Undervannsdrone for turisme, oppdrettsnæring og ulykker til havs

Blueye kan brukes til alvor og underholdning. Den kartla skader på fregatten “Helge Ingstad”, og den skal vise hurtigrutefarere hvordan det ser ut i havet under skipet. Teknologien har sitt utspring fra NTNU.

Blueye er en undervanndrone med lys og kamera som gir oss mulighet til å undersøke og filme livet i havet uten selv å dykke ned i dypet. Dronen styres med smarttelefon eller nettbrett via en kabel. Dronen kan gå ned til 150 meter.

Etter omfattende testing og utvikling av undervannsdronene i pilotfasen, er de nå sluppet på markedet.

Blant annet benyttet Forsvaret seg av dronen under kartlegging av skadene på fregatten «Helge Ingstad» som havarerte under den store Nato-øvelsen «Trident Juncture» før jul. 

Ved hjelp av dronene kunne de som kontrollerte operasjonen fra overflaten, se og filme skadene innvendig og utvendig.

Før hevingen av fregatten, måtte våpen som var ombord fjernes. Undervannsdronene bidro til å gi sanntid-informasjon, og dermed gi økt sikkerhet og kontroll over operasjonene under vann. 

Satset på hvermannsen

Ideen var å lage en undervannsdrone for folk flest, og ideen oppsto blant dedikerte undervannsentusiaster.

Havet, som dekker om lag 70 prosent av jordas overflate, er kilde til livsviktige ressurser som mat, energi, medisiner – og til to tredjedeler av oksygenet vi puster inn. Men vi mangler mye kunnskap om havet.

Undervannsdronen har truffet oppdrettsnæringen midt i blinken.

Teamet bak gründerbedriften Blueye Robotics mener det blant annet handler om mangel på riktige verktøy. Dette er årsaken til at de vil gjøre det enklere for alle å oppleve og lære om det som skjuler seg under havets overflate.

Traff mange bruksområder

Undervannsdronen, som i utgangspunktet rettet seg mot forbrukermarkedet, har også truffet oppdrettsnæringen midt i blinken. Mange av de 700 forhåndsbestilte dronene skal brukes til å sjekke hvordan det står til med merdene og med laksen som svømmer inne i merdene.

Et annet aktuelt bruksområde er innen søk i forbindelse med ulykker til havs. En undervannsdrone kan være et enkelt verktøy for raskt å kunne søke etter ting eller mennesker, og Redningsselskapet har inngått avtale med Blueye om å prøve ut undervannsdronene.
 
Turisme og opplevelsesnæring er også et aktuelt bruksområde. Hurtigruta har allerede bestilt flere undervannsdroner for å tilby sine passasjerer opplevelser og oppdagelser under vann.

En slik drone vil også gjøre det enklere å sjekke båter, brygger og teiner for skader uten at folk må dykke ned.

Og det vil være mulig å undersøke sjøbunnen i nærområdet ved for eksempel mistanke om forurensning på en langt billigere måte enn hvis man ikke hadde en drone tilgjengelig.

– I tillegg håper vi at den kan bidra til å gi oss mer opplysninger om klima og tilstanden i havet på en enklere og billigere måte enn før, sier daglig leder Erik Dyrkoren, en av  grunnleggerne av Blueye Robotics.  

Her brukes Blueye til å filme et gammelt flyvrak i Trondheimsfjorden: 

Testet på Great Barrier Reef og i Arktis

Selskapet som ble startet i 2015, teller i dag over 20 ansatte.

– Det har gått veldig fort. Den aller første prototypen testet vi i havet kun ti uker etter at vi startet arbeidet, sier Dyrkoren.
 
Da skulle en av medgründerne, Christine Spiten, delta på en seilas over Atlanterhavet fra Senegal til Brazil for å undersøke plastforurensing. Med på ekspedisjonen tok hun med seg den aller første prototypen av Blueye.
 
Christine Spiten ble tidligere i år kåret som en av de 30 mest innflytelsesrike teknologene i Europa under 30 år av det amerikanske tidsskriftet Forbes.
 
Undervannsdronen er også testet ut i kartlegging av forandringene i korallene på Great Barrier Reef i Australia og på forskningsekspedisjoner i Arktis.

Mer enn et teknologiselskap

Mange versjoner senere er nå undervannsdronen klar for å tas i bruk. Selskapet har fokusert på å utvikle god teknologi til en overkommelig pris og skape et produkt som er lett å håndtere både hva angår teknologi og vekt.

Undervannsdronen er også testet ut i kartlegging av forandringene i korallene på Great Barrier Reef i Australia og på forskningsekspedisjoner i Arktis.
 

– Det er mye som skal klaffe, blant annet i forhold til hardware, sier Dyrkoren. Delene produseres i ulike land verden over, og dronen settes sammen i Polen.
 
– Men vi er mye mer enn et teknologiselskap. Vi jobber mye med å skape innhold og skape en visuell innpakning. Derfor har vi jobbet tett sammen med Eggs Design helt fra starten av, forteller Dyrkoren.
 
Det har ført til mange videohistorier på Youtube fra tester som gjøres med dronen. Dette er alt fra testturer i Trondheimsfjorden til ekspedisjoner i Arktis og til Great Barrier Reef i Australia.
 
Også på Facebook kan man følge utvikling og testturer gjennom hyppige oppdateringer.

Nylig sendte Blueye-teamet dronen ned under stålisen på Jonsvatnet i Trondheim:

Entusiasme som motor

En ekstremt viktig motor i selskapet så langt er entusiasmen blant medarbeiderne.
  
– Det aller vanskeligste ligger foran oss faktisk. Det er å finne ut av overgangen fra en oppstartsbedrift med all den entusiasme og arbeidsinnsats som det innebærer, til å bli en bedrift som skal begynne å selge globalt. Og samtidig utvikle en kultur hvor vi tar vare på engasjementet. Et eksempel på noen som har klart dette, er Google. Selskapet regnes som en av verdens beste arbeidsplasser, og tiltrekker seg talenter, sier Dyrkoren.
 
Dronen Blueye har slått godt an på hjemmemarkedet. Selskapet tenker også å satse internasjonalt, men tar ett steg om gangen.

– Vi har luktet på Kina, men det kreves at man er større for å etablere seg der. Men det er et marked som vi tenker på etter hvert, fastslår Erik Dyrkoren.

Spin-off fra NTNU 

– Blueye er et godt eksempel på hva fagmiljøer ved NTNU kan oppnå ved å slå seg sammen og bruke hverandres kompetanse og ferdigheter, sier Dyrkoren.
 
– Det har vært særlig viktig å ha NTNUs Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS) med på laget. De er i verdensklasse på undervannsrobotikk og har eksperter på navigasjonssystemer for denne typen farkoster.

I januar ble Blueye Pioneer testet i høye vanntemperaturer ved Mauritius. Her har korallrevene fått tydelige skaper på grunn av økt vanntemperatur: