål er å gjøre gode fagarbeidere til enda bedre fagarbeidere, sier Martens.  

Martens mener teknologien er relevant for mange, så vel på land, til havs og i luften, som ute i verdensrommet.

– Idletechs fikk i år Norsk Romsenters pris: Beste kommersielle Copernicus-idé for vårt analyseverktøy for tolkning av inSAR-høydemålingsdata.

Drømmer om å lytte til en smelteovn som en geolog

Selskapet er i første omgang opptatt av store sensorsystemer med ”evigvarende” strømmer av mangekanals måledata. Som for eksempel fra termiske videokameraer, hyperspektrale kamera (kamera med ekstremt fargesyn) og vibrasjonssensorer.

– Målet er å oppdage unormal varmgang med en gang det skjer. Jeg drømmer om å kunne ha teknologi så vi kan lytte til en smelteovn, på samme måte som en geolog lytter til brumming i jordkloden etter et jordskjelv. Om to til tre år skal vi ha denne teknologien på beina, mener Martens.

– Trondheimsmiljøet kan hevde seg

Over hele verden investeres det milliarder av kroner i utvikling av kunstig intelligens. I front ligger teknologi-gigantene i USA: Facebook, Google, Apple og Amazon. Martens mener at det er ingen grunn til at Trondheim ikke skal kunne hevde seg i denne beinharde konkurransen.

– Vi har pågangsmot, teknisk miljø og kompetente investorer. Dette er forutsetninger som gjør at vi kan gjøre fundamentale nye ting i Trondheimsmiljøet.

Professoren viser til at Idletechs er et knoppskudd fra Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

– NTNU har en ambisiøs satsing på Big Data Cybernetics. Vi har nå er blitt fem professorer og en førsteamanuensis som skal bringe sammen fagkompetansene kybernetikk, kjemometri, fysikk og maskinlæring. Vi ser at interessen for fagområdet Big Data Cybernetics er økende, også blant studentene.

Vil bli mindre bruk for ufaglærte

– Det er en generell enighet om at maskinlære og robotteknikk vil endre nesten alle former for arbeidsliv. Det store spørsmålet er: Vil det bli jobber igjen til oss mennesker?

– Kunstig intelligens vil erstatte mange arbeidsplasser i mange bransjer, men det vil også bli skapt nye jobber. Trolig vil det bli vanskeligere for ufaglærte å skaffe seg en ny jobb, når de mister den. Behovet for ufaglærte vil bli redusert, spår Martens.

–  I mine yngre dager i næringsmiddelindustrien var jeg tilhenger av å verne arbeidsplasser, men nå ser jeg at dette er en utvikling som ikke lar seg stanse, sier professoren.

Han føyer til:

– Kunstig intelligens er fantastisk og kan brukes til veldig mye rart. Vi kommer til å få selvkjørende biler, noe som vil redusere antallet bilulykker.

– Men et godt råd er å vente litt med å ta den i bruk, inntil teknologien er godt utviklet og testet. Man må regne med at alt ikke fungerer optimalt i starten.