Når satellitten blir byggesakkyndig
NTNU‑forskning gir kommuner digitale øyne fra verdensrommet.
Kommunene forventes å ha full kontroll over bygging, terrenginngrep og strandsoner – men har verken tid eller ressurser til å være overalt.
Nå gjør satellitter og kunstig intelligens det mulig å oppdage fysiske endringer nesten i sanntid. Bak løsningen ligger flere års forskning, med viktige bidrag fra NTNU.
Bakgrunnskartet viser situasjonen på bakken ved evicis hovedkontor på Harestua i 2025. Over dette ligger et farget lag som viser arealdekke slik det var i 2018, før det skjedde endringer i noen bygninger i 2019. De ulike fargene i overlaget representerer følgende materialer: Grønn = metall. Blå = åker/gress. Gul = takstein. Rød = telt (et plastbasert komposittmateriale). Brun = ukjent. Illustrasjon: Colourlab, NTNU
Satellittdata og kunstig intelligens
Kjernen i teknologien er satellittdata kombinert med kunstig intelligens. Gjennom EUs Copernicus‑program tar Sentinel‑satellitter jevnlige bilder av hele Norge, både med optiske sensorer og radar. Bildene har en oppløsning ned mot 10 × 10 meter per piksel, og oppdateres med få dagers mellomrom.
Utfordringen har aldri vært datamangel, men å trekke riktig informasjon ut av enorme datamengder. Det er her forskningen kommer inn.
I et flerårig samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor har forskere ved Colourlab ved NTNU i Gjøvik bidratt til å utvikle metoder for endringsdeteksjon, det vil si algoritmer som sammenligner nye satellittdata med historiske data og lærer å skille mellom naturlige variasjoner og faktiske inngrep.
– Vi lærer algoritmene forskjellen på snø som kommer og går, vegetasjon som endrer seg gjennom året og reelle endringer som nye bygg, utfyllinger eller hogst, forklarer seniorforsker Hilda Deborah ved Colourlab.
Systemene er trent spesielt på norske landskap og forhold, slik at de fungerer i kystsoner, skogsområder og tettbygde strøk.
Å se det øyet ikke ser med satellitter
Fra satellitter høyt over jorda kan forskere oppdage endringer som er helt umulige å se fra bakken. Ved hjelp av radarsignaler kan selv ørsmå bevegelser i landskap og bygninger avsløres, lenge før vi mennesker legger merke til dem.
En av metodene som brukes, kalles interferometri. Det er en allerede etablert teknikk som blant annet brukes for å oppdage setninger i grunnen. Metoden måler bitte små forskjeller i radarsignaler over tid, og kan avsløre bevegelser på bare noen få millimeter. Det høres lite ut, men kan være tidlige tegn på framtidige skader.
I dette prosjektet har forskere ved Colourlab særlig vist hvordan satellittdata kan brukes til å følge med på endringer som skjer sakte, nesten umerkelig, i omgivelsene våre. Det gjelder blant annet utfyllinger i strandsonen og riving eller nye bygg som kan identifiseres tidligere enn med tradisjonelle metoder.
– En dag kan det se helt uskyldig ut. Litt senere er det fortsatt vanskelig å legge merke til noe. Men når vi ser utviklingen over uker og måneder samlet, blir det tydelig hva som faktisk har skjedd, forklarer Hilda Deborah.
- Les også: EU-støtte til seks prosjekter
Fra forskningsidé til digital befaring
Resultatet av forskningen og samarbeidet er en tjeneste som kalles digital befaring av firmaet eVici. De har utviklet tjenesten over lang tid og innledet et samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen i 2016/2017. NTNU ble en del av prosjektet i 2022.
Hilda Deborah. Foto: Kai Dragland, NTNU
Bak behovet ligger et reelt kapasitetsproblem. Norske kommuner forvalter store arealer og verdier, men er ofte avhengige av fysiske befaringer, innvendinger fra naboer eller tilfeldige observasjoner for å oppdage ulovlige tiltak. Når endringer oppdages tidlig, blir det også lettere å gripe inn før situasjonen eskalerer. På den måten kan sårbare naturområder og strandsoner kan følges opp systematisk og ikke bare der noen klager.
– Tjenesten er ikke en erstatning for fagkompetanse, men et støtteverktøy. I stedet for å lete etter avvik, får kommunale saksbehandlere et kart med markeringer som viser hvor systemet har registrert endringer, sier Joe Amundsen, teknisk leder i eVici.
Prosjektet har hatt tett dialog med Datatilsynet. Satellittbildenes oppløsning gjør det umulig å identifisere enkeltpersoner, og systemene viser hva som endrer seg, ikke hvem som står bak. Det er forvaltning av arealer kommunen allerede har ansvar for.
Tidlig samfunnsnytte og videre bruk
For forskerne er prosjektet uvanlig fordi samfunnsnytten har kommet tidlig. Løsningen er allerede i bruk i flere kommuner, og i løpet av våren tas den i bruk av 10–12 nye kommuner.
Samtidig videreutvikles teknologien med mer presise algoritmer, blant annet superoppløsning tilpasset norske forhold. Metodene kan også brukes innen landbruk, skog og infrastruktur.
– Dette viser hvordan avansert satellitteknologi og kunstig intelligens kan gå fra teori til praktisk nytte. Når forskningen tas i bruk tidlig, kan vi faktisk påvirke hvordan samfunnet forvalter felles verdier, avslutter Hilda Deborah
Referanse: Identifying land use land cover changes using Sentinel-2 images in the Norwegian context, Conference lecture 2025. , eVici.com
